Leif Alnes

«Alle» sier at folk skal få bo hjemme lengst mulig og at det skal legges til rette for det. Men er det mer enn et munnhell? Noe de bare sier uten å egentlig mene så mye om det?

Mange pårørende opplever at korttidsopphold på sykehjem for personer med demens i praksis kan være preget av passivitet og manglende stimulering, til tross for løfter om personsentrert omsorg.

Demens er redsel, angst, uro og usikkerhet. Det er frykt for å gjøre feil og følelsen av avmakt. Det er raseri og kanskje apati over å ikke kunne gjøre seg forstått. 

Sykehjem kan være trivelige steder, men i realiteten er mange ganske triste. Det skjer lite, og beboerne er avsondret fra livet utenfor. Så hva med å opprette seniorkollektiv hvor også pårørende kan bo?

Hvis vi kunne få en ordning med sammenhengende og kontinuerlig omsorg – omsorg på langs – så hadde vi fått et mer harmonisk liv både for den syke og den pårørende.