– Psykotiske pasienter med økt voldsrisiko kan få bedre helsehjelp

I dag, onsdag, la Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) frem rapporten: Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand? 

Webinar

Ukoms direktør, Pål Iden, presenterte innholdet på et webinar.

– Denne høsten har det skjedd flere episoder hvor psykisk syke har vært ansvarlige for voldsutøvelse i det offentlige rom. Det gjør rapporten vi nå legger frem sørgelig aktuell, sier Iden.

Selv om Ukom har innhentet dokumenter i flere drapssaker begått av psykisk syke, valgte de å ta utgangspunkt i en spesiell sak.

Les også: Vil at andre skal lære av familiens drapshistorie

Gjerningsmannen «Frank»

Saken Ukom har valgt å se spesielt på, er kort oppsummert som følger:

«Frank» pågripes etter å ha begått drap på et tilfeldig offer på offentlig sted. Han har i lengre tid hatt en psykotisk tilstand. 

Før drapet var mannen domfelt en rekke ganger, blant annet for vold og trusler. Helsetjenesten og politiet hadde lenge sett på ham som en farlig person.

Et drøyt år før drapshandlingen satt «Frank» i varetektsfengsel, siktet for en annen alvorlig voldshandling. Han var psykotisk og ble derfor overført til sykehus. Straffesaken ble henlagt, og «Frank» ble skrevet ut fra det psykiske helsevernet.

Bedre samhandling må til

Hovedkonklusjonen i rapporen er at tettere samhandling kan hindre at pasienter med psykose begår drap.

– Psykotiske pasienter med økt voldsrisiko kan få bedre helsehjelp. Enkle regler som ser ut til å ha gått i glemmeboken, bør tas i bruk. Da kan også samfunnsvernet bli bedre, sier Iden.

Ukoms samfunnsoppdrag er først og fremst å finne ut om det finnes likhetstrekk rundt uønskede hendelser og om det er mulig å innføre tiltak som gjør at slike hendelser ikke skjer igjen.

– Felles for sakene vi har sett på, er at når vi ser på all informasjon som finnes rundt pasienten, danner det seg et bilde om at dette er en varslet katastrofe. Det gir en indikasjon om at systemet vi har i dag ikke fanger opp de sykeste og mest sårbare pasientene som trenger helsehjelp, sier Iden.

Voldsrisikovurdering

Pål Iden understreker at hvor viktig det er å gjøre en grundig voldsrisikovurdering av pasientene.

– Psykisk helsevern bør hente inn rapporter fra politiet slik at de ikke bare kartlegger et øyeblikksbilde, men får med historikken til pasienten. Da vil det bli lettere å se hva er det som utløser voldelige episoder. Det vil også gjøre det lettere å tilby pasienten riktig hjelp – både i dårlige perioder, og i bedre perioder, sa Iden.

Han la til at psykisk syke som utøver vold er en ekstremt liten gruppe, og at det er svært syke mennesker som trenger hjelp.

– Når slike ting skjer er det en katastrofe for alle involverte, sier han.

«Hvis vi hadde gjort det (voldsrisikovurdering) den gangen, så ville vi kunne pekt på flere faktorer ved han som peker i retning at det er mye med hans livssituasjon og helsesituasjon som peker på at han har et høyt voldsrisikopotensial og kan bli veldig farlig.»
LIS-legen på sikkerhetsposten hvor «Frank» var innlagt

Politiet bør be om innleggelsesbegjæring

Iden snakket mye om utfordringene knyttet til samhandlingen mellom politi og helsevesen. 

– Politiet kan sitte på opplysninger som kunne vært nyttig for helsevesenet å vite om og omvendt. Alle etater som skal samhandle må aktivt innhente opplysninger som ligger i skjæringspunktet mellom etatene for at helhetsbildet rundt pasienten skal bli tydelig, sier Iden.

Han mener dette ikke gjøres i god nok grad i dag, men at det finnes verktøy i dagens regelverk.

– Politiet får kjennskap til personer som de mener trenger å være innlagt og som ikke søker hjelp på egen hånd. Da bør de begjære personen tvangsinnlagt på sykehus. En innleggelsesbegjæring gir politiet rett til å få opplysninger samt uttale- og klagerett knyttet til innleggelse og utskriving av pasienten, sier han.

Reglene må bli klarere

Iden trakk også frem at det i dag er uklart hvilke regler som gjelder for pasienter som er i varetektssurrogat på sykehus i stedet for i ordinært varetektsfengsel.

– Dette er problematisk både for pasientens rettssikkerhet og sykehusets muligheter til å gi god medisinsk behandling, sier han og råder derfor Helsedirektoratet om å gjøre reglene tydeligere, sier han. 

Iden sier at dersom en pasient med psykose kan tenkes å ha økt voldsrisiko, bør det psykiske helsevernet foreta en systematisk voldsrisikovurdering.

– Helsepersonell bør bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte i sine vurderinger. Dette kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold, sier han. 

Ukom foreslår derfor at Helsedirektoratet sammen med Politidirektoratet ser på regelverket rundt dette.