Ansatte frustrerte: Ahus avslutter prosjekt med servicearbeidere

Som Sykepleien skrev om i november, ble det ansatt 15 servicearbeidere ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Poenget var at de skulle avlaste sykepleiere og helsefagarbeidere ved intensiv og medisinsk overvåkning, slik at disse skulle få tid til å gjøre flere av de oppgavene de var utdannet for.

De 15 nyansatte arbeidet i et team bestående av renhold, pasientportør og forsyningsportør. Ordningen var et pilotprosjekt som skulle vare til 10. april, og hvis det ble evaluert positivt, skulle det fortsette.

Tirsdag i forrige uke ble det bestemt at prosjektet avsluttes som opprinnelig planlagt den 10. april.

Fra seks til to måneder

– Men fordi etablering og opplæring tok lengre tid enn planlagt, var ikke prosjektet i full drift før 13. februar i år, sier Berit Langset, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Ahus.

– Når det da avsluttes som opprinnelig tenkt, den 10. april, får vi bare knappe to måneder med full drift som vurderingsgrunnlag, i stedet for seks måneder. Mine medlemmer er kjempefrustrerte over at det slutter nå, legger hun til.

Dessuten har de ansatte vært veldig fornøyde. Tilbakemeldingene har vært positive, både fra sykepleierne, helsefagarbeiderne og servicearbeiderne.

Men på møtet i styringsgruppen for prosjektet hvor Berit Langset var til stede forrige uke, var det de økonomiske argumentene som ble tellende. Man har ikke sett en nedgang i sykmeldinger og heller ingen økonomisk besparelse.

– At sykefraværet ikke er redusert, er for komplekst i seg selv til å vurdere på en pilot som har vart i full drift til nå i seks uker. Endringsprosesser kan jo i seg selv føre til økt sykefravær alene. Da også uten å vurdere de sesongbaserte forholdene som alle treffes av nå i vintertiden, sier Langset.

– Myke forhold er funnet for lette

Det hun finner særlig skuffende er at de forholdene de skulle måles mot har så ulik vekt.

– Myke forhold, som ansatte og pasienter, er igjen veid og funnet for lette sammenliknet med økonomiske besparelser på bunnlinja.

Langset viser til sterke positive funn for nettopp disse forholdene:

– På de seks ukene prosjektet har hatt full drift, har sykepleierne vurdert dette tiltaket til å gi stor lettelse på deres arbeidsbelastning samtidig som de har fått tid til pasientrettet arbeid.

Hun peker også på at det er indikasjoner på redusert brudd på arbeidsmiljøloven og på ekstern innleie.

– Dette er forhold som bidrar til både bedre kvalitet i tjenesten og gode arbeidsplasser som rekrutterer og beholder, sier hun.

– Underkommunisert at de ville redusere bemanningen

Her er evalueringskriteriene for prosjektet:

• Helsepersonell kan benytte tiden bedre til pasientbehandling.
• Dokumentasjon på tilsvarende forbedring i arbeidssituasjonen.
• Reduksjon i variable kostnader eller tilsvarende reduksjon i andre utgifter.

– Det som ikke har vært kommunisert er at «tilsvarende reduksjon i andre utgifter» betød at seksjonene skulle redusere bemanningsplanene. Bemanningsplanene er lagt slik de må være i møte med de pasientene som skal behandles der. Det kan ikke være færre sykepleiere rundt disse pasientene, sier Langset.

– Fortvilende og skuffende

– Det er fortvilende og skuffende at sykehusledelsen ikke har vilje til å stå i en så viktig innovasjon. Det har tydeligvis ikke noen verdi for ledelsen å få ned belastningen for sykepleierne. Det gjør meg opprørt, sier Berit Langset.

Hun synes ledelsen også bør vurdere at et slikt vedtak høyner risikoen for manglende tro og tillit til fremtidige prosesser for dem som er berørt her.

– Det bugner jo ikke av signal om at ledelsen vil nettopp det mandatet sier, å redusere arbeidsbelastningen for ansatte. De vil med vedtaket egentlig ha redusert antall sykepleiere rundt pasienten, det mener jeg har kommet klart frem i diskusjonen først nå, ikke tidligere.

– Potensial til å bli veldig bra

Også NSFs tillitsvalgt ved intensivavdelingen, Mona Bjerkland er skuffet:

– Dette hadde potensial til å bli så veldig bra. Det har vært en unison positiv tilbakemelding fra alle ansatte og vi har jo investert i den service-gjengen som er hos oss.

– Vi opplever at serviceassistentene er blitt en del av teamet rundt intensivpasienten og er frustrert over at ikke tilbakemeldingene betyr mer for ledelsen, sier intensivsykepleieren.

Bjerkland forteller at de siste ukene med full drift har vært en helt annen arbeidshverdag for dem:

– Vi får vært der vi skal være, med pasientene, i stedet for å bruke tida på å vaske ned rom, fylle på medisinsk utstyr og tømme søppel. Vi får være mer til stede for hverandre og kan være flere hender på akutt kritisk syke pasienter.

– Men likevel har ikke sykefraværet gått ned?

– Vi synes tidspunktet for å måle sykefraværet på har vært litt feil. Det har vært ekstra mye sykdom rundt juletider, som i resten av samfunnet.

Servicearbeiderne er fly forbanna

Servicearbeiderne uttalte i forrige uke til lokalavisen Mitt Lørenskog at de er fly forbanna over plutselig å stå uten jobb.

– Vi følte at vi fikk falske forhåpninger på at prosjektet ville vare fordi det ble en suksess. De har hele tiden minnet oss på at det er muligheter for fast stilling, og at prøveprosjektet kan foregå over en lengre periode. Vi tok alle sjansen på det, men her står vi; stresset og snart arbeidsløse, sier de til lokalavisen.

Argumenterte for å fortsette

Da Langset var med som den eneste fra arbeidstakersiden på styringsgruppens møte i forrige uke, argumenterte hun for at prosjektet måtte fortsette.

Hvis det fortsatte til medio juni, ville det koste 761 000 kroner og hvis det fortsatte til over sommeren, ville det koste to millioner kroner ekstra.

– De pengene var ikke resten av styringsgruppen, det vil si sykehusledelsen, villig til å bruke. Nå velger de ikke å pilotere dette videre fordi de ikke kan se besparelser på sykepleiebemanning rundt intensivpasientene. Piloten koster rett og slett for mye penger, sier hun.

HR-direktøren beklager sein bekreftelse

HR-direktør ved Ahus, Jan Inge Pettersen, har lest kritikken som kommer fra de ansatte. Her er svarene hans som kom på e-post:

– Pilotprosjektet har bidratt til å bekrefte at det er oppgaver i klinisk virksomhet som kan ivaretas av andre enn helsepersonell. Selv om serviceassistentene ble midlertidig ansatt for prosjektperioden, er det derfor ikke vanskelig å forstå at det har vært en forventning om å forlenge pilotprosjektet.

– Selv om ansettelsene har vært midlertidige, ser vi at den formelle bekreftelsen om å avslutte prosjektet som forutsatt kom sent, og vi beklager at servicemedarbeiderne ikke har fått denne bekreftelsen tidligere.

Innrømmer god effekt

Pettersen skriver videre at det å benytte seg av serviceassistenter i klinisk virksomhet har vist seg å ha god effekt på opplevd arbeidsbelastning for pleietjenesten, og at det er en rekke oppgaver som med fordel kan ivaretas av denne gruppen. Styringsgruppen har vurdert ulike alternativer for forlengelse, basert på de gode erfaringene og effektene på bemanning så langt.

Videre peker han på at intensivseksjonen underveis i piloten har fått 15,2 millioner til styrket ordinær bemanning.

– Videreføring av prosjektet vil i tillegg til dette koste om lag en halv million kroner i måneden. Gitt kostnadene i den aktuelle økonomiske situasjonen, har styringsgruppen vedtatt å avslutte prosjektet som forutsatt.

– Gruppen mener heller ikke at det er behov for å utvide piloten for å få bekreftet de gode erfaringene ytterligere, de er allerede godt dokumentert i underveis-evalueringen og skal samles i en sluttrapport, skriver han.

– Vi vil ta med oss de gode erfaringene

Pettersen understreker at i vedtaket som lå til grunn for piloten, står det at «forutsetningen for opprettholdelse av tiltakene i piloteringen etter piloteringsperioden er en reduksjon i variable kostnader eller tilsvarende reduksjon i andre utgifter, dokumentasjon på tilsvarende forbedring i arbeidssituasjonen og at helsepersonell kan benytte tiden bedre til pasientbehandling.»

– Det har altså ikke vært sagt at bemanningsplanene skulle reduseres, men at kostnadene måtte reduseres tilsvarende tilførte ressurser, påpeker han.

Sykehuset vil arbeide videre med ulike bemanningsløsninger.

– Vi vil se på hvordan vi i fremtiden kan nyttiggjøre oss denne type funksjoner i sykehuset fremover, og ta med oss de gode erfaringene og læringspunktene fra pilotprosjektet i det videre arbeidet med oppgavedeling og bemanning, skriver Pettersen.

– Siden du peker på alle de gode erfaringene, vil dere ansette servicearbeidere nå?

– Dette er et arbeid som handler om å dele oppgaver mellom ulike kompetansegrupper, ikke primært om å styrke bemanningen. Det er ikke aktuelt å ansette servicemedarbeidere nå, innenfor dagens økonomiske rammer. Erfaringene i prosjektet vil bli tatt med i vurderingen av framtidig kompetansesammensetting. Da må det vurderes opp mot andre behov ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser.