Dårlig oppfølging av pårørende i norske kommuner

I 2017 kom Helsedirektoratet med en pårørendeveileder.

Den handler om at kommuner og helseforetak har en plikt til pårørendeinvolvering på flere nivåer, og beskriver både lovkrav og anbefalinger.

Tre år etter, i 2020, kom Helse- og omsorgsdepartementets pårørendestrategi med handlingsplan.

– Vet ikke hvem som er kontaktperson

Den 22. september i år, på selveste pårørendedagen, kom Menon economics med en ny rapport basert på en spørreundersøkelse, bestilt av Pårørendealliansen: «Kommunale helse- og omsorgslederes holdninger til pårørendeinnsats».

– Det viktigste den viser, er at ting tar tid, sier leder av Pårørendealliansen, Anita Vatland, og legger til:

– Fem år etter pårørendeveilederen, er det fremdeles mange pårørende som ikke vet hvem som er kontaktpersonen deres i kommunen eller på sykehuset.

– Ingen har ansvaret

Rapporten viser at de nasjonale retningslinjene rundt pårørende blir fulgt opp i varierende grad.

80 prosent av helse- og omsorgslederne oppgir at de kjenner til pårørendeveilederen. Den er mer kjent i store kommuner enn i små.

Men bare 22 prosent av kommunene oppgir å ha fulgt det som står der: Å ha innført rutiner eller retningslinjer for hvordan pårørende skal informeres veiledes, involveres og følges opp. 48 prosent har gjort det delvis.

– Det kommer litt som en B-prioritet. Grunnen til det tror jeg handler om både uklare og manglende ansvarsforhold. I mange kommuner og ved helseforetak er det rett og slett ingen som er pårørendeansvarlig. Da blir det ildsjels-basert og dermed ganske tilfeldig, sier Vatland.

– Gjør hverdagen unødvendig tung

– Hva er konsekvensen av ikke å følge rådene i veilederen?

– Man gjør hverdagen unødvendig tung for dem som bidrar positivt til kommunen. Pårørende kalles en ressurs. Da bør vi tas vare på. Vi blir færre for hvert år. De fleste er mellom 40 og 70 år nå, og vi kommer til å bli pårørende for flere samtidig etter hvert som eldrebølgen kommer. I tillegg forventes det at vi skal jobbe lenger og i 100 prosent stillinger.

Vatland håper man kan enes om løsninger som er lette å innføre.

– Helse- og omsorgsdepartementet jobber blant annet med å se på en pårørendeavtale.

– Hva vil det si, en avklaring av ansvarsforhold?

– Nei, pårørende har ikke noe ansvar etter 18 år. De gjør dette av sin gode vilje, kjærlighet, pliktfølelse og ønske om å ville hjelpe.

Forhåpninger til avtalen

Vatland ramser opp det hun håper en pårørendeavtale kan inneholde:

• Hvem er kontaktpersonen for pårørende.
• Hvem gjør hva i kommunen. Avklaring mellom kommunen og pårørende.
• Avtalt avlastning.
• Avklaringer om behov for informasjon, veiledning og støtte til pårørende i henhold til lovendringen som kom i 2017 om styrket pårørendestøtte til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid.
• Avtale om at man kan slutte med pårørendeinnsats dersom man har helseutfordringer eller annet.