Sparer mange stikk

– Så langt har dette vært en suksesshistorie, forteller Anne Opjordsmoen Aksnes, intensiv- og smertesykepleier ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer.

Kateteret det er snakk om kalles picc-line (peripherally inserted central catheter). I en fagartikkel i Sykepleien nummer 1/09 skriver
Aksnes og kollegene Brit Hovengen Ringen og Torgunn Sæther om hvordan de innførte picc-line på sykehuset på Lillehammer. Så langt har de tre lagt inn over 200. 

  TO AV TRE: Brit Hovengen Ringen og Anne Aksnes Opjordsmoen har sammen med Torgunn Sæther innført bruk av picc-line.

Fra arm til hulvene

Et picc-line legges i en av venene i overarmen eller armbøyen og går til en av de store hulvenene som leder til hjertet. Helst skal det ligge i vena cava superior.

Innleggelse krever verken operasjon eller narkose, og et picc-line kan ligge i opptil ett år. I fagartikkelen peker Aksnes og kollegene på at picc-line bevarer de perifere karene, reduserer risikoen for infeksjoner og sikrer pålitelig venetilgang.

På indikasjon

Picc-line kan være et alternativ til perifert venekateter, sentralt venekateter (cvk) eller vap (venous access port).
Aksnes anslår at det i dag legges inn litt flere picc-line enn cvk på deres sykehus. Men hun presiserer at valget av picc-line gjøres ut fra indikasjon.

På Lillehammer er indikasjonene langvarig antibiotikabehandling hos kirurgiske pasienter, langvarig parenteral ernæring hos medisinske pasienter og langvarig cellegiftbehandling. Den gruppen som har fått flest picc-line er ortopediske pasienter som skal behandles med intravenøs antibiotika over lang tid.

– Picc-line egner seg for pasienter som får én type behandling av gangen. Den typen vi bruker har bare ett lumen og er ganske smalt, forteller hun.

For intensivpasienter som får flere infusjoner samtidig, er picc-line ikke egnet.

Få som gjør det

– Men får dere nok mengdetrening?

– Ja. Vi er bare tre som gjør prosedyren. Da vi introduserte picc-line, var lederen for anestesiavdelingen klar på at bare noen få fikk  legge det inn. Det var nok lurt. På den måten sikret han at vi som lærte det fikk trening.

Nesten alle anestesilegene har nå også lært seg å legge picc-line.
Aksnes, Ringen og Sæther legger inn de fleste. Men en anestesilege vurderer alltid henvisningene om picc-line. Etter at kateteret er lagt, tas det røntgen thorax som anestesilege tolker for å sjekke om det ligger riktig.

Lite komplikasjoner

– Hva med infeksjonsrisiko?

– Mye mindre enn ved cvk-innleggelse. Det er et mindre inngrep, og lenger avstand fra innstikkssted til de store venene og hjertet. Ved cvk lager man også et større hull når man legger det inn.

– Har dere sett infeksjoner?

– Ikke mange. Men vi ønsker å gjøre en studie der vi blant annet registrerer komplikasjoner som infeksjoner.

Aksnes vet om en pasient som fikk trombose, antakelig på grunn av picc-line.

– Men det er den eneste vi har sett, forteller hun.

Lett å stelle

Et picc-line er ikke suturert fast, men festet med et slags låseplaster. Over er det en gjennomsiktig bandasje. Ifølge Aksnes er det enkelt å stelle.

– Da skiftes plaster og bandasje, og innstikksstedet vaskes med klorhexidin. Stell gjøres en gang i uken.

På sykehus inspiseres innstikkstedet daglig. I motsetning til cvk og vap, skal det ikke stå blodfortynnende i kateteret. Det skylles kun med saltvann før og etter bruk.

– Hva synes sykepleierne på postene om å stelle picc-line?

– I starten var de litt usikre. Det løste vi ved å ta stellet selv. Men vi har undervist alle og laget en prosedyre som ligger på intranett. Nå er de kjempefornøyde.

Inngå allianse

Mange av pasientene med picc-line skrives ut fra sykehuset før behandlingen er avsluttet. Da tar hjemmetjenesten over. Aksnes anslår at de fleste distriktene i Gudbrandsdalen nå har erfaring med kateteret. Både hjemmesykepleiere og fastleger har vært på kurs.

– Råd til andre som vil prøve picc-line?

– Allier dere med anestesilegene. Uten et godt samarbeid kommer man ingen vei. Anestesilegene må stå for kvalitetssikringen, presiserer Anne Opjordsmoen Aksnes.

– Får man dem til å tenne, er alt gjort.