fbpx – Vakter og mye å gjøre – hvorfor trenger vi søvn? Hopp til hovedinnhold

– Vakter og mye å gjøre – hvorfor trenger vi søvn?

Søvn
SØVN FOR MESTRING: – Mangelfull søvn kan ha betydelige konsekvenser for kvaliteten av helsetjenester og for ansattes egen helse. Søvn er derfor viktig for å mestre utfordringer som vedvarer over tid, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Når man forstår hva søvnen gjør, burde det være åpenbart at tilstrekkelig søvn er nødvendig for funksjonsevne på kort og lang sikt – og for helsa, skriver forskningsdirektøren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Helse foregår 24/7, og helsevesenet sover ikke. Under pandemien er det mange som har hatt lange arbeidsdager, og mange har hatt søvnproblemer på grunn av bekymringer.

Mangelfull søvn kan ha betydelige konsekvenser for kvaliteten av helsetjenester og for ansattes egen helse. Pasienters arbeidstidsordninger og søvnutfordringer kan ha betydning for deres helse.

Søvn er viktig for restitusjon – og for å mestre utfordringer som vedvarer over tid.

Rytme og behov

Alle celler i nervesystemet og kroppen har innebygde klokker som styres av klokkegener. Naturen har altså evolusjonert seg frem til at det er nødvendig å følge og tilpasse seg skiftene mellom dag og natt. Denne døgnrytmen kalles circadian rytme fra ordene «circa» (omtrent) og «dies» (dag).

De fleste har en døgnrytme som er noen få minutter lengre enn 24 timer og kvinner gjerne litt kortere enn menn.

De fleste har en døgnrytme som er noen få minutter lengre enn 24 timer og kvinner gjerne litt kortere enn menn. Rytmen resettes hver morgen med dagslys, aktivitet, matinntak og høyere temperatur. Og om natten tilbringer vi mye tid i tilstanden som vi kaller søvn.

Tendensen for søvn øker også med varighet i våken tilstand. Vi blir trette etter å ha vært våkne lenge, og tretthet øker sannsynligheten for søvn. Oppsummert kan man konstatere at sannsynlighet for søvn bestemmes av

  • interne circadiane rytmer og
  • homeostatisk søvnbehov, som er funksjon av tiden man er våken.

Formålet med søvn

Denne beskrivelsen av når søvn forekommer, er enkel å forstå. Langt verre er det å forstå hva som faktisk er vitsen med søvn. Hvorfor sover vi om natten eller når vi har vært våkne lenge? Hva er vitsen med søvn – hva gjør søvn med oss? Her kommer teoriene om formålet med søvn.

Med begrenset nattsyn er det store begrensninger i hva man kan utrette om natten. Søvn holder en i ro og reduserer risiko for å bli oppdaget av rovdyr. I Norge i 2021 er vel ikke dette så viktig lenger. Søvn reduserer energibruk og -behov. Med begrenset nattsyn er det også hensiktsmessig å spare energi om natten.

Søvn senker kroppstemperaturen og aktivitetsnivået og sparer dermed energi. Men denne funksjonen kan ikke forklare hvorfor evnen til å reagere raskt på ytre stimuli hemmes under søvn.

Yteevne

Søvn kan ha som formål å gjenopprette nedsatt yteevne etter langvarig våkenhet. Langvarig våkenhet og søvnproblemer nedsetter en rekke aspekter av yteevne. Årvåkenheten nedsettes. Evne til å dele oppmerksomheten mellom flere oppgaver – multitasking – reduseres.

Søvn gjenoppretter årvåkenhet og mange aspekter av kognitiv yteevne.

Når man er våken over tid, øker nivåer av en rekke signalmolekyler i områder av hjernen som bidrar i reguleringen av våkenhet og søvn (Adenosin, Prostaglandin D2, og cytokinene Interleukin-1, og Tumor nekrose faktor-alfa). En teori er at opphoping av adenosin i den basale forhjernen hemmer våkenhet og dermed bidrar til søvn. Søvn gjenoppretter årvåkenhet og mange aspekter av kognitiv yteevne.

Understøtte immunfunksjoner

Søvn kan ha som formål å understøtte immunfunksjoner. Søvnmangel over tid er forbundet med lavere nivå av enkelte indikatorer på immunfunksjoner. Og som nevnt; nivåer av enkelte cytokiner i hjernen øker etter langvarig våkenhet.

Et indirekte argument for denne forklaringen er at interleukiner som stimulerer søvn, eksempelvis Interleukin-1-familien, er en av kroppens responser under mange infeksjoner. Det er antakelig lurt å redusere aktivitetsnivået under infeksjoner. Men denne funksjonen eller mekanismen kan ikke forklare hvorfor bevisstheten nedsettes under søvn.

Gjenopprette energilagre

Søvn kan ha som formål å gjenopprette energilagre i hjernen. Hjernens glukoseforbruk senkes under søvn, og det er mulig at hjernen bygger opp glykogen under søvn.

Søvn kan ha som formål å fjerne væske og «avfallsstoffer» fra hjernen. Det glymfatiske system er et avfallshåndteringssystem i hjernen. Rundt arteriolene som forsyner hjernen med blod, er et nettverk av astroglia-celler med aquaporin-4 vannkanaler som transporterer væske og små molekyler til hjernevevet. Den intercellulære væske sirkulerer mellom cellene og dreneres sammen med avfallsstoffer til rom rundt de små venolene inn i lymfeårene og videre til blodet.

Det er holdepunkter for at det glymfatiske system aktiveres under søvn, og at søvn er nødvendig for at hjernen skal kvitte seg med avfallsstoffer. En hypotese hevder at nedsatt søvn har betydning for utviklingen av Alzheimers demens på grunn av nedsatt glymfatisk funksjon.

Impulsoverføring

Søvn kan ha som formål å bidra til læring ved å regulere forbindelser mellom nevronene i nervesystemet. Søvn kan forsterke synaptisk styrke med dannelse av dendrittiske spinae som gjør impulsoverføringen mer effektiv i synapser som er aktive.

Men søvn kan også aktivere mekanismer som fjerner overflødige synapser som kan forstyrre læring. På denne måten forestiller man seg at søvnen styrker læring ved å styrke forbindelser som styrer det som læres, mens forbindelser som forstyrrer og skaper støy, fjernes.

Det har vært macho og status å kunne «klare seg» med lite søvn.

Det har vært macho og status å kunne «klare seg» med lite søvn. Det er vel menneskelig å bagatellisere egen nedsatt funksjonsevne. Dessuten har epidemiologisk forskning om konsekvenser av søvnmangel og arbeidstider store begrensninger.

Mangelfull forskning

Til nå har svært få studier registrert faktisk arbeidstid. Man har bare sammenliknet «skiftarbeid» med «dagarbeid», så antallet kvelds- eller nattskift, skiftlenge og eksponeringer under arbeidet er ukjent. Det er svært få studier med pålitelige målinger av søvn.

Også utfallsmålinger har vært mangelfulle. I helsevesenet har man registrert arbeidsulykker som nålestikk, men det finnes lite data om pasienters behandlingsforløp.

Når man forstår hva søvnen gjør, burde det være åpenbart at tilstrekkelig søvn er nødvendig for funksjonsevne på kort og lang sikt – og for helsa.

Først publisert i Dagens Medisin.

Les også:

Søvn oppsummert

Søvn er viktig for god helse. Under søvnen fjernes slaggstoffer fra hjernen, den bidrar til emosjons­regulering og restitusjon for kropp og ­hukommelse.

Vi er biologisk programmert til å være ­våkne på dagen og sove om natta. Natt- og ­aftenvakter er mest uheldig, men også ­tidlige dagvakter kan gi «skiftarbeiderlidelse». Eksponering av ulik type farget lys kan gjøre det lettere å ­tilpasse­ ­døgnrytmen. Sein-tidligvakter kan være ­verre for søvn og helse enn nattskift og øker risikoen for ­sykemeldinger. ­Powernap på nattevakter øker prestasjonsnivået og gir bedre søvn etter nattevaktene. Snakk med­ ­lederen din!

Forsker på skiftarbeid: 

Soveråd for nattskift fra skift­arbeidsforsker Harris:

  • Ta en blund om etter­middagen/kvelden før første nattskift.
  • Ta en blund i løpet av natt­skiftet om mulig.
  • Eksponer deg for mye lys ­tidlig på nattskiftet, prøv å unngå sterkt lys før du skal hjem.
  • Kom deg i seng så tidlig som mulig etter vakten.
  • Etter siste nattskift bør du ­sove litt mindre enn vanlig, for å snu tilbake igjen.
  • Unngå koffein de siste ­timene på skiftet.
  • Unngå store måltid om ­natten, men spis gjerne et mindre måltid ca klokken 1.
  • Ta et lett måltid før du legger deg. Søvnkvaliteten blir ­bedre om du ikke legger deg med full mage.

Forsker:

Søvnråd for sykepleiere fra søvnforsker Pallesen:

  • Turnus som roterer forover: dag, kveld, natt.
  • To dager fri etter siste nattevakt.
  • Spise frokost før du legger deg etter nattskift.
  • En stor dose kaffe tidlig på nattevakt, ikke drikk kaffe ­hele natten.
  • En høneblund i løpet av natte­vakten. Tjue minutter, ikke mer, for da kommer du i dyp søvn.
  • Ved lang kjørevei: Ta en blund på arbeidsplassen før du ­kjører hjem.

Sykepleierenes råd:

  • Livet må ikke leves bare på dagtid. Vurder om en ren nattstilling passer deg bedre.
  • Musikk kan hjelpe deg til å falle til ro etter nattevakter, men også til å øke energi­nivået når du er trøtt.
  • Ikke planlegg for mye. Turnuslivet er krevende.
Her er noen av risikoene forskere mener å se av søvnforstyrrelser, enten du sover for lite, for mye, uregelmessig eller urolig.

Dette kan søvnforstyrrelser  gjøre med kroppen din.
Dette kan søvnforstyrrelser gjøre med kroppen din. Foto: Louise Winblad

Kortere levetid
Journal of Sleep Research 2009, DOI: 10.1111/j.1365-2869.2008.00732.x

Økt risiko for hjerneslag
Neurology 2015, DOI: 10.1212/WNL.0000000000001371

Redusert effekt av vaksinering
Sleep 2012, DOI: 10.5665/sleep.1990

Økt fare for overvekt
Obesity 2008, DOI: 10.1038/oby.2007.118

Reduserte kognitive evner
Psychological Bulletin 2010, DOI: 10.1037/a0018883

Mer utsatt for diabetes
Diabetes Care 2015, DOI: 10.2337/dc14-2073

Økt risiko for depresjon
Depression and Anxiety 2015, DOI: 10.1002/da.22386

Redusert sædkvalitet
American Journal of Epidemiology 2013, DOI: 10.1093/aje/kws420

Økt blodtrykk
International Journal of Enviromental Research and Public Health 2016, DOI: 10.3390/ijerph13020172

Forhøyet risiko for arbeidsulykker
Sleep Medicine Reviews 2014, DOI: 10.1016/j.smrv.2013.01.004

Svekket immunforsvar
Sleep Science 2016, DOI: 10.1016/j.slsci.2016.10.007

Mindre sexlyst
The Journal of Sexual Medicine 2015, DOI: 10.1111/jsm.12858

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.