fbpx Sykepleierne lar seg ikke lure denne gangen! Hopp til hovedinnhold

Sykepleierne lar seg ikke lure denne gangen!

Leder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) uttaler 7. oktober at: «Det er underlig at ikke regjeringen tar sykepleiermangelen på alvor». I denne saken kan vi også lese følgende: «Helseminister Bent Høie synes derimot det er underlig at NSF-lederen uttaler at regjeringen ikke tar sykepleiermangelen på alvor.»

«– For det første er det ikke riktig, sier han til Sykepleien på telefon.

– Dette budsjettet er en betydelig styrking av sykepleiertjenesten, mener han.

– Vi har blant annet bevilget 2,2 milliarder kroner gjennom «Kompetanseløft 2025», som er en videreføring av «Kompetanseløft 2020», og som har gitt gode resultater. Ikke minst når det gjelder å rekruttere og beholde sykepleiere.»

Fakta
Kompetanseløft 2020
  • Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

  • Formålet med planen er å bidra til at tjenestene har tilstrekkelig personell og kompetanse og en faglig sterk tjeneste.

  • Samler alle tiltak knyttet til kompetanseheving, rekruttering og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for perioden 2016–2020, med en samlet årlig bevilgning på om lag 1,5 mrd. kroner.

Kilde: regjeringen.no

Ikke fokus på utdanning av spesialsykepleiere

Dette fikk meg først til å se på evalueringene av Kompetanseløft 2020. Delrapport I, del I fra 2018 oppsummerer at: «Så langt kan det virke som det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet ikke ses på som et lavterskeltilbud ved at kommunene utelukkende prioriterer kursopplæring for ansatte. Kursopplæring er den hyppigste formen for opplæringstiltak, men bare seks kommuner benytter seg kun av dette tilbudet. Høyere utdanning i form av videre- og masterutdanning er det vanligste etter kurs, noe som kan vitne om at kommunene (og ansatte) ønsker forskningsbasert kunnskap og dybdekompetanse i tjenesten».

Delrapport I, del II fra 2019 presenterer at: «Virkemidler og tiltak i K2020 gir tilskudd til utdanninger på mange nivå. Mange av tilskuddene svarer på kommunenes behov og stimulerer faglig utvikling. Midler til høyere- og videre utdanning er klart viktigst for kommunene».

Delrapport II publisert i 2020 oppsummerer slik: «Rapporten viser at Kompetanseløft 2020 er viktig, men trolig ikke tilstrekkelig, for å bidra til rekruttering, stabilitet og faglig kvalitet i helsetjenestene i små distriktskommuner. Kompetanseheving gjennom kortvarige kurs er enklere å realisere enn lengre utdanningsløp». Og videre: «Alt i alt synes virkemidler og tiltak i Kompetanseløft 2020 å være formålstjenlige og representere et godt, men ikke tilstrekkelig, bidrag for å oppnå ønsket utvikling i tråd med intensjonene i de seks strategiene i Kompetanseløft 2020». 

Dette tolker altså Høie som «gode resultater», noe som kanskje kan diskuteres. I tillegg er det et ensidig fokus på kommunehelsetjenestene, og ikke på spesialisthelsetjenesten eller på utdanning av spesialsykepleiere. 

Heltidskultur er vektlagt tema i «Kompetanseløft 2025»

Hva inneholder så Kompetanseløft 2025? Jo: Etablering av en heltidskultur i tjenestene, redusert vikarbruk og derigjennom økt kontinuitet i bemanningen, løftes opp som noen av temaene det særlig vil jobbes videre med i planperioden 2021-2025. Først må jeg da her bare påpeke at Stortinget valgte å IKKE støtte saken mot de saksøkte sykepleierne som krever heltid i Sykehuset Østfold. Her hadde de jo hatt en gylden mulighet til å påpeke viktigheten av heltid og kompetanse - noe de da IKKE valgte å gjøre.

Videre presenteres følgende sentrale tiltak i kompetanseløft 2025: 

  • 30 millioner kroner mer til såkalte ALIS-avtaler for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin i kommuner med rekrutteringsutfordringer, til en samlet bevilgning på 102 millioner kroner.
  • 20 millioner kroner mer til Menn i helse, til en samlet bevilgning på 26 millioner kroner.
  • 20 millioner kroner til desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenestene (altså ikke nødvendigvis sykepleieutdanning)
  • 10 millioner kroner mer til Verdighetssenteret, til en samlet bevilgning på 22 millioner kroner.
  • 10 millioner mer til ALIS-kontorer som skal bistå kommuner med å etablere ALIS-avtaler og tilrettelegge for spesialistutdanning av leger i allmennmedisin, til en samlet bevilgning på 20 millioner kroner.
  • 5 millioner kroner til forsøk med fleksible kommunale avlastningstilbud for pårørende.

I tillegg er det en rekke tiltak som videreføres fra Kompetanseløft 2020, blant annet:

  • om lag 695 millioner kroner til ulike tiltak innenfor grunn-, videre- og etterutdanning av personell, deriblant spesialistutdanning av leger i allmennmedisin, finansiering av Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og lønnstilskudd til utdanning innenfor avansert klinisk sykepleie (altså ikke til spesialutdanning innenfor for eksempel anestesi, intensiv, operasjon, barn, eller kreftsykepleie)
  • om lag 520 millioner kroner til kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten
  • om lag 390 millioner kroner til styrking og videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
  • om lag 305 millioner kroner til tilrettelegging for teamarbeid og nye arbeidsmetoder
  • om lag 44 millioner kroner i driftstilskudd til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
  • inntil 8,3 millioner kroner til nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp

Prioriterer ikke penger til å øke andelen sykepleiere

Mulig jeg har tungt for det, men med utgangspunkt i alt dette kan jeg ikke se at regjeringen prioriterer penger til å øke andelen sykepleiere og spesialsykepleiere, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 

Høies respons på Larsens frustrasjon er at han ikke har noen som helst forståelse for denne. Han uttaler: «Det er blitt 16 800 nye årsverk i helse- og omsorgssektoren. Det er en økning på over 11 prosent. Økningen i årsverk med høyere utdanning, som i stor grad er representert gjennom sykepleiere, er 17,9 prosent». Så i følge ham er utviklingen på rett vei.

Nok en gang en undervurdering av sykepleiere

Det er vanskelig å motsi dette, idet regjeringen i det hele tatt prioriterer penger til helse- og omsorg, og idet enkelte grupper får direkte avsatt midler. Likevel er dette nok en gang en undervurdering av sykepleiere. 

Det er synd at så mange må slutte for at utfordringen skal synliggjøres. Det er synd at ord ikke etterfølges av målrettet og direkte handling. Dette tydeliggjøres gjennom Høies uttalelse til Sykepleien i 2019 hvor hans respons på forespørsel om å rangere prioriterte områder innen helsetjenesten er: 

«– Sykepleiermangel, sier han.

– Det er utfordring nummer én. Det haster mest.

– Nummer to, fastlegemangel. Legeantallet er omtrent i balanse, og vi jobber med fastlegeordningen nå.»

Da er det jo bitte lite grann snodig at fastlegeordningen mottar 450 millioner øremerkede midler, og sykepleietjenesten ingen. 

Så politikere:

NÅ MÅ DERE FØLGE OPP ALLE LØFTER OG LOVORD MED EN ØREMERKET SYKEPLEIEPAKKE 

OG SÅ MÅ DERE SE Å FÅ VEDTATT NOE SOM GJØR AT TVISTELØSNINGSNEMNDA I ØSTFOLD BLIR STÅENDE SOM PRESEDENS – SLIK AT DERE PÅ DEN MÅTE BEKREFTER OG UNDERBYGGER HELTID SOM NORM, OG AT KOMPETANSE ER VIKTIG!

Annonse
Annonse