fbpx Med skolemedisinsk vinkling? Hopp til hovedinnhold

Med skolemedisinsk vinkling?

Bokfakta

Boktittel: Alternative veier Pasienter med eksepsjonelle sykdomsforløp
Forfatter: Tove Kruse og Anita Salamonsen
Forlag: Gyldendal Akademisk, 2012
Sidetall:
ISBN: 978-82-0539523-7

Anmeldelse:Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin etablerte i 2002 et register for eksepsjonelle sykdomsforløp. Så langt har 346 personer rapportert om eksepsjonelt gode sykdomsforløp, 12 om dårlige. De største diagnosegruppene er MS, ME og kreft.

Boken handler om pasienter som befinner seg i kryssilden mellom det etablerte sykehusregimet og eget ønske om valgfrihet. Det mest spennende og interessante ved boka er deres historier. Felles for de fleste av dem er at de ikke ukritisk vil underkaste seg konvensjonell behandling. De tar ansvar for egen helse, benytter seg av alternativ medisin og kosttilskudd, endrer ernæring og arbeider med egen psyke. Sykehuslegene, nevrologene og kreftlegene i særdeleshet viste ikke respekt for deres valg. En sier: «Her møtte jeg fagmannen, verdensmesteren, og i tillegg en støyende ikkekom- her-og-kom-her-type uten respekt for annet enn sin egen kunnskap og erfaring.»

Bokens svakeste kapittel er det som handler om forskning basert på registeret for eksepsjonelle pasientforløp. Det er ikke noe annet enn forfatternes subjektive tolkning av historiene, som taler meget godt for seg selv. Språket er i liten grad tilpasset målgruppen. Det skulle ikke være nødvendig å skrive: «Den individualiserte sykdomsfortolkningen hvor pasienten ser seg selv og sin egen håndtering av og omgang med livet og dets utfordringer som del av årsaken til sykdom, skaper dermed en produktiv orden omkring sykdom.»

Ved første øyekast kan det se ut til at forfatterne forsøker å være nøytrale i forhold til alternativ medisin og skolemedisin. Men når jeg tolker det de skriver, og ikke minst det de ikke skriver, er det ikke vanskelig å se at de er preget av den skolemedisinske tenkningen som Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin representerer. Det er sikkert ideelt at pasienten kan kommunisere med legen om bruken av alternativ medisin. Men det er naivt å tro at legen vil kunne være en objektiv rådgiver. Det ser ut til at forfatterne ikke kjenner til forskningssenterets egen undersøkelse om helsepersonells holdninger til alternativ medisin. Kun 4 prosent av kreftlegene er positive, mens hver tredje sykepleier er det. Boken hadde blitt mye bedre med flere pasientfortellinger og mindre av forfatternes og skolemedisinens refleksjoner og meningsytringer.

Annonse
Annonse