Et ubehagelig spørsmål

Vi skriver som kvinner og mødre, sier de prisbelønte samfunnsdebattantene, som har skrevet en grundig bok med nye innfallsvinkler til abortdebatten.

Forfatterne kaster ikke bort verken tid eller sider. Boka åpner med §2 i loven om svangerskapsavbrudd, abortloven. Denne kan forresten fint leses igjen når man har lest boken ferdig.

Innledningsvis forteller Sandvik og Syéd at de ikke har noen prinsipielle syn på hvordan abortloven bør endres. De vil finne ut hva andre har kommet frem til, og skal lese og snakke med folk.

Underveis i boka oppdateres leseren på hvordan arbeidet går og hvilke nye utfordringer de har støtt på, som for å understreke at de er oppriktige i sin søken etter svar på spørsmålet sitt.

Kvinnenes egne abortfortellinger viser hvor stor betydning små ting kan få når man er i en sårbar situasjon.

Boken er bygd opp av 10 kapitler og mellom hvert kapittel er det en kvinnes egen abortfortelling. Et grep som sørger for kontinuerlig å minne leseren på hva vi egentlig har med å gjøre oppi alle debattene, utvalgene og ordvalgene. Når det gjelder ordvalg viser kvinnenes egne abortfortellinger hvor betydningsfulle små ting kan bli når man er i en sårbar situasjon.

Sandvik og Syéd lar klokelig mange stemmer slippe til. Foruten kvinnene som forteller snakker de med sykepleiere, funksjonshemmede, en lege i abortnemnd, politikere, mødre, gynekologer, samfunnsdebattanter og teologer for å nevne noen.

Forfatterne henviser til kronikker og debatter, sosiale medier, bøker og det som skjer på den politiske arena, og det virker som om de har jobbet med dette helt inn til trykkingen av boken.

Kapitlene om bioteknologi og såkalt menneskeforbedring stiller særdeles viktige eksistensielle spørsmål.

Forfatterne diskuterer og analyserer språk og retorikk i et forsøk på å forstå konsekvensen av og hensikten med måten abort snakkes om. Kapitlene om bioteknologi og såkalt menneskeforbedring stiller særdeles viktige eksistensielle spørsmål.

Boken gir en tidsaktuell sammenfatning av abortdebatten. Jeg synes forfatternes tilnærming er åpen der den skal og kritisk der den bør, og belyser godt hva vi som både enkeltmennesker og samfunn kanskje burde ta stilling til, selv om det kan være ubehagelig.

Og ja, forfatterne svarer avslutningsvis på spørsmålet som også er tittelen på boken, men det skal jeg selvsagt ikke røpe her.