fbpx Dårlig oppfølging av pårørende i norske kommuner Hopp til hovedinnhold

Dårlig oppfølging av pårørende i norske kommuner

Bildet viser Anita Vatland
TIDKREVENDE: – Rapporten viser at ting tar tid. Fremdeles er det mange pårørende som ikke vet hvem som er kontaktpersonen deres i kommunen eller på sykehuset, sier Anita Vatland, leder av Pårørendealliansen som har bestilt rapporten. Foto: Torbjørn Tandberg

Bare to av ti helse- og omsorgsledere har fulgt rådene i pårørendeveilederen om å ha rutiner for hvordan pårørende skal informeres, veiledes, involveres og følges opp, viser ny rapport fra Menon economics.

I 2017 kom Helsedirektoratet med en pårørendeveileder.

Den handler om at kommuner og helseforetak har en plikt til pårørendeinvolvering på flere nivåer, og beskriver både lovkrav og anbefalinger.

Tre år etter, i 2020, kom Helse- og omsorgsdepartementets pårørendestrategi med handlingsplan.

Dette er pårørende:

Ifølge pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet er pårørende «nærstående personer i livet til pasienten eller brukeren; nærmeste familie, besteforeldre, barnebarn, tanter, onkler, venner, mfl.». Det vil si at om lag 1,5 millioner mennesker over 18 år pårørende.

Pårørendealliansen har en litt snevrere definisjon og regner med at rundt 800 000 mennesker over 18 år er pårørende.

– Vet ikke hvem som er kontaktperson

Den 22. september i år, på selveste pårørendedagen, kom Menon economics med en ny rapport basert på en spørreundersøkelse, bestilt av Pårørendealliansen: «Kommunale helse- og omsorgslederes holdninger til pårørendeinnsats».

– Det viktigste den viser, er at ting tar tid, sier leder av Pårørendealliansen, Anita Vatland, og legger til:

– Fem år etter pårørendeveilederen, er det fremdeles mange pårørende som ikke vet hvem som er kontaktpersonen deres i kommunen eller på sykehuset.

Spørreundersøkelsen
  • Den nettbaserte spørreundersøkelsen ble sendt til ledere innen helse- og omsorg i alle kommuner. Nesten en tredjedel svarte, det vil si 114 stykker.
  • 86 prosent av dem som har svart oppgir at de selv har vært pårørende.
  • Det er ikke kjent om de som ikke har svart i mindre grad retter oppmerksomhet mot pårørendeinnsats enn de som har svart. I så fall kan svarene gi et mer positivt bilde enn dersom alle kommunene hadde svart.

Problemstillingen var:

  • Hvilke holdninger har kommunale helse- og omsorgsledere til pårørendeinnsats?
  • Hvordan tilrettelegger helse- og omsorgstjenesten for pårørendeinnsats?

– Ingen har ansvaret

Rapporten viser at de nasjonale retningslinjene rundt pårørende blir fulgt opp i varierende grad.

80 prosent av helse- og omsorgslederne oppgir at de kjenner til pårørendeveilederen. Den er mer kjent i store kommuner enn i små.

bildet viser fordeling mellom små og store kommuner

Men bare 22 prosent av kommunene oppgir å ha fulgt det som står der: Å ha innført rutiner eller retningslinjer for hvordan pårørende skal informeres veiledes, involveres og følges opp. 48 prosent har gjort det delvis.

Bildet viser hvor mange som har fulgt pårørendeveilederen

– Det kommer litt som en B-prioritet. Grunnen til det tror jeg handler om både uklare og manglende ansvarsforhold. I mange kommuner og ved helseforetak er det rett og slett ingen som er pårørendeansvarlig. Da blir det ildsjels-basert og dermed ganske tilfeldig, sier Vatland.

– Gjør hverdagen unødvendig tung

– Hva er konsekvensen av ikke å følge rådene i veilederen?

– Man gjør hverdagen unødvendig tung for dem som bidrar positivt til kommunen. Pårørende kalles en ressurs. Da bør vi tas vare på. Vi blir færre for hvert år. De fleste er mellom 40 og 70 år nå, og vi kommer til å bli pårørende for flere samtidig etter hvert som eldrebølgen kommer. I tillegg forventes det at vi skal jobbe lenger og i 100 prosent stillinger.

Vatland håper man kan enes om løsninger som er lette å innføre.

– Helse- og omsorgsdepartementet jobber blant annet med å se på en pårørendeavtale.

– Hva vil det si, en avklaring av ansvarsforhold?

– Nei, pårørende har ikke noe ansvar etter 18 år. De gjør dette av sin gode vilje, kjærlighet, pliktfølelse og ønske om å ville hjelpe.

Forhåpninger til avtalen

Vatland ramser opp det hun håper en pårørendeavtale kan inneholde:

  • Hvem er kontaktpersonen for pårørende.
  • Hvem gjør hva i kommunen. Avklaring mellom kommunen og pårørende.
  • Avtalt avlastning.
  • Avklaringer om behov for informasjon, veiledning og støtte til pårørende i henhold til lovendringen som kom i 2017 om styrket pårørendestøtte til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid.
  • Avtale om at man kan slutte med pårørendeinnsats dersom man har helseutfordringer eller annet.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.