fbpx Ondskapens sykepleier Hopp til hovedinnhold

Ondskapens sykepleier

Bokfakta

Boktittel: Jeg kan se i mørket
Forfatter: Kariun Fossum
Forlag: Cappelen Damm, 2011
Sidetall:
ISBN: 978-82-525-7775-4

Anmeldelse:Sykepleieryrket blir ikke satt i vanry av hovedpersonen i denne boka, for sykepleieren Riktor er en fantasifigur det mest sannsynlig ikke finnes tilsvarende av i virkeligheten. Til det er ondskapen han besitter og de handlingene han utfører for groteske og skremmende, og ville ha blitt avslørt mye raskere enn hva som er tilfellet i Karin Fossums nye bok Jeg kan se i mørket.

Riktor er sykepleieren som i elleve år har jobbet på aldershjemmet Løkka i en ikke navngitt by i Norge. Han er fascinert av døden, bruker mye tid på å tenke på den, og er langt fra noen barmhjertig samaritan som har valgt yrket for å kunne utøve omsorg og hjelpe mennesker som lider. Tvert imot er han en sadist som lugger og klyper pasientene. Han kaster både maten og medisinene deres i do, og han velger kun ut de pasientene som er for svake og forsvarsløse til å kunne si fra. Som blinde Nelly.

Karin Fossum skisserer et menneske på randen av samfunnet, et menneske uten moral og skrupler, men som skjuler seg bak en fasade av velvillighet og omtenksomhet. Det er skremmende godt skildret og tar leseren med på et dypdykk inn i et veldig forstyrret sinn, inn i et sinn som forklarer og forsvarer sine handlinger. Riktor både fascineres og frastøtes av seg selv, han nyter å være ond, samtidig som han blir skremt av seg selv. Han har lullet seg inn i sin egen, ensomme verden. Han savner en kvinne, men mangler evnene til å nærme seg andre mennesker. Den eneste han klarer å få et slags vennskap til, er alkoholikeren Arnfinn, som han gir alkohol til for å få selskap. Helt til det også går galt.

Boka er underholdende med et lett og godt språk som flyter fint. Fossum klarer på mesterlig vis å holde på leserens interesse ved å la oss ta del i sykepleierens tanker. Hans funderinger og selvskryt er beskrevet med svart humor og absurde, vanvittige hendelser. På en finurlig måte får leseren forståelse for det forkvaklede menneskesynet til Riktor. Man blir også nysgjerrig. Hvorfor handler han som han gjør? Fossum gir noen svar. Fraværende foreldre, mangel på kjærlighet og omsorg i barndommen, kombinert med flere former for personlighetsforstyrrelse, skaper til slutt en ondskapsfull sykepleier som Riktor.

Hvor troverdig det er, kan diskuteres. Bokas svakhet er at Riktor ikke konfronteres med sine handlinger tidligere. Han blir som et fremmed vesen som vandrer med omsorgsfulle vesener rundt seg, på utsiden av alt.

Annonse
Annonse