Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap i sykepleiepraksis
Artikkelen diskuterer i hvilken grad og på hvilken måte sykepleiere har nytte av medisinske og naturvitenskapelige emner i sin praksis.
Artikkelen diskuterer i hvilken grad og på hvilken måte sykepleiere har nytte av medisinske og naturvitenskapelige emner i sin praksis.
Sykepleiernes psykososiale utfordringer gjøres til noe privat og personlig i stedet for å løses på et overordnet nivå i organisasjonen.
Etter samhandlingsreforma har det vore ein auke i komplekse, pasientretta oppgåver for sjukepleiarar i kommunehelsetenesta. Behovet for kompetanseheving er stort, men det manglar ein overordna strategi.
Det er utfordrende å behandle barn på generell intensivavdeling beregnet på voksne. God opplæring, godt samarbeid og det å imøtekomme barnets behov er gode tiltak.
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Pårørende bidrar til at pasienter kan bo hjemme lenger og er en viktig ressurs for velferdsstaten. Men de kan også bidra til urettferdig tildeling av sykehjemsplass ved å være pådriver for familiemedlemmer.
Diabetessykepleierne har stor ansvarsfølelse overfor pasienten og synes det er utfordrende å holde seg à jour med alle funksjonene til enkelte insulinpumper.
Etter oppholdet i det sørlige Afrika savnet sykepleierstudentene noen å dele sine sterke opplevelser med.
Sykepleierne har ansvar for å tilrettelegge informasjon for pasienter med lav helseinformasjonsforståelse.
Studien viser at metoden kan bidra til at helsepersonel i demens-omsorgen opplever mindre stress og økt trygghet i vanskelige stellsituasjoner.