fbpx Helsesykepleierens bønn før nye koronatiltak: Spar stengte skoler helt til sist! Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleier frykter en ny nedstengning

Ida Bjørnstad er helsesykepleier på Nøtterøy.
VANSKELIG: – Nå har vi erfaring både med hvor vanskelig det var å få tak i elevene under pandemien og hvilke problemer de opplever i etterkant, sier helsesykepleier Ida Bjørnstad på Nøtterøy. Foto: Privat

– Må man, så må man – men spar stengte skoler helt til sist, er helsesykepleier Ida Bjørnstads bønn før nye koronatiltak.

– En litt forlenget juleferie tror jeg vil gå greit for de fleste. Men om elevene møter langvarig stengte skoler og undervisning på Teams etter nyttår, er jeg temmelig sikker på at vi vil se mer psykisk uhelse blant unge som et resultat.

Det sier Ida Bjørnstad, helsesykepleier ved Nøtterøy videregående skole. Hun frykter konsekvensene om det kommer en ny, langvarig nedstengning av skolene.

Sammen med kollega Alice Schlegel fortalte Bjørnstad før helgen til Tønsbergs Blad (TB) [bak betalingsmur] at antallet henvendelser har økt på denne høsten. 

– Eksploderte etter sommeren

Til avisen sier Ida Bjørnstad at mange av de som henvender seg sliter med depresjon, angst, ensomhet og spiseforstyrrelser.

– Det eksploderte etter sommeren, sier hun.

– Det er helt klart at vi nå begynner å se konsekvensene av koronapandemien i form av nedstengning og sosiale restriksjoner, sier Ida Bjørnstad til avisen.

Går i ett

– Nå har vi erfaring både med hvor vanskelig det var å få tak i elevene under pandemien og hvilke problemer de opplever i etterkant, sier Bjørnstad til Sykepleien.

– Det går i ett med elever som trenger å snakke med meg. Behovet har økt markant i høst. Nå har jeg for eksempel ikke mulighet til å ha drop in, slik jeg egentlig ønsker. Elevene må sette seg opp på liste med en til to ukers ventetid for samtale, sier hun.

Spesielt har hun merket seg at flere gutter enn tidligere enten oppsøker henne eller at hun blir involvert via foreldre eller andre.

– Sørg for at vi er rigget til å holde kontakt med de unge

Hun sier hun har forståelse for at det kan komme flere smitteverntiltak, og innser også at skolene kan måtte endre opplegg igjen. Men hun har en bønn:

– Spar stengte skoler helt til slutt. Og kommer vi dit, så sørg for at vi er rigget til å holde kontakten med ungdommene og at vi har et apparat til å ta imot dem som sliter etterpå, sier hun.

Les også:

SSB: 3 av 4 kommuner omdisponerte helsesykepleiere i 2020

Jente bruker stetoskop på kosedyr
OMDISPONERT: Aktivitet ved helsestasjoner ble redusert på flere områder i 2020, ifølge tall fra SSB. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Pandemien bidro til at de fleste norske kommuner i fjor satte helsesykepleiere til koronarelaterte oppgaver, og aktiviteten ved helsestasjonene ble redusert, ifølge SSB.

Helsestasjoner og skolehelsetjenesten rundt om i landet har måttet avse personell til koronaarbeid i forbindelse med pandemien, og flere har uttrykt bekymring over mulige konsekvenser for de mest sårbare blant barn og unge.

Nå viser tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og Statistisk sentralbyrå (SSB) at slik omdisponering av helsesykepleiere har foregått i så mange som 73 prosent av landets kommuner i løpet av 2020.

Redusert aktivitet

Aktiviteten knyttet til helsestasjonene har også blitt redusert på flere områder i 2020, ifølge SSB.

Andelen barn som har fått hjemmebesøk av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst fra føde- eller barselavdeling, gikk for eksempel ned fra 90 prosent i 2019 til 74 prosent i 2020.

Dessuten gikk andelen barn med fullførte 2- og 4-årskonsultasjoner ved helsestasjon ned fra nær 96 prosent i 2019 til 89 prosent i 2020.

Mest omdisponering Oslo og Viken

I Viken fylke ble helsesykepleiere omdisponert i hele 86 prosent av kommunene, mens alle bydeler i Oslo rapporterer at dette har skjedd.

Agder er fylket med minst omdisponeringer. Her oppgir 52 prosent av kommunene at helsesykepleiere har blitt satt til andre oppgaver i pandemiåret.


 

Tallmaterialet spesifiserer ikke når i løpet av året og hvor lenge omdisponeringene har foregått, men allerede 17. april 2020 understreket Helsedirektoratet at tilbudet ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten burde opprettholdes eller gjenopprettes til normal aktivitet.

I mai var fortsatt 6 av 10 helsesykepleiere i koronatjeneste ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien, og også utover høsten ble det rapportert om omdisponeringer.

Vanligst i større kommuner

Kommunene har også omdisponert annet helsepersonell, men i langt mindre grad, viser tallene fra KOSTRA/SSB.

9 prosent avga jordmødre og 26 prosent omdisponerte annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som andre sykepleiere, fysioterapeuter, helsesekretærer, leger og ergoterapeuter.

Tallene viser at omdisponering har vært langt vanligere i større kommuner enn i mindre.

Blant kommuner med under 2000 innbyggere var det 54 prosent som omdisponerte personellet sitt ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I kommunegruppene med 5000 eller flere innbyggere lå andelen på rundt 90 prosent.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.