fbpx Demens - er vi forberedt? Hopp til hovedinnhold

Demens - er vi forberedt?

Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det i dag om lag 71.000 personer med demens i Norge. Tallet er antatt å stige til det dobbelte frem mot 2040. Tar vi med de nærmeste pårørende vil 350.000 mennesker være berørt av sykdommen. Hvilke virkemidler finnes for å imøtekomme denne utviklingen?

«Grønn omsorg» var et av temaene på Landskonferansen for NSFs faggruppe av sykepleiere innen geriatri og demens denne våren. Aktivitetstilbudet gir mulighet for rehabilitering, restitusjon, opplevelse og læring. Initiativet «Inn på tunet» (1) er et eksempel på grønn omsorg. Det gir personer med demens mulighet til fysisk aktivitet og mestringsfølelse gjennom å delta i ulike gårdsaktiviteter som stell av dyr og hage, bærplukking, matlaging, vedhogging og så videre, og ikke minst sosial samhørighet med folk i samme situasjon. Det er anslått at dagtilbud av denne typen kan utsette behovet for institusjonsplass med ett til tre år.

 

Nasjonal demensplan

Rapporten «Glemsk men ikke glemt» (2) fra Helsedirektoratet, sier noe om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. Rapporten har vært et steg på veien til det som har blitt «Demensplan 2015» (3); verdens første nasjonale demensplan. Den slår fast at innen 2015 skal alle norske kommuner ha et eget demensteam, et svært viktig skritt i riktig retning.

Teamene skal bistå fastlegene i å utrede personer med mistanke om demens og følge opp disse personene og deres pårørende videre i sykdomsforløpet. Planen skal sikre et godt og verdig tjenestetilbud, hovedsakelig gjennom et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbygging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem.

 

Spor av fremtiden

Personer med demens møter en rekke utfordringer i hverdagen, ofte knyttet til rutinemessige oppgaver. For å gjøre hverdagen lettere utvikler forskningsmiljøene stadig nye hjelpemidler, ofte omtalt under samlebetegnelsen «velferdsteknologi». Sintef har et GPS-basert forskningsprosjekt kalt «Trygge Spor» (4). Resultatene viser at lokaliseringsteknologien bidrar til økt trygghet, frihet og livskvalitet – både for personer med demens og pårørende. Gjennom samarbeid med fem norske kommuner ønsker forskerne å finne ut hvordan man best kan utnytte teknologien med «global positioning system – GPS» til hjelp for personer med demens.

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har mer informasjon om velferdsteknologi (5), blant annet en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten knyttet til etiske utfordringer. Her kan du også lese mer om prosjektet «Almas hus» og om visningsleiligheten i Oslo der man kan se ulike tekniske løsninger på nært hold.

 

Utredningsverktøy

Med henblikk på utredning finnes både verktøy rettet spesielt mot helsepersonell i sykehjem og for leger i kommunehelsetjenesten. Det er også utarbeidet sjekklister for demensutredning, testark inkludert «komparentintervju for kjøreferdigheter» og oppfølgingsverktøy. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet alt på én nettside. Her finner du også sentrale tester som MMSE, klokketesten og Cornell-skala for depresjon (6). Flere tester og verktøy finner du på Helsebibliotekets emneside for psykisk helse, under skåringsverkøy>alderspsykiatri (7).

 

Retningslinjer

Det nærmeste vi kommer en nasjonal retningslinje for demensutredning i Norge, er veilederen fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse «Demensutredning i kommunehelsetjenesten» (8). Denne finner du på Helsebibliotekets retningslinjeside under tema «eldre», sammen med andre retningslinjer på eldreområdet, eksempelvis offisiell metodebok i geriatri og prioriteringsveilederen i geriatri (9).

 

Legemidler

En eldre institusjonsbeboer kan stå på mange forskjellige legemidler. Dette innebærer betydelig risiko for bivirkninger og legemiddelinteraksjoner. Uheldig bruk av antipsykotika, legemidler med antikolinerg* effekt samt beroligende midler og sovemedisin, har vist seg å være utbredt. Dette er faktorer som også må tas med i betraktningen når en person utredes for demens. Den svenske socialstyrelsen har laget en oversikt med «Indikatorer för god läkemedelsterapi hos äldre» (10).

Ved mistanke om demens skal utredningen følge et fast program, der andre somatiske og psykiske sykdommer og legemiddelbivirkninger utelukkes. Landstinget i Uppsala län har laget terapianbefalingen «God läkemedelsterapi hos eldre» der de gjennomgår ulike legemidlers positive og negative effekter i forbindelse med ulike typer demens (11). På Helsebibliotekets legemiddelside finner du mer informasjon om eldre og legemidler.

 

Diskuter erfaringer

Facebookgruppen «Hverdagsrehabilitering» har blitt en ressurs innen fagmiljøet for utveksling av ideer og tips til nyttig fagstoff om eldre og demens. Her finner du også informasjon om konferanser, møter og andre aktiviteter for inspirasjon og hjelp i arbeidet med demenssykdom.

 

Les mer om demens på:

Helsedirektoratets nettsider:

http://www.helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/omsorgstjenester/demens/Sider/default.aspx

Helsenorge.no:

http://helsenorge.no/sykdomogbehandling/sider/demens.aspx

Helsebibliotekets side  «eldre»:

http://www.helsebiblioteket.no/eldre

Her finner du lenke til kompetansesenteret og mange andre nyttige lenker til informasjon om helsetjenester til eldre.

 

Helsebibliotekets side «pasientinformasjon»:

http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon

Her har Helsebiblioteket oversatt pasientinformasjonsbrosjyrer fra BMJ knyttet til alzheimerssykdom og andre typer demens. http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/alzheimers-sykdom-og-andre-typer-demens

I Danmark har Nationalt Videncenter for Demens utviklet en mobilapplikasjon kalt «Viden om demens». Her finner du både skåringsverktøy, oppslagverk og gode råd. Appen kan lastes ned gratis både til android-mobiler og iphone.

 

*Antikolinerge legemidler er en gruppe legemidler som hemmer eller blokkerer acetylkolinets effekter på det perifere og sentrale nervesystemet, og hemmer dermed det parasympatiske (kolinerge) nervesystemet (http://sv.wikipedia.org/wiki/Antikolinergika).

 

 

Referanser:

1. http://gml.innovasjonnorge.no/Satsinger/Landbruk/Inn-pa-tunet/

2. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/glemsk-men-ikke-glemt-rapport-om-demens/Sider/default.aspx

3. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_planer/planer/2011/demensplan-2015-den-gode-dagen. html? id=663429

4. http://www.sintef.no/trygge-spor

5. http://www.aldringoghelse.no/?PageID=4988

6. http://www.aldringoghelse.no/?PageID=634

7. http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse

8. http://www.aldringoghelse.no/ViewFile.aspx?itemID=1598

9. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/eldre

10.http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2010/2010-6-29

11. http://goo.gl/oDsBK

 

 

 

 

 

 

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.