fbpx Ekspertenes råd: Slik kan psykiatrien bli både enklere og bedre i sykehusene Hopp til hovedinnhold

Ekspertenes råd: Slik kan psykiatrien bli både enklere og bedre i sykehusene

Bilde av Kai Øivind Brenden, Ingvild Kjerkol og Espen Gade Rolland

Ekspertutvalget har gjort jobben sin og levert en rapport om hvordan vi kan forenkle og forbedre behandlingen av psykisk syke i spesialisthelsetjenesten. Nå er det opp til helseministeren om hun vil gjøre som de sier.

Oppdraget var å komme med anbefalinger som vil forenkle og forbedre tjenestene i psykisk helsevern til mennesker med psykiske lidelser.

Espen Gade Rolland har lang erfaring fra psykisk helsevern som spesialsykepleier, og er leder av Norsk Sykepleierforbunds faggruppe innen psykisk helse og rus. For ett år siden ble han invitert til å bli med i ekspertutvalget.

– Hva har dere gjort?

– Vi har hatt omfattende møtevirksomhet, med mange gode diskusjoner og skrivearbeid mellom møtene, oppsummerer Rolland kort.

Han legger til at alle medlemmene er personlig oppnevnt, og representerer således ikke noen organisasjoner som medlem av utvalget. Alle medlemmene i ekspertutvalget er fagfolk.

Fredag leverte de sin rapport med det de mener er gode råd for å øke tilgangen og heve kvaliteten i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Ekspertene har valgt ut fire områder

– Hva er de viktigste rådene dere kommer med?

– Vi har avgrenset oss til fire områder, sier Rolland og ramser opp punktene:

1. Styrking av kommunale tilbud og samhandling.

2. Inntak og utredning i psykisk helsevern.

3. Prinsipper for tematisk organisering av behandlingstilbudet.

4. System for kunnskap og kvalitet.

I tillegg har ekspertutvalget identifisert fire pasientgrupper de mener kan ha nytte av spesialisert tilbud i psykisk helsevern:

  • Spiseforstyrrelser: Pasientgruppe med økende forekomst og til dels høy alvorlighetsgrad.
  • Hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD): Pasientgruppe med høy og økende forekomst.
  • Psykoselidelser: Pasientgruppe med omfattende behov for tjenester i både kommune- og spesialisthelsetjeneste.
  • Stemningslidelser: Pasientgruppe med høy forekomst og episodisk forløp og til dels høy alvorlighetsgrad.

– Det er viktig å understreke at tilstandene vi har pekt på ikke er viktigere å prioritere enn andre like alvorlige tilstander, og at man må ta hensyn til lokale forhold og variasjoner, sier Rolland.

Henvisningssystemet bør endres

Utvalget mener rutiner for inntak og vurdering av pasienter bør forenkles.

– Systemet fungerer nokså bra for somatikken, men er ikke godt nok tilpasset psykisk helsevern, sier han og utdyper:

– I dag henviser fastleger eller andre pasienter til spesialisthelsetjenesten for utredning av for eksempel ADHD. Teamet som skal vurdere om pasienten skal få hjelp og behandling av spesialisthelsetjenesten, tar oftest sin beslutning kun ut fra dokumenter de får tilsendt – ofte uten å ha snakket med pasienten, pårørende eller henviser.

Rolland sier dette er en praksis som har svært dårlig treffsikkerhet ut fra hva pasienten faktisk er i behov av. 

– Vi vil redusere tid og ressursbruk på veien fra henvisning til riktig behandling for den enkelte. Rådet vårt er at henvisninger i større grad bør baseres på samtaler med pasient og pårørende, gjerne sammen med henviser, og i mindre grad på skriftlige henvisninger – enten det skjer over telefon eller gjennom et møte, legger han til.

– Det er bare å sette i gang

Rolland ønsker at helseministeren tar grep slik at sykehusene faktisk følger rådene som ekspertutvalget mener er i tråd med de ønskene som politikerne selv har ytret.

– Politikere har i en årrekke uttalt at psykisk helsevern skal styrkes. Likevel ser vi at når det kommer til stykket, vinner somatikken fremdeles kampen om ressursene.

Rolland peker på at det finnes en rekke utredninger og kunnskap om hva som må gjøres.

– Flere av anbefalingene vi kommer med kan innføres raskt. Det er opp til helseministeren om hun vil følge rådene, og om hun har evne til å ta kontroll over sykehusene slik at våre anbefalinger fører til faktisk endring, sier han.

– Det er bare å sette i gang, oppfordrer Rolland

– Invester i kunnskap

Rolland peker også på at når det gjelder psykiatrien, er det ikke maskiner og utstyr det trengs investeringer i.

– I psykiatrien mener vi utvikling av kompetanse hos den enkelte medarbeider og i fagmiljøene som må anses som investeringer, sier han.

Rolland mener økonomi må ses i sammenheng med kapasitet og kvalitet, slik at «investering» i forskning, fagutvikling og implementering av ny kunnskap blir en naturlig og nødvendig del av klinisk drift i psykisk helsevern, som må synliggjøres i sykehusenes budsjetter.

Du kan lese hele rapporten her.


– Litt vagt og lite konkret

Kai Øivind Brenden, andre  nestlleder NSF

NSFs 2. nestleder, Kai Øivind Brenden, er fornøyd med at regjeringen prioriterer organisering og koordinering av helsetjenestene, men skulle ønske utvalget var tydeligere når det gjelder konkrete tiltak.

– Det er viktig for pasientene at tjenestene organiseres slik at brukere og pasientsikkerhet settes først, sier han.

Brenden mener det er positivt at ekspertutvalget løfter mer teamarbeid, og økt samarbeid på tvers av kommunale tjenester og mellom kommune og sykehus. Men som representant for NSF er det ikke alt han er fornøyd med.

– Jeg skulle ønske at ekspertutvalget hadde vært mer konkret, og adresserte mer detaljert hvem som skal gjøre hva. Det sykepleiefaglige får for liten plass, sier han.

Han savner også at utvalget svarer konkret rundt rolleavklaringer for spesialister og generalister.

– Også når de er inne på kompetansebehov, blir det vagt på hva de egentlig anbefaler, sier han.

Fakta
Utvalgets anbefalinger oppsummert
  • Utvalget anbefaler å styrke og bygge ut kommunale psykisk helsetjenester i tråd med den strategiske innretningen i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).
  • Ressursene i kommunen må samordnes slik at den psykiske helsehjelpen blir kjent og tilgjengelig for de ulike aktørene.
  • Psykologenes rolle i de kommunale helsetjenestene må tydeliggjøres.
  • Kommunenes ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske lidelser må spesifiseres i nye faglige retningslinjer for kommunalt psykisk helsearbeid.
  • All aktivitet i kommunale psykisk helsetjenester, inkludert lavterskeltilbud, må innrapporteres til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).
  • Det bør videreutvikles samhandlingsforløp etter modell av Barn og unges helsetjeneste i Helse Fonna for pasientgrupper som har behov for tjenester i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
  • Det bør opprettes et samhandlingsbudsjett, som foreslått av Sykehusutvalget, med en pott som er øremerket tilbud til pasienter som kommune- og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om.
  • Det bør styrkes og utvikles samhandlingsteam etter tilsvarende modell som ACT eller FACT for pasienter med sammensatte pasientforløp.
  • Det bør etableres rutiner for at pasienter som tidligere har fått behandling i psykisk helsevern, raskt kan få hjelp ved tegn på tilbakefall (brukerstyrt poliklinikk).

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse