fbpx Vil ha egen videreutdanning i sykehjemssykepleie Hopp til hovedinnhold

Vil ha egen videreutdanning i sykehjemssykepleie

Bildet viser Miriann Jessica Knudsen

Sykehjemspasienter er både kronisk og akutt syke, postoperative og døende, og de blir flere i årene som kommer. Miriann J. Knudsen og kollegene ved Mortensnes sykehjem ønsker en videreutdanning i sykehjemssykepleie.

Da sykepleier Miriann Jessica Knudsen hadde sin første dag på jobb på Mortensnes sykehjem i Tromsø for to år siden, fikk hun beskjed om å lære seg å bruke respirator.

 – Sykehjemssykepleie i dag er mer avansert enn det var før, sier hun. 

De fleste pasientene har såkalt «behandlingsavklaring sykehjem», det vil si at de i hovedsak ikke skal overflyttes til sykehus ved forverring eller akutt sykdom. 

– Vi må derfor ha høy kompetanse. Mange kaller de som bor på sykehjem for beboere, men i realiteten er de pasienter, sier hun.

Fire ulike sykdommer på hver

Knudsen peker på at sykehjemstjenesten er den største institusjonstjenesten i Norge med ansvar for nesten 40 000 pasienter som har i gjennomsnitt fire ulike sykdommer hver. 

– De utgjør de sykeste gamle pasientene og de er sykere i dag enn de var før. Samtidig vet vi at i årene fremover vil det blir flere sykehjemspasienter, flere med alvorlige sykdomsbilder, men færre sykepleiere per pasient, sier hun.

Knudsen har merket ulike problemområder innen feltet, for eksempel at det ikke finnes noen nasjonale føringer hva et sykehjem skal gi, og ikke gi, av helsehjelp.

Og de nasjonale føringene som er overfor kritisk syke eldre og døende kan være tvetydige og føre til motstridende behandlingsavklaringer. 

– Jeg har sett at pasienter har blitt satt på antidepressiver som aktiv behandling, samtidig som legen setter dem på lindrende skrin, fordi sykdomsbildet er så komplekst og svingende at legene er usikre på hva som er rett å gjøre. 

– I dette landskapet skal vi utøve sykepleie, uten lege på kveld, natt og flere dager i uka. Det sier seg selv at det krever mye av oss som sykepleiere, sier Knudsen.

Enten ett år fulltid eller to år deltid

Siden Knudsen har en master i helsefaglig utviklingsarbeid. Hun ikke den som slår seg til ro med tingenes tilstand, men tenker i stedet gjennom hvordan ting kan bli bedre. 

Hun fikk kollegene med seg på det, og da forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen kom på besøk i januar i år, presenterte de en ny idé de brenner for: En videreutdanning i sykehjemssykepleie.

De ser for seg at sykehjemssykepleier skal bli en beskyttet tittel som kun skal gis sykepleiere med to års klinisk erfaring fra sykehjem og videreutdanning i sykehjemssykepleie på 60 studiepoeng.

– Vi tenker oss enten et helt år på fulltid eller et deltidsstudium over to år for dem som først har jobbet på sykehjemmet i minst et par år. Videre bør de som får dekket utdanningen av arbeidsgiver ha en bindingstid på tre år. 

– Tromsø kommune har allerede fått på plass gode rekrutteringstiltak i kommunen. Å rekruttere de som tar en bachelor med en lovnad om karrieremulighet som sykehjemssykepleier, gjør at vi kan knytte til oss sykepleiere over seks-sju år, sier Knudsen. 

bildet viser Mari-Ann Benonisen

Fire grunner

– Hvorfor vil dere ha en slik videreutdanning?

– Det er det fire grunner til, sier Knudsen og ramser opp: 

– For det første har vi et stort behov for økt kompetanse for å møte denne voksende og komplekse pasientgruppen. For det andre tror det kan hjelpe på å rekruttere sykepleiere til sykehjem, og for det tredje vil en spesifikk utdanning som sykehjemssykepleier kunne bidra til å beholde sykepleierne som tar en videreutdanning. Til slutt mener vi det vil kunne avlaste legevakten.

– Avlaste hvordan da?

– I dag må vi konferere med legevakt for å få ordinert selv reseptfrie legemidler og oksygen for pasienter som aktivt behandles for lungebetennelse. Som sykehjemssykepleier vil vi ha myndighet til å ordinere preparater som selges over disk, som Canesten og slimløsende. Og vi ønsker å få lov til å gi pasienter væske, oksygen og kateter dersom vi vurderer det som nødvendig i helger. 

– Som regel spør legevakta uansett hva vi mener er rett, og vi får det. I dag kan vi bare gi pasientene svake smertestillende som paracetamol eller natriumklorid til forstøver, forteller Knudsen.

Mye på pensum

– Hva skal de lære på utdanningen?

– Vi har foreslått elleve temaer som vi har slått sammen til seks hovedemner, sier Knudsen:

  • Sykehjemmets og sykepleiernes ulike funksjoner
  • Sykehjemsbehandling av kritisk syke og døende
  • Geriatriske sykdomsbilder, kliniske undersøkelser, kartlegging og tvang
  • Farmakologi og polyfarmasi 
  • Prosedyrer 
  • Tverrfaglig samarbeid og ivaretakelse av pårørende

Knudsen legger til et viktig poeng:

– Sykepleierne må selvsagt få lønnskompensasjon for dette. Det er ikke noe å diskutere.

– Har dere spilt inn ideen til kommunen eller universitetet?

– Nei, det må forankres bedre først. Det kan jo være at det bare er vi som synes dette er en god idé.

Behov for dette?

Det finnes allerede en master i aldring og geriatrisk helsearbeid som treårig deltidsstudium ved Universitetet i Tromsø. Og masteren i avansert klinisk allmennsykepleie ved andre utdanningsinstitusjoner berører også mye av det samme. 

– Hvorfor trengs enda en spesialisering for eldre?

– Master i avansert klinisk allmennsykepleie ville vært optimalt. Men mange har ikke mulighet eller tid til å ta et langt masterløp. De kan ha en livssituasjon hvor det blir vanskelig å pendle. Kanskje har de barn og er avhengig av å ha et desentralisert tilbud for å få det til, sier Knudsen.

Hun legger til at de ønsker en utdanning som spesifikt rekrutterer og beholder sykepleierne på sykehjemmet, og at de vil gi sykepleierne på sykehjem en anerkjennelse for å være faglig dyktige. 

– Men vi trenger sykepleiere med ulik kompetanse, som de med master i aldring og geriatrisk helsearbeid, master i helsefaglig utviklingsarbeid og de som tar en videreutdanning spesifikt rettet mot jobb på sykehjemmet. Fremtidens sykehjem trenger et mangfold av kompetanse. 

– Sykehjemssykepleie er avansert

– Hvordan tenker du at folk skal søke på dette når det allerede er mangel på sykepleiere med kun bachelor på sykehjemmene rundt omkring i landet? 

– Avgangsundersøkelsen til NSF Student viser at en av årsakene til at åtte av ti nyutdannede sykepleiere vil til sykehus, er at sykehjem har små fagmiljø og få muligheter for kompetanseheving i form av videreutdanninger. 

– Hvis det blir kjent at sykehjemssykepleie er avansert sykepleie som krever høy kompetanse, vil det føre til at flere begynner å se på sykehjem som faglig interessant, tror Knudsen. 

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen

– I tråd med landsmøtevedtak

Fylkesnestleder Mari Ann Benonisen ved Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark synes det er artig at sykepleiere planter denne ideen.

– Det er i tråd med NSFs landsmøtevedtak om nytt satsingsområde som sier at «eldreomsorgen må styrkes for å møte den fremtidige økningen av eldre, og at andelen sykepleiere som innehar spesialkompetanse må økes», sier hun.

Sykepleien har spurt forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen om hva hun synes om innspillet fra sykepleierne på Mortensnes sykehjem. Hun svarer ikke direkte på det, men er enig i at sykepleie som møter sykehjemspasientenes behov må bli en stor satsing fremover. 

– Den beste måten å gjøre det på er gjennom et formalisert utdanningstilbud, og med en arbeidsgiver som planlegger og legger til rette for å ta utdanning gjennom utdanningsstillinger. For oss er utgangspunktet at videreutdanningen skal være en mastergradsutdanning. Denne kompetansen vil sette sykepleiere i stand til å utvikle tjenesten og å ta i bruk ny kunnskap, sier hun.

 Tverrfaglige utdanninger kan gi en utfordring

Larsen peker på at samfunnet og pasientene trenger sykepleiere som velger jobb i kommunehelsetjenesten. 

– Allrounderne av sykepleierne, de som virkelig kan alt, de jobber ofte i kommunene. Der gjør det ansvaret sykepleierne tar, og kompetansen de har, en umåtelig forskjell.

Hun stiller spørsmål ved om alle utdanningstilbudene som finnes i dag innen fagfeltet geriatri treffer dette kompetansebehovet.

– En del av disse tilbudene er tverrfaglige og da kan det være en utfordring å få tilstrekkelig fordypning i sykepleie. Vi har også en mastergradsutdanning i allmennsykepleie som gir spesialistgodkjenning. Den gir både bredde og mulighet til fordypning som kan treffe dette kompetansebehovet på en god måte. Vi må også tenke på hvor mange ulike tilbud vi skal ha samlet sett. 

– Vi må samle kreftene og sikre at vi har de rette utdanningstilbudene over hele landet. Mitt håp er at det skal bli en «kø» av studenter som ønsker – og får muligheten til – å fordype seg i geriatri og demens. Det trenger tjenesten og det trenger pasientene, sier Lill Sverresdatter Larsen.

4 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Aleksandra

Sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Veldig bra og riktig skrevet.Til å jobbe på sykehjem må du ha god kunnskap, være selvstendig og ta så stor ansvar. Beslutninger på vakten spesielt på kvelden og helger krever at du må være dyktig med god erfaring. De ny utdannet klarer ikke å fungere selvstendig,må ha alltid en spl.på huset som kan ringe ved usikkerhet.På tide å gjøre noe .

Catharina Meijer

Geriatrisk sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Bra og vel vurdert artikkel. Forslag til pensum omfatter en fordypning i vesentlige emner som trenges på sykehjemmene ( og hjemmesykepleie) Forslag om videre utdanning👍🏼

Siv

Sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Veldig gjennomført og god artikkel. Jeg har jobbet på sykehjem og vet hvor travelt det kan være og hvor få sykepleiere som er på jobb, spesielt i helgene. Bare tanken på å kunne bygge kunnskap, tilhørighet og kanskje flere sykepleiere i avdelingen er god. Bedre fagmiljø, lønn og respekt. You goo!

John Helge Hamberg

Spesialsykepleier i avansert klinisk sykepleie
2 måneder 3 uker siden

Videreutdanningen Avansert sykepleie ved NTNU har mange av elementene. Den er på 60 studiepoeng og tas deltid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse