Tiden etter kreftsykdom er krevende for mange, og ikke mindre så om man har passert 80.

Doktorgraden viser hvor viktig det er med god observasjonskompetanse i hjemmetjenesten.

Brukermedvirkning i forskning fremstilles ofte som nyttig, men samarbeidet kan også by på utfordringer og ulik rolleforståelse.

Kroppslige endringer etter kreftbehandling påvirker dagliglivet til kreftoverlevere. De har lært seg ulike måter å leve med disse utfordringene på.

Hvordan fortoner livet seg som gammel og skrøpelig? Det har sykepleier Bente Egge Søvde sett nærmere på i sin doktorgradsavhandling, som også tar for seg pårørendes perspektiv.

Mors fødested kan påvirke valg av smertelindring ved fødsel.

Når er det optimalt å ekstubere ekstremt prematurfødte fra mekanisk ventilasjon? Det ville Mari Oma Ohnstad finne ut av.

Pasientsentrert omsorg kan, ifølge Anett Skorpen Tarbergs doktorgradsavhandling, føre til at pårørendes behov ikke blir prioritert i palliative forløp.

De bør være oppmerksom på risikofaktorer som funksjonstap, ensomhet, rolleendringer og opplevelsen av å være en belastning.

Hva er sammenhengen mellom kolikk, magesmerter, foreldres stress og andre variabler? Dette var noe av det Åshild Wik Despriee ville finne ut av.

Studentene forbedret sine ferdigheter i deeskalering og fikk økt mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter.

Frivillig helse- og sosialpersonell er fortvilet over at en slik sårbar gruppe blir nektet nødvendig helsehjelp. Samtidig er det motiverende for dem å bidra til å endre systemet.

Intensivsykepleierne har ulik kunnskap og synes det er vanskelig å ta opp temaet med de pårørende når donoren må sendes videre til et donorsykehus.

Økonomisk støtte kan trolig redusere risikoen for sykdom og øke sannsynligheten for at barn går på skolen i lav- og middelsinntektsland.

Stereotypiske oppfatninger har konsekvenser og kan skape forskjeller i helsetilbud argumenterer sykepleier Ragnhild Julante Andersen Gulestø i sin doktorgradsavhandling.

Kreftsykepleier Ann Helen Torstveit har tatt doktorgrad på fysisk funksjon hos eldre med kreft.

Hvilke faktorer bidrar til at enkelte utvikler alvorlige psykiske lidelser, hva kan forebygges og hva virker helsefremmende?

De er uforberedt på eksistensielle spørsmål fra sine barn og vet ikke at helsepersonell har plikt til å bidra til at barna får informasjon om sykdommen.

De savnet tydelige retningslinjer og prosedyrer samt følte seg tvangsdigitalisert.

Dokumentasjon av smertevurdering, tiltaksplaner og informasjon fulgte ikke faglige nasjonale råd.

Det var ingen samanheng mellom totalskår for skrøpelegheit målt med Share-FI og kognitive testar.

Under pandemien fikk flere pårørende daglig tilgang til leger sammenliknet med før pandemien. Men sykepleierne var sjeldnere med på samtalene.

De har sterke inntrykk i arbeidshverdagen, men velger likevel ofte ikke å delta i veiledningstilbud.

Det kan være utfordrende å gi tilpassede tjenester og personsentrert omsorg til hjemmeboende med demens. Denne doktorgraden utforsker muligheter og utfordringer med TID-modellen.