fbpx Ett år med Kjerkol: – Ting vil ta litt lengre tid Hopp til hovedinnhold

Ett år med Kjerkol: – Ting vil ta litt lengre tid

Ingvild Kjerkol, helseminister (Ap)

Helseministeren legger ikke skjul på at året som har gått, har vært krevende. Hun håper imidlertid sykepleierne vil bli fornøyd når helsepersonellkommisjonen legger frem sin rapport 1. februar.

Etter ett år med posten som helse- og omsorgsminister ser Ingvild Kjerkol at mye ennå er ugjort. 

Her svarer hun i et e-post-intervju med Sykepleien om status på ettårsdagen for Ap/Sp-regjeringen. 

– Vi har kommet godt i gang

– Hvordan har året vært kort oppsummert?

– Det har vært meningsfullt. Utfordringene har avløst hverandre, fra pandemi til krig i Europa, men vi har likevel kommet godt i gang med å realisere Hurdalsplattformen og utvikle vår felles helsetjeneste for fagfolk, pasienter og deres pårørende, svarer Kjerkol i e-posten.

 – Kan du trekke frem en ting som har vært særlig utfordrende?

– Krigen i Europa har vært og er særlig utfordrende fordi det berører all politikk og oss alle, svarer hun.

 Spiseforstyrrelser har gjort størst inntrykk

– Har du en historie som har gjort særlig inntrykk på deg i året som har gått?

– Jeg har møtt mange mennesker i helsetjenesten som har gjort inntrykk, men å treffe unge pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og deres nærmeste har gjort spesielt inntrykk, sier Kjerkol og legger til:

– Disse møtene understreker hvorfor det har vært viktig for oss å styrke innsatsen for å forebygge spiseforstyrrelser og satse på arbeidet med psykisk helse.

 – Vi har trygget grunnfinansieringen i sykehusene

– Er du fornøyd med det du har fått utrettet?

– Jeg mener vi har kommet godt i gang med prosjektet vårt. Vår felles helsetjeneste er ikke bare pasientens helsetjeneste, men også fagfolkenes arbeidssted. Vi har trygget grunnfinansieringen i sykehusene, og vi har tatt et viktig steg i retning av å komme oss ut av fastlegekrisa med vårt forslag til statsbudsjettet for neste år, sier hun.

Ifølge Kjerkol er målet å sikre en bærekraftig helsetjeneste som gir gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

– Ting vil ta litt lengre tid

– Noe du er misfornøyd med at du ikke har fått gjort?

– Jeg har mye ugjort, men noe vil ta litt lengre tid på grunn av situasjonen vi er i med krig i Europa og en tøffere økonomisk virkelighet. Jeg er ikke en person som dveler for lenge ved hver korsvei, men velger å se framover. 

– Hva har du gjort eller fått til for å dempe sykepleiermangelen?

– Vi har startet arbeidet med å utdanne, rekruttere og beholde flere fagfolk i tjenesten. Det er de viktigste stikkordene for å dempe sykepleiermangelen, sier hun.

Regjeringen har bevilget 64 millioner kroner til 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere i 2022. For 2023 foreslår regjeringen å bevilge 199 millioner kroner til å fortsette satsingen, og å opprette 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere.

– I tillegg til å rekruttere nye er det like viktig å jobbe for å beholde fagfolkene vi allerede har, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, sier Kjerkol.

Hun legger til at Helsepersonellkommisjonen i disse dager diskuterer flere sentrale spørsmål, blant annet hvordan regjeringen kan sikre god oppgavedeling mellom de ulike profesjonene i vår felles helsetjeneste.

Her er de viktigste sakene

– Hvilke saker blir de viktigste i året som kommer?

– Sykepleiermangelen, fastlegeordningen, psykisk helse, sykehusene sine oppgaver med å behandle pasientene, og å utdanne, rekruttere og beholde fagfolkene i vår felles helsetjeneste, ser hun.

Følg med 1. februar

– Kan du love sykepleierne noen gulrøtter til neste år?

– 1. februar legger Helsepersonellkommisjonen frem sine forslag for å sikre en bærekraftig og sammenhengende helsetjeneste, sier hun.

Kjerkol mener det blir en viktig dreining til å diskutere løsninger fremover.

– Jeg kan ikke forskuttere hva som kommer, men jeg vet at vi skal få til gode diskusjoner hvor faget står i front for pasientenes beste. Jeg frem til å diskutere forslagene med fagfolkene, også sykepleierne over hele landet.

Fakta
Hurdalsplattformen

Her er noen av regjeringens mål for helsetjenesten:

  • Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.
  • Øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.
  • Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan som utarbeides i samarbeid med kommunene.
  • Legge frem en ny stortingsmelding om det helhetlige føde- og barseltilbudet som omfatter både bemanning, følgetjenesten, heltidsstillinger for jordmødre og en ny finansieringsmodell på fødeavdelingene som premierer faglig kvalitet.
  • Sikre et trygt føde- og barseltilbud på Nordmøre og i Romsdal og på fødeavdeling i Kristiansund. For å lykkes med dette, skal det utarbeides en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen. Det skal gjennomføres en medisinskfaglig vurdering av hvordan et godt fødetilbud i Kristiansund skal videreføres etter 2025. Videreføring skal ikke forringe kvaliteten i helsetilbudet i regionen for øvrig. Sykehuset på Hjelset skal bygges som planlagt.
  • Følge opp prosessen for å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta.
  • Sørge for at «null-pluss»-alternativet for Innlandet sykehus utredes fullt ut.
  • Sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus og gjennomføre endringer i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til vedtatte planer.
  • Legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene.
  • Lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssenter som i hovedsak er eid av fylkene eller har samarbeidsavtaler med eksisterende institusjoner. Utdanningssentrene skal få et særlig ansvar for utdanning der folk bor, basert på lokale kompetansebehov.
  • Gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene, som sykepleier- og lærerutdanning.
  • Reetablere en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskole- og barnehagelærerutdanning og utrede hvilke andre studie- og utdanningstilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna. Videre vil regjeringen legge til rette for at utdanningsinstitusjonen på Nesna kan bli et senter for desentralisert og distriktsrettet utdanning og forskning. Prosessen skal starte vinteren 2022. Underveis i prosessen må interessene til fagfolkene som fremdeles er ved Nesna, og til studentene som har startet på utdanningen sin ved institusjonen før nedleggingsvedtaket, ivaretas.
  • Forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring

Les hele Hurdalsplattformen her.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse