Enquete: Hva er sykepleie, og hva burde det være?

Gulvvask, hårrulling, detaljstyring eller skyhøye dokumentasjonskrav – hvilke av disse utgjør egentlig truslene mot sykepleieprofesjonen og hva er sykepleie egentlig? Vi har spurt tre av dem som har som jobb å røkte faget.

Maria Strandås

Maria Strandås (f. 1985) er doktorgradsstipendiat ved Nord universitet. Hun forsker på sykepleier–pasient-relasjoner i hjemmesykepleien og hvordan sykepleiere og pasienter forholder seg til og håndterer de organisatoriske systemene de er underlagt. Hun har kritisert kommunenes styringsmodeller for å være for rigide og detaljstyrte, og hevder det utfordrer profesjonell sykepleiepraksis.

– Hva er sykepleie?

– Sykepleieres ansvarsområder og funksjoner spenner vidt, og det finnes ikke et enkelt svar på hva sykepleie egentlig er.

For meg handler sykepleie om å bruke både hjertet og hjernen. Om å kombinere en subjektiv følelse av at «noe» ikke stemmer, med kliniske vurderinger basert på objektive data og målinger.

Sykepleie er en helhetlig tilnærming med mål om å hjelpe pasienten i å oppnå, opprettholde eller gjenopprette det pasienten selv opplever som best mulig helse og velvære. Det innebærer også å være litt kameleon – å tilpasse seg pasienten, å være veileder for en pasient som trenger forklaring, heiagjeng for en annen som nesten ikke makter, og en trygg hånd å holde i ved livets slutt. Sykepleie handler om å møte både menneskets og sykdommens behov, fordi de er ikke alltid de samme.

– Hva er de største utfordringene for sykepleierrollen i dag?

– Jeg mener at nedskjæringer, effektivisering og standardisering av sykepleieoppgaver er alvorlige trusler mot sykepleieprofesjonen og mot pasientsikkerheten. Pasientene er eldre og sykere enn før. Deres tilstander svinger, og behovet for å utøve skjønn på stående fot og på en klok måte er helt nødvendig. Allikevel skal sykepleieres arbeidsoppgaver i økende grad forhåndsbestemmes, styres og måles, samtidig som tiden som er til rådighet skrumpes inn.

Sykepleieres ansvarsområder vokser. Det er svært bekymringsfullt at muligheten til å gjøre selvstendige vurderinger og handle ut fra faglig og etisk skjønn i møte med pasientenes komplekse og skiftende behov, innskrenkes.

Det er et problem at sykepleiernes tid spises opp av ikke-pasientnære oppgaver som f.eks. rapportering eller støvtørking, og at verdien av ikke-målbare aktiviteter som for eksempel en samtale, ikke anerkjennes nok. Sykepleieidentiteten settes under press når vi må nedprioritere deler av vår faglighet, våre verdier og profesjonsetikk.

– Trenger vi nye definisjoner av hva sykepleie er?

– Sykepleiernes særegne funksjon og ansvar er ikke tydelig nok avgrenset. Dermed er det behov for nye definisjoner av hva sykepleie er, samtidig som vi skal holde fast ved våre sykepleiefaglige kjerneverdier. For dersom sykepleie strippes for sitt fundament, er det da sykepleie som praktiseres?

Sykepleie skal utvikle seg for å møte samfunnets behov, men sykepleie er også limet i et stadig mer komplisert helsevesen. Det er vi som kjenner pasienten best og er best egnet til å koordinere et helhetlig pasienttilbud. Vi kan ikke slippe pasientnære oppgaver, og nye definisjoner må ivareta vår nærhet til pasienten samtidig som våre andre oppgaver og roller tydeliggjøres og begrenses.

I lys av fremtidens alvorlige mangel på sykepleiere er det kanskje like viktig å definere hva sykepleie ikke er. Da kan sykepleieres kompetanse prioriteres riktig, så ikke sykepleiernes ansvarsområder fortsetter å vokse inn i det uendelige.

Les også hva Sykepleiens redaktør skriver: Er sykepleie et grensetilfelle?

 

Kari E. Bugge

Kari Bugge, sykepleier og fagsjef i Norsk Sykepleierforbund

Kari E. Bugge (f. 1958) er fagsjef i Norsk Sykepleierforbund. 

– Hva er egentlig sykepleie?

– Er du sykepleier, må du alltid hjelpe når helseproblemer oppstår, om du er på jobb eller privat. Sykepleie er et sammensatt fag. Det er å hjelpe mennesker i alle aldre og livsfaser med å dekke grunnleggende behov når helseutfordringer oppstår, bidra til diagnostisering og medisinsk behandling, utføre sykepleieprosedyrer og mere sammensatte tiltak, bidra til forebygging og økt mestring, både hos pasienter og pårørende, og understøtte det friske hos den syke.

Sykepleie bidrar til at mennesker med helseutfordringer kan bo hjemme, at behandling blir gjennomført både på sykehus og i kommunene, at komplikasjoner forebygges og oppdages i tide.

Sykepleie inneholder kunnskap om helsetjenesten og samfunnet, rettigheter og plikter i forebygging, behandling, rehabilitering og livsavslutning. Sykepleiere har kunnskap om hvordan helsetilbudene henger sammen og er gode koordinatorer.

– Hva er de største utfordringene for sykepleierrollen i dag?

– Slik jeg ser det, er det at behovene for sykepleie i befolkningen øker uten at det satses på å bruke sykepleiekompetansen på en bedre måte. Sykepleievitenskapen innehar kunnskap om virksomme sykepleietiltak, blant annet for hvordan pasientene, pårørende og brukere opplever og mestrer sykdom og død. Denne kunnskapen etterspørres av pasienter og pårørende, men har liten plass i helsetjenesten.

Dette, sammen med mangel på tid til å gjøre jobben godt, fører til at mange sykepleiere ikke er fornøyde med det tilbudet de kan gi pasientene.

I deler av helsetjenesten har sykepleiere en utydelig rolle, samtidig som de tar stort ansvar. Dette er nok grunnen til at mange dyktige sykepleiere slutter.

– Trenger vi nye definisjoner av hva sykepleie er?

– Jeg tror ikke definisjoner har så stor betydning. Sykepleie er et stort og sammensatt fag. Vi trenger at det kommer tydeligere frem hva sykepleiere har av kunnskap og kompetanse, og ikke minst det ansvaret de tar.

 

Elisabeth Sveen Kjølsrud

Elisabeth Sveen Kjølsrud er psykiatrisk sykepleier, har skrevet doktoravhandling om profesjonsetiske utfordringer knyttet til helseforetaksmodellen og hun leder Rådet for sykepleieretikk. 

– Hva er sykepleie?

– Jeg synes definisjonen til Virginia Henderson fremdeles står seg: «Sykepleie er å ivareta pasientens grunnleggende behov når pasienten ikke selv har styrke, kunnskap eller vilje til å møte disse behovene». Vi kan også ta med oss Florence Nightingales visjon og mål om å hjelpe pasienter til å mestre sykdom og behandling for å bli frisk, leve med sykdommen eller få en fredfull død.

Dette er grunnleggende. Samtidig må vi ta innover oss at mye er endret siden Nightingale. Sykepleie i vår tid er også mer kompleks og sammensatt, ikke minst grunnet nye organisatoriske modeller og en teknologisk utvikling i stor fart. Sykepleie i dag er dermed så mye mer enn tidligere.

– Hva er de største utfordringene for sykepleierrollen i dag?

– Styresmaktene har et ønske om å redusere den profesjonelle makten. Dette viser seg på flere områder. Først og fremst kom det endringer i lovverket, i 1999, med en felles helsepersonellov, hvor begrepet profesjonsnøytralitet forekommer. Dernest ser vi nye idealer for ledelse ved innføring av helseforetaksreformen på begynnelsen av 2000- tallet. Den nye lederrollen skulle være profesjonsnøytral, med vektlegging på effektivitet og økonomi. Dette brøt med den tradisjonelle tanken, hvor faget sto sentralt.

For det tredje er også sykepleierens tradisjonelle jurisdiksjonsområde under press, eksempelvis fordi sykepleierens tidligere spesifikke oppgaver også utføres av andre yrkesgrupper. Alt dette handler fra styresmaktenes side om å bremse profesjonaliseringen, fordi dette er kostnadskrevende.

Den amerikanske professoren i sosiologi Eliot Freidson er opptatt av profesjoner, og skrev mye om deprofesjonalisering. Freidson har analysert profesjoners status i avanserte industrisamfunn, der konkurranse og effektivitet har blitt vektlagt på bekostning av den skjønnsutøvelse og yrkeskontroll av arbeid som kjennetegner profesjonalismens egen logikk.

Jeg tror Freidson har et viktig poeng når han sier at den største utfordringen for profesjonene i fremtiden handler om det kulturelle og ideologiske. Det handler om å bevare tradisjoner og ivaretakelse av de spesifikke verdiene den enkelte profesjon har med seg og er bærere av. Han viser også til at profesjonene selv må ha makt til å ikke komme inn under organisasjonenes kontroll, og selv stå som garantister for den kvalitet som er på utøvelsen og på de tjenestene de skal utføre. Hvis ikke, vil profesjonsetikken utvannes og bli utydelig.

Sykepleiere i dag strever med å etterleve både lovverket og de yrkesetiske retningslinjene, og vi opplever at stadig flere sykepleiere opplever moralsk stress.   

– Trenger vi nye definisjoner på hva sykepleie er?

– Ja, vi trenger å redefinere hva vi ønsker at sykepleie skal og bør være, ikke minst fordi vi har store profesjonsetiske utfordringer i endret kontekst. Sentralt her er menneskesyn, og ikke minst handler det om den profesjonelles lojalitet – hvor skal den være? Hos pasient, organisasjon, eller profesjonsfellesskap? Hvordan skal vi integrere slike hensyn?

Det er dermed viktig å drøfte hvordan profesjonsetiske hensyn må og bør ivaretas i et arbeidsliv i endring.

Les også fagartikkelen: Grunnleggjande sjukepleie gjeld liv og død