Et spesialisert etikkspråk kan virke fremmedgjørende, men også være til hjelp for å strukturere og forstå komplekse spørsmål og følelser.

Eiga oppfatning av å vere mindre fin fekk konsekvensar for livskvaliteten og livsutfaldinga. Det var langt mindre merksemd på risikoen for å utvikle fedme.

Avhandlingen ser nærmere på smertebehandlingen barn mottar ved postoperative avdelinger og hvilken effekt en pedagogisk intervensjon for sykepleiere kan ha.

Denne doktorgraden har blant annet sett på effekten av sekundærforebyggende eHelseprogrammer for helseutfall hos pasienter med med koronar hjertesykdom.

Eksistensielle spørsmål kommuniseres gjerne nølende, subtilt og indirekte av pasienter med fremskreden kreftsykdom.

Hvordan oppleves det å være pasient når studenter fra ulike helsefag skal lære seg tverrprofesjonelt samarbeid?

De vurderer selv at de har lite kunnskap og lav kompetanse om disse temaene.

Det finnes ikke en stor reserve av sykepleiere, viser denne studien. De aller fleste har relevante stillinger, selv om de ikke arbeider med direkte pasientkontakt. 

Sjukepleiarstudentar i praksis opplever at det er lite merksemd på pasientane sine ressursar og behov for åndeleg omsorg.

Tiden etter kreftsykdom er krevende for mange, og ikke mindre så om man har passert 80.

Doktorgraden viser hvor viktig det er med god observasjonskompetanse i hjemmetjenesten.

Brukermedvirkning i forskning fremstilles ofte som nyttig, men samarbeidet kan også by på utfordringer og ulik rolleforståelse.

Kroppslige endringer etter kreftbehandling påvirker dagliglivet til kreftoverlevere. De har lært seg ulike måter å leve med disse utfordringene på.

Hvordan fortoner livet seg som gammel og skrøpelig? Det har sykepleier Bente Egge Søvde sett nærmere på i sin doktorgradsavhandling, som også tar for seg pårørendes perspektiv.

Mors fødested kan påvirke valg av smertelindring ved fødsel.

Når er det optimalt å ekstubere ekstremt prematurfødte fra mekanisk ventilasjon? Det ville Mari Oma Ohnstad finne ut av.

Pasientsentrert omsorg kan, ifølge Anett Skorpen Tarbergs doktorgradsavhandling, føre til at pårørendes behov ikke blir prioritert i palliative forløp.

De bør være oppmerksom på risikofaktorer som funksjonstap, ensomhet, rolleendringer og opplevelsen av å være en belastning.

Hva er sammenhengen mellom kolikk, magesmerter, foreldres stress og andre variabler? Dette var noe av det Åshild Wik Despriee ville finne ut av.

Studentene forbedret sine ferdigheter i deeskalering og fikk økt mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter.

Frivillig helse- og sosialpersonell er fortvilet over at en slik sårbar gruppe blir nektet nødvendig helsehjelp. Samtidig er det motiverende for dem å bidra til å endre systemet.

Intensivsykepleierne har ulik kunnskap og synes det er vanskelig å ta opp temaet med de pårørende når donoren må sendes videre til et donorsykehus.

Økonomisk støtte kan trolig redusere risikoen for sykdom og øke sannsynligheten for at barn går på skolen i lav- og middelsinntektsland.