De psykisk utviklingshemmedes rystende historie

Anmeldelse:Det er en hjerteskjærende beretning forfatter, vernepleier og journalist Halvor Fjermeros har skrevet. Basisen for store deler av boken er hans inngående kunnskap om omsorgen for psykisk utviklingshemmede, i en historisk sammenheng. De feildiagnostiserte inkludert.

Her leveres et historisk dokument. Det handler ikke bare om den til tider tvilsomme omsorgen her til lands. Forfatterens kunnskapsnivå er høyt, og boken kan fungere som et komprimert sammendrag av mye allerede eksisterende litteratur. Den kan betraktes som en innfallsport for alle som vil lese mer eksplisitt om hvert tema.

Bakgrunnen for mye av den dokumenterte historikken er lagt til sentralinstitusjonen Emma Hjorths Hjem på Tokerud gård i Bærum, med andre ord en vesentlig del av åndssvakeomsorgen (som det da het) i Norge.

Også HVPU- reformen, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, legges under lupen.  

Som anmelder opplevde jeg å få en opplysende dannelsesbok i fanget, og ikke minst holder forfatterens store og personlige engasjement konsentrasjonen på plass. Leseren blir behørig presentert for blant annet sentralinstitusjonenes plass og virke, krigsoppgjør og rasehygiene. Fjermeros har ikke slurvet med bakgrunnsstoffet eller kildematerialet.

Det gis nyanserte bilder av nasjonale og internasjonale størrelser, som på godt og vondt har satt merke etter seg, og av hverdagsmenneskene. Et eksempel er den omstridte overlegen Ole B. Munch ved Emma Hjorths Hjem, som vi blir grundig presentert for. Ingen helt enkel eller ydmyk herre, men et kjempende menneske med ideologier må han ha vært.  

Boken er en politisk pamflett på vegne av mange. Alle samfunnslag er representert. Den prosaiske formen er helt riktig for stoffet som formidles. Det jeg innledningsvis kalte hjerteskjærende, kan ikke leseren verge seg mot uansett. Man legger ikke denne boken fra seg uberørt.

Litterære referanser, det være seg til Tarjei Vesaas, Gabriel Scott eller M. Foucault og mange andre betydelige størrelser, bekrefter historien som vi helst ikke vil tro på. Fjermeros har tidligere skrevet «Om hundre år er allting glemt» (1998) i anledning Emma Hjorths Hjems hundreårsdag. Og han gjentar det nå: «Om hundre år når allting er glemt, er det kun poesien som er tilbake». Men så lenge bøker som denne får leve og blir lest kan ingen tillate seg å glemme. Boken etterlater ingen leser historieløs. Universitetsforlaget burde derfor denne gangen påkostet seg stive permer.