fbpx Disse kommunene vil ta imot ukrainske flyktninger Hopp til hovedinnhold

Disse kommunene vil ta imot ukrainske flyktninger

FARVEL: Stanislav (40) sier farvel til sønnen David (2) og kona Anna (35) på togstasjonen i Kyiv i Ukraina, den 3. mars i år. Toget er på vei til Lviv. Faren blir igjen. Foto: NTB/AP Photo/Emilio Morenatti

Over 300 kommuner har sagt de vil ta imot ukrainske flyktninger. Sju har sagt nei og 48 har ikke svart. I kartet under kan du se hvor mange flyktninger din kommune sier de vil ta imot.

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som har undersøkt hvor villige kommunene er til å ta imot flyktninger fra okkupasjonskrigen i Ukraina.

Oversikt viser kommunenes tilbakemeldinger på IMDis spørreundersøkelse om bosettingskapasitet. Per mandag 14. mars hadde 308 kommuner svart.

Kartinformasjonen er et estimat og et øyeblikksbilde fra begynnelsen av mars.

Blant kommunene som ikke har svart finner vi noen større som Bærum, Skien og Arendal.

21 690 plasser

Totalt har de nær 300 kommunene sagt de har plass til 21 690 flyktninger. Oslo har meldt inn flest med 2000. Bergen 1000, Indre Østfold 600, Tromsø 550, Kristiansand 500 og Trondheim 300. 

22 kommuner sier de vil ta imot 200 eller flere flyktninger. 35 vil ta imot fra 100 til 200. 80 kommuner sier de har kapasitet fra 50 opp til 100.

30 kommuner har meldt inn at de har plass til fra fem til 30 flyktninger.

Disse har sagt nei

Kommunene som har sagt nei til flyktninger er Gjemnes, Hemsedal, Kautokeino, Lurøy, Marker, Osen og Sør-Varanger.

IMDI sier situasjonen med ankomster av krigsflyktninger endrer seg raskt, og fordeling av flyktninger til Norge er ikke fastsatt på europeisk nivå.

Det samlede behovet for bosetting for inneværende år er fremdeles uavklart. IMDI kommer tilbake med mer informasjon når forhold rundt prognoser, anmodning og praksis er mer avklart.

Les også:

Korona og omgangssyke ved ankomstsenter: – Tallene på flyktninger er konstant de høyeste siden 2015

Teltleir
ANKOMSTMOTTAK: Flere tusen kvadratmeter er dekket med telt som er fylt med køysenger til omlag 1000 flyktninger. (Arkivfoto) Foto: Berit Roald / NTB

Nasjonalt ankomstsenter er i beredskapssituasjon og UDI sentralt har satt krisestab. Helseavdelingen har travle dager, og på toppen har det brutt ut omgangssyke ved senteret.

Nasjonalt ankomstsenter i Råde tar imot rekordmange flyktninger om dagen. Årsaken er selvsagt krigen i Ukraina. 

Om Nasjonalt ankomstsenter

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har det overordnede ansvaret for Ankomstsenteret. De fleste offentlige etater og organisasjoner som er involvert i asylprosessen er representert her: Kommunehelsetjenesten i Råde kommune, Politiets utlendingsenhet, Sykehuset Østfold, Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Røde Kors og Nokas.

Mangler medisiner

Helseavdelingen er i likhet med de andre aktørene ved ankomstsenteret, under stort press. UDI har derfor «skjermet» de ansatte og flyktningene ved senteret. UDI sentralt har satt krisestab og pressen får ikke komme på besøk.

Sarah Frandsen Gran er kommuneoverlege i Råde kommune, og har daglig kontakt med sykepleier og avdelingsleder for helseavdelingen ved ankomstsenteret, Lena Hammersborg Harbo. Hun har ikke tid å snakke med Sykepleien, men kommuneoverlegen stiller opp.

– Hvilke helsebehov har de ukrainske flyktningene?

– De har mest øyeblikkelig behov for å få tak i sine faste medisiner som i mange tilfeller er brukt opp siden de forlot hjemmene sine. Noen få har vært i pågående behandling mot kreft eller nyresvikt, og må henvises til spesialisthelsetjenesten, svarer Gran i en e-post til Sykepleien.

De vanligste oppgavene Helseavdelingen utfører er ifølge Gran typiske fastlege- og legevaktoppgaver, tuberkulosescreening og veiledning til koronasyke.

Sluttet å screene for korona

– Koronatester dere flyktningene? 

– Vi har screenet for korona ved ankomst frem til 10. mars. Vi fant rundt 30 positive med den fremgangsmåten. Disse fikk bo i egne brakker. Etter råd fra FHI har vi sluttet å screene, og tester nå bare på klinisk indikasjon, forteller Gran.

Mottakssenteret kan tilby husrom i opptil tre uker før de sendes videre til mer permanente boløsninger.

– Ifølge UDI blir de ukrainske flyktningene ved senteret i 3–5 dager, sier kommuneoverlegen.

Omgangssyke

– Hva er sykepleiernes viktigste jobb overfor flyktningene?

– Sykepleierne tilbyr helsehjelp og triagerer de som trenger legehjelp. Mye tid har gått med til koronatesting, sier Gran og legger til:

– Dessverre har det brutt ut omgangssyke på ankomstsenteret. Dette er vanskelig å monitorere og utbruddet lar seg bare begrense av færre nærkontakter, god håndhygiene og forsterket renhold.

Har ikke full oversikt

Det er UDI som har det overordnede ansvaret for Nasjonalt ankomstsenter. Presserådgiver i UDI, Marte Brørby, opplyser til Sykepleien at tallene på de som bor på Nasjonalt ankomstsenter varierer fra dag til dag.

– Det som er sikkert, er at tallene er konstant de høyeste siden 2015. Vi var forrige uke opp i et belegg på 800. På søndag, 13. mars, ankom det for eksempel 127 flyktninger, 149 reiste ut, og belegget var ved midnatt 617 personer.

Hun sier dette illustrerer flyten ved senteret på en god måte.

– Den har siste uken ligget litt høyere. Vi har egne tall for ukrainere, men de endres stadig. Det absolutte flertall av de som kommer nå, er ukrainere. Det kommer mange kvinner og barn, men også en del eldre etter hvert, sier Brørby.

Har ikke plikt til å melde seg

Ukrainske borgere med biometrisk pass er visumfrie til Norge. Det betyr at de ikke har plikt til å melde seg for norske myndigheter for å oppholde seg i Norge.

– Dersom de ønsker beskyttelse og rettigheter som følger med dette, må de registre søknad om beskyttelse, sier Brørby.

UDI har opprettet egne sider med informasjon for ukrainske flyktninger som oppdateres jevnlig.

Ettersom det ikke er noen plikt for ukrainske flyktninger å registrere seg betyr det at UDI per i dag ikke har fullstendig oversikt over hvor mange ukrainske borgere som befinner seg i Norge.

– De som har et sted å bo, for eksempel hos venner, familie eller annet nettverk, kan de bli værende der inntil vi legger ut annen informasjon. Fra onsdag 16. mars kan asylsøkere registrere seg flere steder i landet ved utvalgte politistasjoner, opplyser Brørby.

Personer som har reist inn i Norge på biometrisk pass, og som bor hos venner eller familie, kan bli her i inntil tre måneder uten å registrere seg.

UDI oppdaterer fortløpende informasjon her.

Kan være smart å registrere seg

UDI sier at Ukrainere som er i Norge på besøksvisum, kan fortsette å oppholde seg lovlig i Norge selv om de har vært her i mer enn 90 dager.

– Men om de ikke søker beskyttelse eller annen oppholdstillatelse, har de imidlertid ikke rettighetene som en oppholdstillatelse gir – som for eksempel rett til helsehjelp, sier hun.

– Har UDI noen prognoser på hvor mange flyktninger som kan komme de neste ukene?

– Vi har ikke noe estimat for dette nå. Det er stor usikkerhet knyttet til antall ankomster. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.