Livet tok slutt for Tone Elisabeth

Den livsglade kvinnen tilbrakte store deler av den siste tiden sin på sykehuset, godt støttet av ektemannen Espen. Sammen skrev de en dagbok om hvordan det var å være pasient, kjæreste og familiemedlem i en slik situasjon. I dagboken skrev Tone om små og store begivenheter, om julefeiring og ferieturer, men også om nedturer som da hun fikk tarmslyng i fjor høst, uten filter. Dagboken har en optimistisk bunnklang, selv om døden hele tiden er omtalt som  "når" og ikke "om".

Sykepleien skrev om Tone i august 2006, like før hun giftet seg. Paret hadde planlagt bryllupet våren 2007, men ble frarådet å vente. Da hun fikk kreftdisgnosen i mai 2004 var hun i fase 3 med spredning. I 2006 sa legene at det ikke var mer de kunne gjøre for å redde livet til den unge kvinnen, og den palliative behandlingen ble konsentrert om god smertelindring i livets siste fase. Dagboken dokumenterer et rikt liv i nesten to år til. Etter nyttår overtok ektemannen skrivingen. 22 januar skrev han:

" Da jeg kjørte henne tilbake til sykehuset i går ba hun meg ta kontakt med alle venninner og nære personer rundt henne som hun ikke har sett på lenge. Det hun sa var at hun ville de skulle komme og si "hei og hadet" til henne. Hun er veldig veldig sliten nå, og hun har ikke så mye fighting spirit igjen i seg. Vi prøvde å snakke litt om det i helgen og hun ønsker bare å sove nå, og hvile. Hun har ikke mye smerter da, og hun har ingen vonde tanker eller er redd, og det er det viktigste for meg egentlig. Det hun sa rett ut var faktisk dette: "Jeg har ingenting å være redd for". Og for oss som kjenner henne, så vet vi at hun mener det. "

Etter planen skal notatene bli til en bok.