fbpx Ledelse og helsesykepleie topper ønskelisten for videreutdanning Hopp til hovedinnhold

Spørreundersøkelse: Ledelse og helsesykepleie topper ønskelisten for videreutdanning

bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
VIKTIG NØKKEL: Over 28 prosent ønsker videreutdanning i ledelse, noe forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen bifaller: – Lederkompetanse er en viktig nøkkel for den tjenesteutviklingen som må skje, og ikke minst for å beholde, rekruttere og mobilisere helsepersonell, sier hun. (Foto: Marit Fonn)

Ledelse og helsesykepleie ligger på topp når sykepleiere ønsker seg en videreutdanning. Men den store mangelvaren jordmor er langt nede på ønskelista, viser NSFs medlemsundersøkelse.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har spurt medlemmene sine om utdanning i en ny medlemsundersøkelse.

De fleste har videreutdanning: Seks av ti har det, mens fire av ti har kun bachelorgrad.

NSFs medlemsundersøkelse 2022

85 230 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF) som står i jobb fikk tilsendt undersøkelsen (ikke studenter eller pensjonister).

17 347 har svart, en svarprosent på 20 prosent.

De fleste har videreutdanning uten mastergrad

  • Nesten halvparten (46 prosent) av sykepleierne i undersøkelsen har videreutdanning uten mastergrad.
  • 11 prosent har mastergrad.
  • 2 prosent har annen videreutdanning
  • 1 prosent har PhD (doktorgrad).

De fleste med kun bachelor ønsker videreutdanning uten master

Hvis forholdene ligger til rette for det, ønsker over halvparten (57 prosent) av dem med kun bachelorutdanning (40 prosent av deltakerne i undersøkelsen) å ta videreutdanning.

Det er fordelt slik:

  • 31 prosent ønsker videreutdanning uten mastergrad.
  • 25 prosent ønsker mastergrad.
  • 0,6 prosent ønsker PhD.

– Alle skal ikke ha master

NSF har lenge snakket varmt for mastergrads- og doktorgradsutdanning fremfor kortere videreutdanninger. Sykepleien spør derfor NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om hva hun tenker om at ikke flere vil ha mastergrad eller doktorgrad.

– Alle skal ikke ha master og enda færre skal ha doktorgrad, sier hun og fortsetter:

– De aller fleste sykepleiere skal jobbe klinisk som sykepleiere med sin bachelor, mens vi trenger noen til å bli lærere på sykepleierutdanningene. Noen skal bli forskere, slik som meg, og ytterligere andre må fylle spesialiserte, kliniske ekspertroller som barn, anestesi, intensiv, AKS, psykisk helse og rusavhengighet, helsesykepleie, kreft og operasjon blant annet. Det er stor mangel også på denne livsnødvendige spesialistkompetansen.

Dette ønsker sykepleierne videreutdanning i:

Spørsmålet ble stilt til alle de 7439 sykepleierne som sa de ønsket videreutdanning, uavhengig av hvilken utdanning de hadde fra før. De kunne krysse av for flere utdanninger.

– Tydelig utfordring til spesialisthelsetjenesten

– Hva tenker du når du ser sykepleiernes ønsker, Larsen?

– Det som slår meg først, er at de spesialutdanninger som treffer kommunehelsetjenestens behov skårer godt. Det er jo veldig bra for den delen av helsetjenesten som fremover virkelig trenger spesialistene i sykepleie.

– På den annen siden synliggjør undersøkelsen en tydelig utfordring til spesialisthelsetjenesten. Det er ikke en selvfølge at sykepleiere i samme grad vil velge spesialutdanninger som arbeidsgiverne og tjenestene har behov for.

Turnusjobber ikke på topp

Undersøkelsen viser mer: De to videreutdanningene som ligger på topp (ledelse med over 28 prosent og helsesykepleier med knapt 21 prosent), er begge videreutdanninger som vanligvis ikke medfører turnusarbeid.

– Jeg utelukker ikke at det kan være en sammenheng, sier Larsen og forklarer:

– Undersøkelsen viser jo ellers at belastningen må ned og lønna må opp. Når det er sagt, er dette to veldig viktige utdanninger. Ikke minst er behovet for ledere med formalisert utdanning både på fag og ledelse nødvendig både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Lederrollen og lederkompetanse er en viktig nøkkel for den tjenesteutviklingen som må skje, og ikke minst for å beholde, rekruttere og mobilisere helsepersonell.

Videre peker forbundslederen på en Sintef-rapport fra desember 2020 som slo fast at målt opp mot Helsedirektoratets bemanningsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, så skulle det vært over 5 600 årsverk for helsesykepleiere i Norge.

– Forskerne fant ut at det reelle antallet var under 3 600, sier Larsen.

Jordmor langt nede på lista

Knapt 9 prosent av dem som ønsker videreutdanning velger seg jordmor.

– Det er litt overraskende at de er så langt nede på lista, sier Larsen og fortsetter:

– Men utfordringene i tjenesten er særdeles store, og det har vel mange fått med seg. Så her må det gjøres grep som både rekrutterer og ikke minst beholder jordmødre i tjenesten. Det er viktig for jordmødre, men det er også viktig for beredskap, og muligheten for kvinner, barn og folk i alle aldre til å bo i hele landet.

Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, leder i Jordmorforbundet
LITE POPULÆRT MED JORDMOR: Jormorutdanning havner langt ned på ønskelista til sykepleierne. – Tøff arbeidshverdag for jordmødre spiller nok inn i svarene, sier leder for Jordmorforbundet i NSF, Hanne Charlotte Schjelderup. Foto: Norsk Sykepleierforbund

I Sykepleien i november i fjor sa leder Jordmorforbundet i NSF, Hanne Charlotte Schjelderup:

«Jeg vil jobbe for at det opprettes utdanningsstillinger på alle avdelinger med jordmormangel og doble utdanningskapasitet for å rekruttere og beholde jordmødrene i fødselsomsorgen».

Nå utdannes rundt 120–140 jordmødre årlig.

– Hvordan går det med å doble utdanningskapasiteten?

– I tråd med Jordmorforbundets innspill, har vi i samarbeid med myndigheter og tidligere helseminister vært delaktig i å få nytt jordmorstudie på plass i Stavanger med opptak av 20 studenter årlig for å bøte på stor jordmormangel i regionen. To av studiestedene som tidligere hadde opptak annethvert år skal på sikt utdanne jordmødre hvert år, i henholdsvis Trondheim og Vestfold, forklarer Schjelderup.

– Hundrevis av søkere til få plasser

– NSFs medlemsundersøkelse viser at jordmorstudiet ligger langt nede på lista over hva sykepleiere ønsker seg videreutdanning i. Vil det være nok søkere å ta av?

– Tøff arbeidshverdag for jordmødre spiller nok inn i svarene. Når foretak lyser ut betalt utdanning så ser vi heldigvis at det er svært populært med utdanningsstillinger for jordmødre, med hundrevis av søkere til få plasser, så vi håper det er nok søkere å ta av, sier Schjelderup og legger til:

– Jordmorforbundet mener at helseministeren må sørge for at det bevilges øremerkede penger i statsbudsjettet til utdanningsstillinger på føde- og barselavdelinger med jordmormangel for å bedre arbeidsbetingelsene. Nå får foretakene knapt søkere til utlyste stillinger og ansetter i stedet personell som ikke er kvalifiserte fødselshjelpere. Det går ut over pasientsikkerhet og kvalitet i fødetilbudet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.