fbpx Tror på mennesket Hopp til hovedinnhold

Tror på mennesket

Bokfakta

Boktittel: Medmennesker
Forfatter: Stefan Einhorn
Forlag: Cappelen Damm, 2011
Sidetall:
ISBN: 978-82-33734-6

Anmeldelse:Stefan Einhorn, professor i medisin, har skrevet en eventyrbok for voksne. Den er tilegnet alle dem som med mer eller mindre hell gjør sitt beste for å være gode medmennesker. De som aldri gir opp. Selv om dette ikke er stor litteratur, er de store anekdotene og små hendelsene absolutt verdt å lese. For meg ble det en fin påminnelse om at det er viktig å legge bort skylappene, og om hvor lite som ofte skal til for å glede en annen. Andre ganger er det store ofre som kreves.

Tekstene er innsiktsfulle og naivistiske på samme tid, lettleste og noe ujevne, iblant overtydelige, men de formidler kunnskap, både mellommenneskelig og rent historisk (og religionshistorisk). Også mange av oldtidens og nyere tids filosofers syn blir nevnt.

Vakkert skildret er de korte, tilfeldige møtene mennesker imellom, flyktige, men betydningsfulle. – Ja, kanskje livreddende, også når de er ordløse.

Mange store tenkere og forskere la stor vekt på de tilsynelatende tilfeldige sammentreff. I denne sammenheng blir spesielt Carl Gustav Jung framhevet, vedrørende spørsmål om hvorvidt disse møtene virkelig er så tilfeldige. Det har også jeg ofte undret meg over.

Vi kan tro på hva vi vil i vår lille del av verden. Einhorn velger å tro på mennesket. Lesningen ga meg mange refleksjoner. Her vil jeg holde meg til de små hendelsene som gir uten å koste. Som når noen du stopper for smiler og nikker når de får gå over gaten uten å presses av veien, når en bilist vinker takk når du viker på en smal vei. – Og en liten tanke til syklisten jeg bremset ned og stoppet opp for og som likevel viste meg fingeren.

Leseren blir også presentert for personlige samtaler med Gud, og englenes strevsomme arbeid med å prioritere folks rang og plass i himmelriket. Når englene ikke er godt nok kvalifisert til å finne ut av plasseringen, fører også det til dialoger med høyere makter. Vår prinsesse ville trolig likt dette kapittelet.

Jeg konkluderer med at dette er en fin bok (noe jeg ikke kan huske å ha omtalt særlig mange bøker som før.) Den er mangefasettert, og kan leses historie for historie uavhengig av hverandre. Noe har hver enkelt av dem å gi til alle. Professorer i medisin som skriver eventyr for voksne ønsker jeg velkommen! Avslutningsvis: Fortellingene er fiksjon. Men veien til det virkelige framstår ikke som lang.

Annonse
Annonse