– Vi jobber oss syke

Det er ingen hemmelighet at sykepleiere og helsepersonell for øvrig jobber turnusarbeid. Noen jobber tredelt, mens andre jobber todelt. Slik er denne profesjonen, og turnusarbeid vil jeg si har sine fordeler og ulemper. 

Det positive er, blant annet, at man kan bytte vakter med sine kolleger ut ifra hva som skjer i hverdagen. Ulempen er de potensielle helseskadene turnusarbeidet fører med seg. På samme tid kompenserer ikke ulempetilleggene godt nok for det skadelidende – sosiale og familiære – livet. 

Mye tid går bort

Aften-dag-vakter – såkalte «quick returns» – opplever jeg som en særdeles dårlig og slitsom vaktordning. Majoriteten som har disse vaktene i sin turnus, vil jeg tro sier seg enig.  

La oss si at arbeidsdagen er over klokken 22.30. Da skal man i garderoben å skifte til egne klær før man vender snuten hjemover. Mange er pendlere og bruker ikke bare 10 minutter hjem fra jobb.

Noen vil muligens dusje når de kommer seg i hus, og kroppen må også ha næring. Mange vil gjerne kople av fra vakten fordi en arbeidsdag består av mange inntrykk. Alle har sine ritualer.

Men hva blir egentlig klokka når man legger seg? Klarer man å sovne med en gang? Og hvor sent blir det egentlig de gangene man jobber en halvtime overtid?

På jobb etter lite søvn

Påfølgende dagvakt starter muligens allerede klokken 07.00. Vekkerklokka må stilles inn betydelig før. Hvor mange timer nattesøvn fikk man egentlig siden forrige vakt? Likevel står man opp og hiver i seg kaffe i håp om å våkne. Man går på jobb og yter sitt beste for pasientene og sine kolleger. Men hvor er pasientsikkerheten i dette? 

Vil man ha en sykepleier i medisinhåndtering med i underkant av 4–5 timers nattesøvn? Jeg tror svaret gir seg selv. Det vil man ikke, men det er dagens praksis. Og det er også lovlig. Konsentrasjonsevnen svekkes og feilhandlinger oppstår lettere. Det er et faktum. Er det ikke skremmende?

Mangler overskudd

Man vet heller ikke hvordan en vakt vil fortone seg. Uforutsette hendelser oppstår. Derfor hadde det vært fint å være uthvilt og på den måten ha overskudd av energi. Det har man nødvendigvis ikke med 4–5 timer med søvn. Og i kjent stil – for å rekke over alle arbeidsoppgaver – nedprioriterer man egne grunnleggende behov som matpauser og toalettbesøk til fordel for pasientenes behov. Det fyller ikke akkurat på lageret med energi.

Når arbeidsdagen er over, er man rett og slett sliten. Hvor sosial orker man da å være med familie og venner?

Helseskadelige vakter

Forskning viser at disse aften-dag-vaktene er helseskadelig. De er like belastende, om ikke verre, enn nattskift, forteller søvnforskere. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk. Kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske plager og søvnforstyrrelser er potensielle helsefarer man utsetter seg for som følge av turnusarbeid og for liten hviletid.

Som helsepersonell, er man også pliktig å jobbe helsefremmende. Men hvem ivaretar mine rettigheter når det gjelder min helse? Hvem er det som tar avgjørelsen for meg? At det er akseptabelt at min helse settes i fare så lenge jeg tar vare på pasientens? Har ikke jeg rett på de samme kravene?

Hvorfor er det lov?

Jeg spør meg selv; hvorfor eksisterer denne vaktordningen fremdeles, og hvorfor er den fremdeles lovlig? Vi jobber oss rett og slett syke.

På samme tid lurer jeg på om det finnes en økonomisk gevinst her man kan ha oversett. Kan det tenke seg at sykefraværet og antall sykemeldinger vil gå ned med bedre turnusordninger og lengre hviletid mellom vakter?

Dersom noen foretrekker å jobbe på denne måten, skal de for all del få lov til det. Men, jeg mener det bør være opp til hvert enkeltmenneske.