fbpx Erfaringer fra ni kommuner etter covid-19-håndteringen Hopp til hovedinnhold

Erfaringer fra ni kommuner etter covid-19-håndteringen

Bildet viser koronavirus.

Tidlig informasjon og faglig begrunnelse om endringer av nasjonale tiltak må være god, ifølge rapport fra FHI.

I enkartlegging av ni kommuner og deres statsforvaltere, har de svart på hva som gikk bra, og hva som kunne vært gjort bedre under pandemien.

Spørsmålene har i hovedsak vært knyttet til testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK), kontaktreduserende tiltak og tiltak knyttet til skoler.

Funn

I svarene kommer det frem at tidlig informasjon om endringer av nasjonale tiltak og begrunnelsen for tiltakene må være god.

Rapporten viser også at lokale tiltak i mange tilfeller er bedre egnet for å håndtere den lokale situasjonen enn nasjonale tiltak. Årsaken er at utbrudd kan variere i omfang og tid ulike steder i landet.

– På den andre siden er det omfattende og arbeidskrevende å utvikle lokale tiltakspakker. Det krever også erfaring, oppsummerer FHI.

Innspillene fra kommunene viser også at råd og tiltak må være tydelige og logiske for at de skal bli respektert. I tillegg peker raporten på at veiledning i form av kommunelegehandboken, Sykdomspulsen og webinar, samt skriftlig og individuelle råd, avgjerande og viktige.

– Når FHI har støtter kommuneleger og kommuner med faglige argumenter, blir kommunene tryggere i sin rolle, skriver FHI. 

En av flere rapporter 

– Etter to år med covid-19 pandemi, og med ulike mer og mindre inngripende tiltak, trenger det seg frem et behov for å se på håndteringen av pandemien med et kritisk blikk, sier fagdirektør Frode Forland i en pressemelding.

Rapporten fra FHI er derfor bare én av mange som vil komme i evalueringsarbeidet, melder FHI.

Dette har vi lært

Her er FHIs liste over læringspunkter:

  • Ved endringer av tiltak bør informasjonen fra sentralt hold være tydelige og oppdaterte. 
  • Begrunnelsen for tiltakene må være god og tydelig kommunisert ut til innbyggerne. Anbefalinger og råd bør være logiske for at innbyggerne skal respektere dem. 
  • Det har vært hyppige endringer av tiltak på nasjonalt plan. Det må gjøres grundige vurderinger om hvor hyppig man vil innføre endringer, for å balansere tydelig kommunikasjon opp mot lavest mulig belastning. 
  • Tydeligere kommunikasjon knyttet til strategi og tiltak gjør kommunene bedre forberedt på endringer. I tillegg kan dette både forebygge kaos og skape lojalitet gjennom tydelig kommunikasjon.
  • Når det blir innført omfattende nasjonale tiltak, som test for karantene ved skolestart (august 2021), bør dette kommuniseres til kommunene i god tid før innføring, og ikke i ferie. Det er en fordel for kommunene å få informasjon om endring av tiltak i forkant av pressekonferanser, slik at de får forberedt seg på endringene. 
  • Det skal svært tungtveiende grunner til for å stenge skoler, og nytte må vies nøye opp mot konsekvensene for barn, unge og samfunnet på lengre sikt. 
  • Råd rundt bruk av tiltak og trafikklysmodellen bør være entydige og klare fra nasjonalt hold. 
  • Tiltak som har stor tiltaksbyrde bør ikke vare lenger enn nødvendig for å unngå uønskede effekter som psykiske plager, ensomhet, utenforskap og personlige økonomiske tap. 
  • Det bør være et nasjonalt ansvar å utvikle kunnskapsgrunnlag for ulike enkelttiltak, inkludert både kunnskap om smitteverneffekt av tiltakene og tiltaksbyrden. 
  • Det kan være behov for å utvikle et digitalt nasjonalt smittesporingsverktøy. Dette kan også være nyttig til annen type utbruddshåndtering.   
  • FHI og Helsedirektoratet bør være samstemte i sin rådgivning til kommunene. 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse