fbpx Sykepleien gjennom 110 år Hopp til hovedinnhold

Sykepleien gjennom 110 år

Sykepleiens første utgave fra 1912

Norsk Sykepleierforbund kan feire 110 år i år. Det kan også tidsskriftet Sykepleien. Her er en liten kavalkade.

1912 – brev fra Balkankrigen

Faksimile Sykepleien 1912

Under første Balkankrig 1912/1913 kjempet Bulgaria, Serbia, Montenegro og Hellas mot Det osmanske riket (Tyrkia). Seks norske sykepleiere – hvorav fire medlemmer av det nystartede Norsk Sykepleierskeforbund – dro til Beograd og Konstantinopel (Istanbul) for hjelpe til og pleie sårede soldater. Deres hilsener hjem ble gjengitt i Sykepleien.


1922 – jubileumsfest med lysbilder fra Glomfjord

Faksimile Sykepleien 1922

NSFs tiårsdag ble behørig feiret landet rundt med blant annet «belivet fest», soupe og gudstjeneste. I Trondhjem sto beretninger fra utlandet og lysbilder fra Glomfjord på programmet.


1932 – «tyfus og stri’ nok og mas»

Faksimile Sykepleien 1932

30. mai 1932 kunne Fredrikke Nilsen markere 50 år i sykepleiens tjeneste, en begivenhet «som vel aldri gjentar seg», ifølge Sykepleiens omtale. Under jubileumsfesten, bredt dekket i utgaven etter, ble det blant annet fremført en spesialskrevet sang for Nilsen til melodien «Pål sine høner»: «Inn da på ‘Smitten’ som ‘Gangkone’ dro hun. / Der var det tyfus og stri’ nok og mas. / Passet hun ikke de syke, så sto hun, / midt oppi balja. Jo det var en stas!»

(Artikkelen fortsetter nedenfor faktaboksen.)

Fakta
Sykepleiens arkiv
  • Sykepleiens historiske arkiv har nå blitt digitalisert, og alle utgaver fra 1912 til i dag er nå gratis og åpent tilgjengelig på nett.
  • Årgangene frem til og med 2007 ligger nå på arkiv.sykepleien.no der du kan bla deg gjennom enkeltutgaver eller søke opp tema du er interessert i.
  • De seneste årenes innhold kan leses på sykepleien.no eller via vårt pdf-arkiv over alle nyere papirutgaver.
  • En katalog med fagfellevurderte artikler fra Sykepleien Forskning sortert etter tematikk finner du her.

1942 – under okkupasjonsmaktens kontroll

Faksimile Sykepleien 1942

Fra sommeren 1941 til andre verdenskrigs slutt i 1945 var NSF, i likhet med mange andre organisasjoner, under kommissarisk ledelse og organisasjonens vedtekter ble satt til side. I denne perioden fikk blant annet et dypt rasistisk innlegg om «rase og rasehygiene» spalteplass i Sykepleien.

(Saken fortsetter nedenfor tidslinjen.)

Tidslinje: Nina E.H. Hauge (design), Ann-Kristin Bloch Helmers & Bjørn Arild Østby (tekst)


1952 – 26 godkjente skoler

Faksimile Sykepleien 1952

I 1952 kunne NSFs formann og forstanderinne Gudrun Arentz glede seg over at medlemstallet hadde passert 7000. Til sammen var det dette året 26 offentlig godkjente grunnskoler i sykepleie.

1962 – Stortinget drøfter sykepleiermangelen

Faksimile Sykepleien 1962

Sosialminister Olav Bruvik (Ap) erklærte i Stortinget 28. februar at hans departement var innstilt på å få i stand en undersøkelse av sykepleiernes arbeidsforhold. Sykepleiermangelen skulle tas tak i av en hurtigarbeidende komité, etter forslag fra Berte Rognerud (H).

1972 – EDB-trøbbel
Faksimile Sykepleien 1972

Allerede for 50 år siden kunne digital omlegging by på sine utfordringer, som da NSFs medlemskartotek skulle over på EDB.

1982 – støtte til det polske folk

Faksimile 1982

Krisen i Polen preget nyhetsbildet på begynnelsen av 80-tallet, og NSF var med å markere sin støtte til det polske folk, blant annet gjennom innsamling av medisiner og demonstrasjonstog. Bildet er fra en markering i Oslo 30. januar.

1992 – rekordstor PR-kampanje

Faksimile 1992

Fem millioner kroner satser NSF på at reklame på kino, tv og aviser over hele landet skal nå ut med budskapet om sykepleiere som en profesjonell, men underbetalt yrkesgruppe.

2002 – telefontrøbbel på sykehus

Faksimile Sykepleien 2002

NSF passerer 65 000 medlemmer, mens antallet mobilabonnementer passerer antallet fasttelefoner. Debatten går om hvorvidt det er trygt å bruke mobiltelefoner i nærheten av medisinsk utstyr.

2012 – helseminister Jonas Gahr Støre

Faksimile Sykepleien 2012, Foto: Marit Fonn

Det første Jonas Gahr Støre (Ap) gjør i det offentlige rom etter å ha blitt helseminister, er å delta på NSFs fagkongress og 100-års markering. – Jeg står bak hver enkelt. Regn med meg! lover han fra scenen i Oslo Spektrum.

2022 – erfaringer fra en pandemi

Faksimile Sykepleien 2022

I mars 2020 tok Elisabeth Aarseth Plassen imot landets første koronapasient ved Drammen Sykehus. I 2022 ser sykepleieren tilbake på de to mest hektiske årene i sin karriere.

Fakta
Ordenes inntog

Det har gått sytti år siden ordet «sykepleiermangel» for første gang sto på trykk i Sykepleien. Her er en liten liste over noen ord og uttrykks inntog i herværende organs spalter.

1952 – «sykepleiermangel»

Det skrives, snakkes og interpelleres om sykepleiermangelen, og det foreslåes både det ene og det annet.

Oversøster, medisinalhistoriker og æresmedlem av NSF, Ingrid Wyller, i innlegget ««Trenger sykepleiersker utdanning? Hvorfor?»

1953 – «doktorgrad»

Det neste og siste skritt, men bare etter årelang erfaring og etter å ha utvist en ekstraordinær skikkethet, er at hun kan arbeide for sin «Ph.D.-degree» (den filosofiske doktorgrad). Bare forstanderinner ved de større hospitaler og professorer ved universiteter og Colleges har en slik grad.

Anne Jordheim forteller om «Videregående sykepleierske-utdannelse i Amerika»

1964 – «datamaskin»

Det er nesten blitt en dagligdags opplevelse å se notiser eller artikler i aviser og tidsskrifter om nye datamaskiner som introduseres på markedet. Man hører om elektroniske vidundre som i løpet av ett sekund kan mates med noen tusen tall, foreta en rekke beregninger med disse og så presentere resultatet. […] Tross denne voldsomme teknologiske utvikling vil maskinene aldri bli noe annet enn et hendig verktøy som letter rutinearbeid og frigjør tid til andre og mer krevende oppgaver.

Usignert artikkel om «Datamaskiner i sykehusets tjeneste»

1974 – «kommunehelsetjenesten»

En viktig forutsetning for om en regional koordinering av helsevesenet skal lykkes, er imidlertid at kommunehelsetjenesten og fylkeshelsetjenesten med sine politiske og administrative organer gis reelle muligheter til å være hjørnestenene i all planlegging og drift, og at den nødvendige koordinering skjer med minst mulig inngripen i fylkenes egne planer.

Uttalelse fra NSF under tittelen «Sykehusubygging m.v. i et regionalisert helsevesen»

1983 – «eldrebølgen»

Det fenomen som forfatteren kaller «eldrebølgen» vil kreve en betydelig del av de økonomiske og personellmessige ressurser kommunene disponerer i fremtiden. Forutsetningen for en riktig utbygging av eldreomsorg er grundig planlegging som bygger på ajourførte data om de eldres og gamles helsemessige og sosiale behov.

Fra amanuensis Esther Gjertsens omtale av rapporten ««Helsetjenesten for eldre i Bergen»

2001 – «helseforetak»

Ettersom de regionale helseforetakene ikke blir stiftet før omkring midten av august, har NSF i skrivende stund ingen part å forhandle med.

NSF informerer under tittelen «NAVO som arbeidsgiverorganisasjon»

2003 – «new public management»

Ifølge teorier som The Flexible Firm bør ikke en sunn bedrift ha mer enn 40 prosent fast ansatte. 20 prosent bør være det som før ble kalt dagsere og som nå ofte kalles call-girls: «Vi ringer, du springer.» Resten bør arbeide på kontrakt. Resultatet er stress, press, utrygghet og nedbryting av fellesskapet. Under slagord som valgfrihet, fleksibilitet og effektivitet, overføres disse teoriene til offentlig sektor under navnet New Public Management.

Gjesteskribent og stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen (SV) i innlegget «Slike jenter, det vil Victor Norman ha!»

0 Kommentarer