Normann mot Normann: – Vrient, men ikke umulig
Mens fagforeningsleder Lisbeth Normann skal kjempe for mer lønn til sykehusenes største yrkesgruppe, har arbeidsgiver Erik Normann sterke interesser i å holde utgiftene nede. De er gift med hverandre. Kan dette gå bra?
Lønnsoppgjøret står for døren. Lisbeth Normann debuterer som
forhandlingsleder. Kniver kvesses. Strategier legges. Det
gjelder å vinne over «fienden».
Navn: Lisbeth Normann
Verv: Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Ellers: Normann ble valgt som ny leder i november
og skal lede sitt første lønnsoppgjør. Gift med arbeidsgiveren Erik
Normann.
På kamparenaen møter hun sin egen ektemann, sykehusdirektøren.
Navn: Erik Kreyberg Normann
Stilling: Administrerende direktør på Akershus
universitetssykehus (Ahus)
Ellers: Barnelege. Ahus er medlem i
arbeidsgiverforeningen Spekter, NSFs forhandlingsmotpart i
helseforetakene. Gift med fagforeningslederen Lisbeth Normann.
De er hverandres beste rådgivere, fortalte Lisbeth Normann i et
intervju med Sykepleien som nyvalgt NSF-leder i november. Men
ekteparet satser på at åpenhet vil fri dem fra mistanke om å blande
kortene – også i en opphetet konflikt.
Foretakstillitsvalgt på Ahus, Kai Øivind Brenden, ser noen
mulige skjær i sjøen.
– Men jeg har full tillit til at Lisbeth Normann opptrer
profesjonelt – uavhengig av hvor Erik Normann jobber. Ellers ville
det være vanskelig å være tillitsvalgt på Ahus. Jeg har ingen grunn
til å tro at ekteskapet påvirker NSFs politikk, sier han.
Parallelt med hovedoppgjøret skal sykehuset gjennom en
flyttesjau i løpet av våren.
– Nye Ahus er et prestisjeprosjekt, og det er viktig å få
flyttet til riktig tid. Skulle det bli streik, kan vi bli tatt ut.
Det kan bli krevende.
– Noen gode råd til de to?
– De må være bevisste at de sitter i framtredende posisjoner på
hver sin side.
Diskusjonene må de tar i formelle fora, ikke på kammerset, sier
Brenden.
Ragnhild Hegg er NSFs fylkesleder i Akershus. Heller ikke hun
ser for seg rolleproblemer i Normann-familien.
– Det er sikkert utfordrende for dem, men jeg har ingen grunn
til å tvile på deres integritet. De virker som stødige personer.
Hegg synes likevel det er «litt snodig» at Ahus i en annen
sammenheng har stilt spørsmål ved en sykepleiers integritet, fordi
hun både er medlem av NSFs fylkesstyre og leder på høyt nivå på
Ahus.
– Dette er uproblematisk, fordi fylkesstyrer aldri forhandler
direkte med arbeidsgivere, sier Hegg.
Anne-Kari Bratten er viseadministrerende direktør i Spekter,
foreningen for arbeidsgiverne i helseforetakene.
– Blir dere litt mykere enn vanlig i årets oppgjør, siden
motparten er gift med en av dine?
– Jeg har tillit til at de to håndterer dette med stor
profesjonalitet, sier Bratten.
Hun opplyser at Normann og Normann ikke har vært noe tema på
arbeidsgiversiden.
– Hvem som skal sitte i de besluttende organer hos oss når det
gjelder helse-tariffavtalene er bestemt av helseforetakene.
– Ser du noen potensielle konflikter?
– Norge er et lite land. Slike situasjoner vil fort oppstå. Men
jeg er sikker på at de to kjenner habilitetsreglene så godt at jeg
ikke vil stille spørsmål ved deres beslutninger.
– Erfaringer fra tilsvarende forhold?
– Nei, det kan jeg ikke huske, sier Bratten.
Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen,
kan i hvert fall reglene godt.
– Hvis Sykepleierforbundet er motpart i en sak mot Ahus, blir
forholdet ganske vrient, fastslår han og forklarer:
– Da blir direktøren inhabil. Det blir også hans underordnete,
og beslutningene må tas for eksempel av en settedirektør eller
styreleder.
Direktøren kan ikke ha noe med saken å gjøre, ifølge Bernt. Men
underordnete kan utrede den, og så legge den fram for styret.
Bernt anbefaler direktør Normann å sørge for at det blir
utarbeidet rutiner for hvordan en sak skal behandles når han er
inhabil.
– Og forbundsleder Normann kan bare gjøre jobben sin?
– Ja, det er
han som må holde seg unna.
-
Kjenner du til tilsvarende saker?
– Ikke akkurat. Men når lederen er inhabil, får det
ringvirkninger, og det kan være en utfordring. Slikt skjer. Dette
er ingen umulig situasjon, men man bør bare ha tenkt gjennom
problemet på forhånd, sier jusprofessoren.
Det har
Erik Normann gjort:
– Vi har levd i 15 år med blant annet å være tillitsvalgte på
hver vår side, og vi vet hva vi kan snakke om og ikke.
Normann har tenkt å trekke seg tilbake i strategiske
diskusjoner på Ahus.
– I tariffoppgjøret må vi være spesielt nøye. Våre roller har
jeg tatt opp med styret, tillitsvalgte, ansatte, ledergruppe,
avdelingssjefer og Helse Sør-Øst. Men vi skal ikke være naive og
tro at det ikke kan dukke opp problemer. Styreleder trer inn i min
funksjon når det er nødvendig, sier han.
Lisbeth Normann tror at det medlemmene hennes er
opptatt av, er om hun vil særbehandle Ahus på noen måte.
– Og det er helt uaktuelt, bedyrer hun.
Skulle det bli streik, har hun ikke tenkt å la være å ta ut
sykepleiere på Ahus bare fordi hun har den ektemannen hun har.
Eller ta dem ut bare for å markere at hun tør.
– Dessuten har vi systemer som ivaretar dette. Jeg alene avgjør
ikke hvem som skal plukkes ut. Det går jo ikke.
Lisbeth Normann ser ellers for seg at ulike syn på betydningen
av sykepleiernes kompetanse kan medføre friske diskusjoner.
– Jeg har jo sterke meninger om den saken, sier hun.
0 Kommentarer