fbpx Bok som røsker Hopp til hovedinnhold

Bok som røsker

Forholdet mellom jobbverdier og verdiene som særlig preger dagens helsevesen, effektivitet og økonomi og forsvarlighet diskuteres.

Bokfakta

Boktittel: Engasjement og læring
Forfatter: Herdis Alvsvåg og Oddvar Førland
Forlag: Akribe
Sidetall:
ISBN: 978-82-7950-120-6

Anmeldelse: I denne antologien rettes et kritisk blikk mot sykepleiefaget og rammevilkårene som faget fungerer under, både i utdanning og praksis. Herdis Alvsvåg innleder med å ta for seg ulike kunnskapstyper som utdanningen og faget må finne det rette balansepunktet mellom. Utgangspunktet hennes er i stor grad oldtidsfilosofen Aristoteles. Hun gir en oversiktlig og grei fremstilling av de aristoteliske kunnskapsbegrepene. Disse kobler hun sammen med dyder og kunnskapsformer som påstandskunnskap, ferdighetskunnskap og fortrolighetskunnskap.

Hun legger også stor vekt på begrepet medskjønnere, personer som bidrar til at det utøves et riktig skjønn, slik at handlingene blir kloke. Hun peker på viktigheten av kritisk tenkning og kobler det å være et dannet menneske nettopp til en slik kritisk tilnærming til vår samtid, oss selv og sykepleiefaget.

Boken er delt i fem. I første del er tema motivasjon og engasjement i sykepleieyrket. Her gjøres det rede for hva som motiverer, i hovedsak kvinner, til å bli sykepleiere og hvordan det postmoderne samfunnet påvirker sykepleierrollen. Det refereres til flere studier og forholdet mellom jobbverdier og verdiene som særlig preger dagens helsevesen, effektivitet og økonomi og forsvarlighet, diskuteres.

Sammen med Oddvar Førland skriver Alvsvåg om hva vi kan lære av nyutdannede sykepleieres tilbakemeldinger til utdanningen. De peker blant annet på høyskolenes utfordringer knyttet til å rekruttere motiverte studenter og organisering av utdanningen i enheter som gir studentene oversikt og tilhørighet til studiet. Når det gjelder studiets teoretiske innhold trekker de fram viktigheten av basalfagene og det å trekke disse inn i studentenes praktiske hverdag.

Her er også en interessant artikkel som presenterer funn fra StudData. Her svarer nyutdannede sykepleiere og leger på spørsmål om hvilken betydning kunnskapene i grunnutdanningen har for dem i deres arbeid.

En egen del i boken tar for seg studentenes læringsarena. En annen sykepleierens læringsarena.

Det legges stor vekt på praksis som læringsarena og betydningen av motivasjon, refleksjon og personlig egnethet. Alvsvåg gjør et poeng av at utvikling har blitt et mål i seg selv. Utviklingstenkningen er en ideologi tilpasset samfunnet og arbeidsmarkedet. Utvikling fremstår for henne som en tvang som ikke baserer seg på faglig trang. I en annet artikkel fremhever hun praksisfellesskapet som læringsarena og de utfordringene som arbeidsgivere og politikere her står overfor. For operasjonssykepleieren Grethe Dåvøy er den personlige egnetheten vesentlig. Motivasjon og egnethet er nøkkelen til suksess for den gode sykepleier, mener hun.

I bokens siste del skriver Oddvar Førland om sykdomstilfeller, pasientfenomener og pasientgrupper som står i fare for å falle utenfor eller bli til overs i helsevesenet og sykepleien. Artikkelen er i likhet med den Kari Martinsen har skrevet til slutt, basert på dyp innsikt i viktig filosofisk, sosiologisk og etisk teori. I likhet med Martinsen baserer Førland seg på Knud E. Løgstrup, men bygger også mye på sosiologene Max Weber og Zugmunt Baumann. I tillegg til å synliggjøre sykepleiens sosiale dimensjon på en god måte og fremme en kritisk holdning til deler av utviklingstrekkene i helsevesenet, gir artikkelen en god presentasjon av de nevnte tenkere. Boken er gitt en verdig avslutning med Kari Martinsen som reiser det evig viktige spørsmålet: Angår du meg? Selve grunnspørsmålet i menneskelige relasjoner, sykepleie og solidarisk samfunnsforståelse.

Det fagkritiske representeres først og fremst med de to redaktørenes og Martinsens artikler. De øvrige artiklene er interessante gjennom hvordan de presenterer ulike studier, vektlegging av engasjement og personlig egnethet. Det er positivt at forlaget Akribe har gitt plass til en slik bok. Men jeg skulle ønske at den i mindre grad var rettet mot undervisere i høyskolene og i større grad i form og innhold var lagt mer til rette for sykepleierne i praksis. Det er de som utgjør praksisfellesskapet som fremheves som så viktig for de nyutdannende. Til tross for dette er dette en viktig bok. Og forhåpentligvis ikke den siste som røsker litt i de utviklingstrekk helsevesenet og samfunnet står overfor.

Annonse
Annonse