Jobb mer for pensjonen!

- Med dette har man fått på plass et sosialt og bærekraftig pensjonssystem for framtiden, lyder første setning i Stortingets pensjonsforlik, og forsetter i samme beroligende ordlag:

- Framtidens alderspensjon bygger på rettferdighet, alle får mer pensjon ved å arbeide, og alle som har vært i arbeid vil få pensjon utover minstepensjonen. Systemet stimulerer til å stå i arbeid, men gir også den enkelte mulighet til å gå av med alderspensjon i folketrygden allerede fra 62 år.

Da skulle det vel ikke være noe å bekymre seg over? Eller hva?

Alt er ikke best
I regjeringens framlegg til ny folketrygd er det bestemt å bytte ut dagens besteårsregel med en såkalt allårsopptjening. I dag blir tilleggspensjonen i folketrygden beregnet ut fra de 20 beste lønnede åra i yrkeslivet. I den nye folketrygden vil alle år telle med ved utregning av pensjon. Det er snakk om opptjening fra første krone.
Hva betyr dette?

Det vil slå svært forskjellig ut for den enkelte, men det vil helt klart ha negative konsekvenser for de som kombinerer fulltidsarbeid og deltidsarbeid. En sykepleier som jobber 20 år fulltid og deretter 20 år i 50 prosent stilling kommer verst ut etter det nye forslaget, og vil kunne tape opp mot 42 000 kroner i årlig pensjon. Det viser beregninger sjeføkonom Erik Orskaug i Unio har foretatt:

• Hvis du arbeider 30 år fulltid og 10 år i halv stilling, blir resultatet bedre, men fremdeles vil du kunne tape nesten 20 000 kroner i året.

• Hvis du arbeider 30 år fulltid og 10 år i 80 prosent deltid blir tapet mindre, men kan likevel bli opp til 10 000 kroner.

Felles for alle deltidskombinasjonene er at de med en inntekt mellom 200 000 og 440 000 kroner taper på framlegget til ny folketrygd.

Det gjør ikke forslaget mer betryggende når vi vet at sykepleiere som ønsker å arbeide i hel eller i høyere stillingsbrøk ikke har mulighet til dette. Det er virkeligheten i det offentlige arbeidsmarkedet. Deltidsarbeidende som har barn opp til fire år vil få kompensert litt for bortfallet av besteårsregelen.
Videre vil det nye framlegget til pensjon slå negativt ut for de som bruker flere år på å studere, og dermed vil være uten inntekt.

Illusorisk rett
Det nye systemet tar utgangspunkt i dagens pensjonsalder på 67 år. Men alle som ønsker det skal kunne gå ved fylte 62 år, noe regjeringen framstiller som en stor velferdsgevinst.

Det er en sannhet vi ikke umiddelbart bør akseptere. For retten til å gå av ved 62 år forutsetter nemlig ifølge regjeringen at du må ha hatt en inntekt i 40 år tilsvarende minst 286 00 kroner i året. Det gjør «retten» illusorisk for mange arbeidstakere, ikke minst kvinner.

For det andre vil avgang ved 62 år kunne bety en til dels dramatisk reduksjon i din årlige pensjon resten av livet. For hvert år du går av tidligere enn 67 år vil den årlige pensjonen nemlig bli redusert med rundt 7,5 prosent. Pensjonen som ved fylte 67 år for eksempel er på 189 000 kroner per år, vil ved pensjonering ved 62 år ha krympet til rundt 128 000 kroner per år - livet ut.

Pensjonsalderen stiger
«De offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen uten at det svekker pensjonene», men «med delingstall og ny indeksering», heter det blant annet i pensjonsforliket.

Hva betyr dette for oss som framtidige pensjonister?

Et viktig mål for regjeringen med pensjonsforliket er å sikre seg mot at pensjonsutgiftene øker hvis levealderen øker. Høyere gjennomsnittlig levealder vil føre til høyere pensjonsalder eller lavere pensjon. Det skal innføring av delingstall (levealderjustering) bidra til.

Når regjeringen har satt gjenstående levealder for de som fyller 67 år til 17 år, er det fordi det var beregnet levealder for 67-åringer i 2003. Det vil være utgangspunktet når pensjonsreformen gjennomføres fra 2010.
Regjeringen antar at levealderen vil øke med ett år per tiår. Og for å beholde samme pensjon må du kompensere gjennom å jobbe mer.

Hvis gjennomsnittlig levealder for ditt årskull øker fra 17 til 18 år ved fylte 67 år, betyr det at din pensjon skal deles på 18 år i stedet for dagens 17 år. Det betyr at hvis din årlige pensjon er på 180 000 kroner i året, vil den i stedet bli på 170 000 kroner. Pensjonen skal nemlig rekke ett år lenger. Dette tapet i pensjon kan du kompensere ved å jobbe åtte måneder lenger.
For dagens unge født i 1983, vil pensjonsalderen ifølge regjeringens forutsetning bli 69 år og 8 måneder. Går du av ved 67 år vil det være med rundt 20 prosent lavere pensjon.

Nyere statistikk tyder imidlertid på at levealder stiger hurtigere enn regjeringen legger opp til. For allerede i 2006 var gjenstående levealder økt til 17,6 år (etter 67 år). Og forsetter økningen i samme tempo vil levealderen ha økt med ett helt år på fem år, ikke på ti som beregningene legger til grunn. Da må du og jeg kompensere med å jobbe lenger, eller gå ned i pensjon.
Resultatet blir at det er sliterne i harde yrker som ikke får tatt ut hele pensjonspotten på grunn av tidlig død, som i praksis finansierer pensjonene for de ekstra årene som folk med god helse lever ut over gjennomsnittet for sitt årskull.

Ikke forhandlinger
I dag forhandles det hvert år om økning i pensjoner og trygder. Også pensjonistene har sitt «lønnsoppgjør». Det skal det bli slutt på. I stedet skal pensjonen i framtiden indeksreguleres ut fra gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen som har vært året før (50 prosent lønn/50 prosent pris). Verdien av din pensjon vil i framtiden stige med halvparten av økningen i den generelle reallønnen, og det vil bli kompensert for pristigning.

I fjor økte pensjonene med vel 6 prosent, mens lønnsveksten vil være mellom 5 og 6 prosent. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at prisstigningen bare var på 0,4 prosent. Hadde pensjonsreformen vært innført ville økningen i pensjonene vært på bare 3 prosent. Halvparten av lønnsveksten, pluss prisstigningen.

Hvordan indeksering kommer til å slå ut for framtidens pensjonister vil være avhengig av lønnsutviklingen i årene som kommer. Men ved siden av levealdersjustering av pensjoner er indeksering av alderspensjonen trukket fram som det viktigste spareforslaget i pensjonsforliket.

Avtalefestet pensjon
Stortinget har gitt prinsipiell tilslutning til en videreføring av Avtalefestet pensjon (AFP). Derimot er det stor usikkerhet knyttet til hvordan en videreført AFP vil bli. Rammene for en AFP-tilpasset pensjonsreform behandles nå i et utvalg med representasjon fra stat, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Utredningen skulle vært ferdig ved nyåret, men er utsatt til februar 2008.

- AFP-utvalget har et svært omfattende mandat og trenger noe mer tid på arbeidet, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Selv om utredningen ikke foreligger, er en ting sikkert: Den vil bli et sentralt spørsmål i vårens hovedtariffoppgjør.