fbpx Lill Sverresdatter Larsen: – Innser ikke alvoret sykepleiermangelen har for beredskapen Hopp til hovedinnhold
NSF-lederen om regjeringens ettårsdag:

– Innser ikke alvoret sykepleiermangelen har for beredskapen

Helseminister Ingvild Kjerkol og Bent Høie

NSFs forbundsleder vil ikke gi terningkast til helse- og omsorgsministeren etter ett år i posisjonen. – Jeg bruker terning når jeg spiller monopol, og ikke for å vurdere verken kjoler eller ministere, svarer Lill Sverresdatter Larsen.

For nøyaktig ett år siden overtok Ingvild Kjerkol (Ap) posten som helse- og omsorgsminister etter Bent Høye (H).

Så hva tenker Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen om jobben Kjerkol har gjort så langt?

– Har ambisjoner

– Ett år er kort tid. Det er igangsatt en rekke arbeider som har ambisjoner om å svare ut viktige deler av Hurdalsplattformen, men det er også viktige punkter der arbeidet ikke er startet, sier Larsen.

At intensjoner blir til reelle tiltak som sikrer sykepleiere og sykepleietjenesten – og dermed befolkningens sikkerhet – blir avgjørende for det neste året, legger forbundslederen til.

– Har ikke innsett alvoret

– Hvis du skal trekke ut én positiv ting og én ting du er skuffet over, hva velger du?

– Positivt er det at Kjerkol har videreført og styrket satsingen på utdanningsstillinger for spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Hun har også etablert et kompetansemiljø for helsestasjon- og skolehelsetjenesten, svarer forbundslederen.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Larsen velger å trekke frem følgende som negativt:

– Regjeringen har tilsynelatende, ut fra manglende tiltak også i årets statsbudsjett, ikke innsett det alvoret som sykepleierkrisen har for beredskap, pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenestene.

Hun utdyper:

– Helsetjenestene kollapser uten sykepleiere, og vi ser allerede problemer på sykehus og alvorlige problemer i flere kommuner. Det nytter ikke, uansett hvor mange milliarder fastlegeordningen får, eller hvor gode intensjonene om heltid og oppgavedeling er, om vi ikke klarer å beholde sykepleiere på jobb fordi de har for tøff belastning og lønna ikke samsvarer med ansvar, risiko og belastning.

Larsen mener verken statsbudsjettet for 2023 eller andre satsinger så langt har konkrete virkemidler som evner å modernisere og utvikle sykepleiertjenestene – spesielt ikke i kommunene.

– Det dreier seg både om lønn, belastning, ledelse, organisering, kompetanse og tilgang til teknologi, sier hun.

Forventer handling

– Har du noen forventninger til helse- og omsorgsministeren i året som kommer?

– Vi har en forventning om at de varslede helsereformene virkelig blir redskap for å utvikle og omstille tjenestene for å møte utfordringsbildet. 

Helse- og omsorgsministeren må ifølge NSFs forbundsleder sikre både kompetanse og ressurser til de tjenestene som skal løse de store oppgavene i årene som kommer.

– Det innebærer også tiltak rettet mot distriktene, sier hun.

Larsen vil ikke trille terning

– Hvis du skal gi helseministeren terningkast, hva vil du gi?

– Jeg bruker terning når jeg spiller monopol, og ikke for å vurdere verken kjoler eller ministere, svarer Larsen.

Hun peker på at det er satt i gang og videreført mange ting NSF kan bygge videre på.

– Men vi savner en enda sterkere forståelse for viktigheten av å investere i sykepleietjenesten, sier Larsen.

Hun tenker det ikke er Kjerkols ansvar alene, men regjeringens ansvar.

– Vi er alliansepartnere med helse- og omsorgsministeren for nødvendige investeringer i helseberedskap, sier hun.

Larsen ønsker seg derfor tiltak som sørger for høyere lønn og lavere belastning for sykepleiere.

– Og på den måten reelle muligheter til å beholde og re-rekruttere sykepleiere som slutter, og sikre totalberedskap og helsetjenester over hele landet, sier hun.

– Dette er tiden for å investere

Høye strøm- og matpriser, stramt nasjonalbudsjett, økte renter og krigen i Ukraina, har preget nyhetsbildet.

– Gjør det at du kan gi helseministeren litt ekstra «goodwill»?

– Både ja og nei, sier Larsen.

– Vi anerkjenner selvfølgelig at verden har endret seg på kort tid og at rammene er endret. Samtidig, i krisene som er, og krisene vi vet kommer, så har helsetjenestene og særlig sykepleierne vesentlig betydning for Norges totalberedskap. Derfor er dette tiden for å investere treffsikkert og klokt i vårt felles helsevesen.

Fakta
Hurdalsplattformen

Her er noen av Støre og Vedums punkter for helsetjenesten:

  • Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.
  • Øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.
  • Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan som utarbeides i samarbeid med kommunene.
  • Legge frem en ny stortingsmelding om det helhetlige føde- og barselstilbudet som omfatter både bemanning, følgetjenesten, heltidsstillinger for jordmødre og en ny finansieringsmodell på fødeavdelingene som premierer faglig kvalitet.
  • Sikre et trygt føde- og barseltilbud på Nordmøre og i Romsdal og fødeavdeling i Kristiansund. For å lykkes med dette, skal det utarbeides en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen. Det skal gjennomføres en medisinskfaglig vurdering av hvordan et godt fødetilbud i Kristiansund skal videreføres etter 2025. Videreføring skal ikke forringe kvaliteten i helsetilbudet i regionen for øvrig. Sykehuset på Hjelset skal bygges som planlagt.
  • Følge opp prosessen for å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta.
  • Sørge for at «null-pluss»-alternativet for Innlandet sykehus utredes fullt ut.
  • Sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus og gjennomføre endringer i sykehusstruktur i Oslo i henhold til vedtatte planer.
  • Leggje frem ei stortingsmelding om profesjonsutdanningene.
  • Lansere ei reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant anna gjennom lokale utdanningssenter som i hovedsak er eigde av fylkene eller har samarbeidsavtaler med eksisterende institusjoner. Utdanningssentera skal få eit særleg ansvar for utdanning der folk bur, basert på lokale kompetansebehov.
  • Gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene, som sjukepleie- og lærerutdanning.
  • Reetablere ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskole- og barnehagelærerutdanning og greie ut kva for andre studie- og utdanningstilbud som kan lokaliserast til Campus Nesna. Vidare vil regjeringa leggje til rette for at utdanningsinstitusjonen på Nesna kan bli eit senter for desentralisert og distriktsretta utdanning og forsking. Prosessen skal starte vinteren 2022. Underveis i prosessen må interessene til fagfolkene som fremdeles er ved Nesna, og til studentene som har startet på utdanninga si ved institusjonen før nedleggingsvedtaket, varetakast.
  • Forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring

Les hele Hurdalsplattformen her.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse