fbpx Hun kurser Ahus-ansatte i migrasjonshelse Hopp til hovedinnhold

Hun kurser Ahus-ansatte i migrasjonshelse

Tre ting er det spesielt viktig å huske på i møte med pasienter som har migrasjonsbakgrunn, mener seniorrådgiver Hege Linnestad ved Ahus.

 

En gang i året arrangeres det et innføringskurs i likeverd og migrasjonshelse ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus).

Kurset er et av tiltakene i sykehusets langtidsplan for mangfold, likeverd og migrasjonshelse.

– Helsepersonell får da kunnskap og noen verktøy til å tilby likeverdige helsetjenester, sier Hege Linnestad, seniorrådgiver for mangfold, likeverd og migrasjonshelse ved sykehuset.

Respekt og åpenhet

Ahus har et opptaksområde med et stort kulturelt mangfold. Pasientene kommer fra alle verdenshjørner.

– Det er viktig at helsepersonell møter dette mangfoldet med respekt og åpenhet. Vi ser behov for å øke helsepersonells kunnskap når det gjelder å tilby likeverdige helsetjenester til personer med innvandrerbakgrunn, sier Linnestad.

Bevisstgjøring av egen kompetanse og kulturelle bakgrunn er en del av opplæringen. Deltakerne blir også gjort oppmerksomme på at det for enkelte er vanskeligere å nyttiggjøre seg helsetjenestene, ifølge Linnestad.

– Det forebygger misforståelser og styrker pasientsikkerheten at vi kjenner til noen knagger som kjennetegner ulike pasientgrupper, sier hun.

Åpent for bydeler og kommuner

Målgruppen for kurset er de ansatte i sykehuset og ansatte i kommunene og bydelene til sykehusets opptaksområde. 

– Kurset kan også være relevant for dem som jobber i helsevesenet i andre deler av landet, sier Linnestad. Kurset er åpent også for disse.

Hvordan oppdage vansker etter migrasjonen?

Fast post på kursdagen er migrasjonshelse og postmigrasjonsvansker, kulturforståelse og sykdomsforståelse, fordommer og stigma, kommunikasjon via tolk og helsekompetanse. 

– Hvordan kan postmigrasjonsvansker vise seg i møte med helsepersonell? 

– Innlegget om postmigrasjonsvansker er for mange en øyeåpner. Det tar blant annet opp konsekvenser som selve migrasjonsprosessen har for den enkelte migrant, sier Linnestad. 

Hun påpeker at migrasjonsprosessen har stor betydning for den enkeltes identitet. Det innebærer også tap av identitet og behov for å reetablere deler av sin identitet i det nye landet. 

– Å migrere innebærer å forlate det som er kjent og kjært, og mange ganger må man starte på nytt, sier hun og nevner språk, kultur, familie, nettverk, yrke og det å få kjennskap til systemet. 

Hun peker på at livet etter flukten og hvordan man tas imot i Norge, kan ha store konsekvenser for fremtidig psykisk helse. Det kan fremme eller forebygge depresjon, isolasjon og psykiske vansker, sier hun og legger til:

– Lytt til og anerkjenn den andres kompetanse og etterspør deres ferdigheter – gi dem en sjanse til å «blomstre» på noe de føler de mestrer. 

Å komme fordommer til livs

– Hvordan forholde seg til egne fordommer?

– Fordommer kan være en hindring for å tilby likeverdige helsetjenester. Vi kan ikke si at «Nå har du bodd her i ti år, nå trenger du ikke tolk lenger». Kriser og sykdom påvirker språkkompetansen gjennom hele livsløpet, minner hun om.

En måte å prøve å komme fordommer til livs på vil være å heller lete etter det vi har til felles, snarere enn å vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre, mener hun.

– Vi er alle sårbare og kan bli engstelig når sykdom banker på døra. Alle trenger omsorg, og vi kan alle kjenne på savn. Møt pasienter og pårørende med åpenhet, respekt og nysgjerrighet. Spør, oppfordrer hun.

De tre aller viktigste:

Dette er de tre viktigste tingene helsepersonell bør huske på i møte med pasienter med migrasjonsbakgrunn, mener Hege Linnestad:

1. Språk og kommunikasjon: Helsepersonell har et ansvar for at pasienten har forstått informasjon og gis mulighet til medvirkning i egen behandling. Da er det viktig at kommunikasjonen tilpasses og at det brukes tolk ved behov. Sjekk forståelsen. 

2. Kompetanse og kulturforståelse: Vær bevisst eget kulturelle ståsted eller bakgrunn, og vær nysgjerrig når noen har atferd som ikke samsvarer med hva du forventer. Kanskje du lærer noe nytt? Ikke vær redd for å spørre pasienter og pårørende når det er noe du lurer på eller som er ukjent for deg. 

3. Tilretteleggingsbehov: Spør om det er noe det er ønskelig at du som helsepersonell skal vite om eller om det er noe som er viktig for pasienten, for eksempel innen tro eller livssyn. 

 

Å migrere innebærer å forlate det som er kjent og kjært.
Hege Linnestad, seniorrådgiver for migrasjonshelse Ahus

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse