fbpx Amputerte lemmer og multitraumer: – Det er mange unge mennesker med krigsskader Hopp til hovedinnhold
Ukraina

Amputerte lemmer og multitraumer: – Det er mange unge mennesker med krigsskader

– Behovet for rehabilitering av unge i Ukraina vil bli skremmende stort, sier sykepleier Kirsten Sæther. Hun leder samarbeidet Sunnaas sykehus har med tre sykehus i Ukraina.

– Det er mange unge mennesker med krigsskader. Behovet for rehabilitering eskalerer, sier Kirsten Sæther, som er samhandlingssjef på Sunnaas sykehus.

Sykehusene prøver å drive så normalt de kan, selv om mange ansatte deltar i motstandsarbeidet, forteller Sæther.

Mangler fagfolk på sykehuset

– Helsepersonell melder seg inn i lokale motstandsgrupper som hjelper folk, for eksempel med vannforsyning. Derfor mangler det fagfolk på sykehuset.

En av Sæthers kontakter har nettopp vært i begravelsene til tre som deltok i motstandsgrupper. De var henholdsvis 22, 23 og 24 år.

– De ble drept etter et angrep av russere, sier Sæther, som er i hyppig dialog med kolleger i Ukraina.

Fakta
Sunnaas sykehus og Ukraina:

Sunnaas sykehus samarbeider med ukrainske helsemyndigheter om:

• Rehabilitering til barn

• Rehabilitering til pasienter med hjerneslag

Samarbeidet startet i 2018 på initiativ fra Helsedepartementet.

Gjelder sykehus i Lviv og Bila Tserkva og det nasjonale barnesykehuset Ohmatdyt i Kyiv.

Ryggmargsskader og multitraumer

– Hvilke krigsskader ser de nå på sykehusene?

– Brannskader. Amputasjoner. Hjerneskader, både milde hjernerystelser og mer alvorlige. Ryggmargsskader, multitraumer.

– Og mange av de skadde er unge?

– Ja. Studenter er plutselig blitt soldater. Blant de sivile pasientene er det mye barn, kvinner og eldre.

(Saken fortsetter under bildet.)

Kirsten Sæther, sykepleier, samhandlingssjef, Sunnaas sykehus

Sæther viser til at ute i helsetjenestene er mangelen på medisiner og utstyr en utfordring.

– Mennesker med kroniske sykdommer, som diabetes, kols og nevrologiske tilstander blir nedprioritert.

– Får de ikke tømt blæren, dør de

– Hvordan skal helsevesenet klare å rehabilitere så mange?

– Det er en stor oppgave, men de må bruke de lokalene og det utstyret de har, sier Sæther.

Men selv elementært utstyr kan mangle:

– Ryggmargsskadde får blærelammelser. Uten kateter får de ikke tømt blæren. Da dør de, sier Sæther.

– Noe som er kritisk under våre forhold, kan bety død for andre. Vi tenker ikke dette som dødelig, men hvis ikke hjelpen er der med en gang, så blir utfallet fatalt.

Signalene fra hjernen når ikke frem

– Hvorfor får de ikke tømt blæren?

– Det går nerver ut fra ryggmargen. Ved brudd vil ikke signalene fra hjernen nå ut dit de skal.

Funksjonene i blære og tarm styres langt nede i ryggraden.

– Ved lammelser skjer ikke de autonome refleksene for naturlige funksjoner som det å gå på do. En del av rehabiliteringen er å få dette til å fungere.

– Krigsskader er ofte kompliserte?

– Ja, vi har jo sett fæle bilder av folk som er truffet av granater som er fylt med spiker.

(Saken fortsetter under bildet.)

Åpnet rehabiliteringsavdeling i krigstid

Sykehuset i byen Bila Tserkva, som ligger åtte mil sør for Kyiv, klarte i april å åpne en ny rehabiliteringsavdeling. De klarte også å skaffe nytt utstyr. Nå prøver de å ansette folk.

– De jobber under press. De får krigsskadde pasienter, både soldater og sivile, sier Kirsten Sæther.

I Kyiv-området er det rolig nå, men barnesykehuset Ohmatdyt har opprettet akuttmottak og tar nå også imot voksne pasienter.

Les også: Sykepleier i Kyiv: – Vi ser hvor traumatiserte pasientene er

Det er Donetsk og Luhansk i øst som nå er under harde angrep.

– De skadde sendes vestover, der de kan få rehabilitering. Myndighetene jobber for å få et nasjonalt senter for dem med ryggmargsskader og traumatiske hjerneskader, sier Kirsten Sæther.

President Zelenskyj ba Norge om hjelp

Da president Volodymyr Zelenskyj talte til Stortinget 30. mars, fulgte Sæther nøye med. Hun bet seg merke i at han ikke bare ville ha kuler og krutt:

– Han ba også om hjelp til rehabilitering, sier hun.

Tradisjonelt har ukrainerne og andre østeuropeere drevet med såkalt passiv rehabilitering. Det vil si massasje og elektrisk stimulering.

Helsesamarbeidet mellom Norge og Ukraina dreier seg om tre komponenter:

  • Fysisk rehabilitering
  • Mental helse
  • Oppbygging av et folkehelseinstitutt

Ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Ahus sitt sorgstøttesenter og Folkehelseinstituttet er med i samarbeidet.

– Disse er eksperter på å håndtere kriser, så når krigen kom, passet jo det bra, sier Sæther.

(Saken fortsetter under bildet.)

Lager enkle instrukser for frivillige

Sæther har vært i Ukraina sju ganger. Under koronapandemien ble det videoundervisning, men i desember 2021 kom hun seg av gårde:

– Da var vi glade for å være i Ukraina igjen sammen med de lokale fagfolkene, sier hun.

Så kom krigen, og de er tilbake til videoundervisning igjen.

– Men vi ser at vi nå må lage enklere instruksjoner fordi sykehusene har flere frivillige som deltar i arbeidet. Med enkle instruksjoner på ukrainsk kan vi sikre pasientene i en kritisk fase.

Vil unngå sengeleiets komplikasjoner

En slik instruks kan for eksempel handle om leiring av pasienter med ryggmargsskade.

– Et av våre budskap er å mobilisere pasientene tidlig, og unngå det vi kaller sengeleiets komplikasjoner. Dette er relativt nytt for ukrainsk helsetjeneste hvor passiv ivaretakelse dominerer, sier Kirsten Sæther.

Nye på sykehus: Fysio- og ergoterapeuter

Det er nytt at fysioterapeuter og ergoterapeuter jobber på sykehus i Ukraina.

– Fysioterapi har vært en sportsutdanning, men er nå lagt om og godkjent som helseprofesjon. I 2020 ble de godkjente for å jobbe i sykehus, forteller Sæther. Ergoterapeutene er ny også som yrkesgruppe.

– I 2018 var det én ergoterapeut i landet med 42 millioner innbyggere, opplyser Sæther.

Utdanningen av de to profesjonene har ett felles år før de deler seg.

– Gradvis blir dette tilgjengelige fagpersoner for helsetjenesten.

– Sykepleierne har lengst vei å gå

Sykepleiere har ikke bachelorutdanning ennå, men den er under utvikling.

– Sykepleierne er jo de som sikrer rehabilitering hele døgnet. Tradisjonelt tenker ikke de tverrfaglighet.

Det er lettere å få til med fysio- og ergoterapeutene, som ikke trenger å jobbe etter gamle tradisjoner.

– Hvordan jobber de tverrfaglig nå?

– De mobiliserer tidlig, klargjør pasientens mål og kartlegger med et felles system, sier Sæther.

Det vil si Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse (ICF),

– Å legge om tjenesten tar tid. Sykepleierne har den lengste veien å gå, sier Sæther.

(Saken fortsetter under bildet.)

Krigsveteraner har egen helsetjeneste

Sæther viser til at Ukraina har en egen helsetjeneste for krigsveteraner:

– Det har jo vært krig i landet siden 2014. Det er for eksempel et eget sykehus for soldater.

Dette sykehuset har spurt om Norge kan bygge opp rehabilitering til soldatene, ifølge Sæther.

– Vi vet jo at pasienter med store alvorlige skader kan komme tilbake og fungere godt med riktig hjelp.

15-åring med hjerneslag

Små pasientrom med senger tett i tett. Rommene fylt med barn og foreldre. Et nedslitt sykehus.

Slik var det da Sæther og en sykepleierkollega kom til barnesykehuset i Kyiv for første gang. Det var høsten 2018.

En 15-åring som hadde fått hjerneslag, hadde ligget i sengen i tre uker. Han hadde fått kontrakturer og lå i fosterstilling med hendene innover.

– Vi visste at hadde han vært hos oss, ville han vært oppe og gått.

– Og nå var det for sent?

– Tja. Etter hjerneslag er det et tidlig vindu med stort potensial for funksjonsbedring. Å bruke kroppen da betyr veldig mye for videre utvikling, sier Sæther.

– «Herlighet», tenkte vi, «vi må vise hvordan de skal drive rehabilitering!»

(Saken fortsetter under faktaboksen.)

Fakta
Sunnaas sykehus
  • Gir høyspesialisert rehabilitering til mennesker utsatt for alvorlig sykdom eller skade.
  • Størst i Norge innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
  • Ligger i Nesodden kommune utenfor Oslo.

– En øyeåpner for nevrokirurgen

I januar 2019 kom et rehabiliteringsteam med leger, fysio- og ergoterapeuter til Sunnaas.

– Det ble en øyeåpner for nevrokirurgen. Hans pasienter skulle få rehabilitering!

Da Sæther var tilbake i Kyiv i mai samme år, fikk pasientene trene og gå og bevege seg.

– Det var jo ikke fordi de ikke ville gi behandling, men de hadde ikke kunnskapen.

I 2020 flyttet barnesykehuset inn i et nytt flott bygg.

«Hvordan skal man behandle en stump?»

– Opplever dere at dere kan hjelpe i krigen?

– Vi er veldig velkomne, og det er jo en gryende kunnskap om rehabilitering, sier Sæther.

Mange krigsskader ender med amputasjoner.

– Da blir det behov for ny kompetanse om ortoser og proteser.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det er ingen utdanning for ortopediske ingeniører i Ukraina i dag.

– Dette er også en kunnskap som må bygges opp. Hvordan skal man behandle en stump, som vi kaller det. Behovene er store og mangfoldige, sier Sæther.

Krever areal for rehabilitering

– Ukraina er i gang med en stor helsereform, som inkluderer rehabilitering, sier hun.

I 2021 vedtok parlamentet en lov som innebærer rett til rehabilitering etter kunnskapsbaserte metoder.

– Når myndighetene tegner avtaler med sykehusene, legger de inn krav om fysioterapeuter og ergoterapeuter og areal for rehabilitering, sier Kirsten Sæther.

– Det er spennende at de får det til nå, til tross for krigen.

Den yngste var en måned, den eldste 83 år

Allerede på krigens første dag opprettet barnesykehuset Ohmatdyt en ny døgnåpen legevakt for sårede i alle aldre.

Pasienter kommer til Ohmatdyt fra ulike regioner i Ukraina.

Den yngste pasienten de har tatt imot, var bare en måned gammel, den eldste var 83 år gammel, ifølge facebooksiden til sykehuset i Kyiv.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse