Lønnsomt arbeid?

NSFs rådgivningstjeneste får flere tusen telefoner fra sykepleiere. Spørsmål om lønn er ifølge seniorrådgiver Mette Høiland svært vanlig. Hun har plukket ut noen av de mest stilte spørsmålene. Her finner du kanskje svar på noe du selv lurer på. E

Ekstravakt

Har jeg krav på høyere tillegg når jeg innkalles til ekstravakt på kort varsel? Der jeg jobber blir det praktisert ulikt fra avdeling til avdeling. På en avdeling får ansatte 100 prosent lønn for vakten dersom de får beskjed etter klokken 12 dagen før. På min avdeling må dette avtales med leder på forhånd for hver gang.

Svar: Det er ingen bestemmelse i tariffavtalen/overenskomsten om at det skal være høyere godtgjøring på ekstravakter på kort varsel. Det er kun kompensasjon for forskjøvet arbeidstid som inneholder en slik bestemmelse. Men i enkelte lokale avtaler kan det være slike bestemmelser.
(Se også neste spørsmål for hvordan ekstravakter lønnes.)

Deltid og overtid

Når har deltidsansatte krav på overtidskompensasjon?

Svar: Dersom de arbeider ut over det som er fastsatt for full stilling per dag eller per uke. Ved brudd på betalingsbestemmelser bør du ta kontakt med tillitsvalgt/hovedtillitsvalgt/ fylkeskontor.

Merarbeid er det arbeid som utføres mellom en deltidsstilling og en hel stilling.

Overtid er det arbeid som utføres ut over en hel stilling per dag eller per uke.

Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om lovens grenser for alminnelig arbeidstid og overtid. Tariffavtalene/overenskomstene inneholder betalingssatser.

- En arbeidsgiver kan ikke legge sammen merarbeid for en deltidsansatt over antall uker i turnusen, for så å betale ut overtidstillegg hvis dette overstiger gjennomsnittet for full stilling for samme periode. Dette vil stride mot bestemmelsene om betaling av overtid i tariffavtale/ overenskomst som sier at overtid skal utbetales hvis man overstiger det som er fastsatt for full stilling per dag (minimum 6 timer) eller per uke, forklarer Mette Høiland.

Utgifter og klær

Har jeg rett til å få kompensasjon for bruk av private klær i mitt arbeid?

Svar: Arbeidstaker får som hovedregel utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet avgjøres av partene lokalt gjennom eventuell særavtale.

- Dersom det er behov for arbeidstøy, og partene er enige om at arbeidstaker skaffer arbeidstøyet, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene, sier Høiland.

Nyutdannet og lønn

Jeg har bestått eksamen fra sykepleierutdanningen, men har ikke fått autorisasjonspapirene ennå. Jeg har vært i arbeid som sykepleier siden jeg var ferdig på skolen, men lønnes som assistent. Kan jeg kreve tilbakebetalt lønn som sykepleier fra ansettelsen?

Svar: - Det er viktig å skille mellom lønn og autorisasjon. Lønnssystemet er bygd opp rundt et minstelønnssystem hvor det stilles krav om minimum tre års høyskoleutdanning. Det står ingenting om lønn i forhold til autorisasjon. Er du ansatt i stilling som sykepleier skal det følge lønn med dette, sier Høiland.

En annen sak er at ingen som ikke kan vise til egen autorisasjon som sykepleier kan kalle seg sykepleier eller utføre oppgaver som ligger inn under en sykepleiers ansvarsområdet.

En nyutdannet sykepleier som venter på å få autorisasjon kan ikke ha sykepleiefaglig ansvar.

- Din arbeidsgiver kan ikke sette deg til selvstendig ansvar som sykepleier før du har mottatt autorisasjon. Imidlertid er det ikke noe i veien for at du lønnes tilsvarende sykepleier fra første dag. Mange arbeidsgivere snur dessverre dette på hodet og utbetaler ikke lønn, men har ingen begrensninger i utøvelse.

Overtid, tillegg og helgejobbing

Er det riktig at jeg ikke får tillegg for arbeid på kveld og natt, og lørdags- og søndagstillegg når jeg pålegges overtidsarbeid?

Svar: Ifølge tariffavtalen/ overenskomsten utbetales ikke tillegg under overtidsarbeid. Det vil si lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg, kvelds- og nattillegg og for delt dagsverk.

Nyansatt og lønn

Kan jeg stille lønnskrav ved ansettelse?

Svar: Ja, du bør benytte anledningen til å forhandle lønn ved ansettelse. Dette er den viktigste lønnsforhandlingen du er i.

På NSFs hjemmesider finner du minstelønnsnivåene i de ulike tariffområder

Minstelønnssatsene fungerer slik at man ikke kan lønne under disse nivåene, og det finnes ikke noe øvre tak.

- Ansiennitet er viktig. Om du eksempelvis hadde fast avtale på hver tredje helg under utdanningen, skal det medregnes. Du må legge fram dokumenterte attester, sier Høiland.

I helseforetak regnes all offentlig og privat tjeneste, men i kommunen regnes all offentlig tjeneste og privat tjeneste som har betydning for stillingen.

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Omsorgstjeneste godskrives med inntil tre år.

Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.

Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst, adopsjon og videre utdanning medregnes med inntil to år i lønnsansienniteten.

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.

Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Som en hovedregel skjer det ingen avkorting av ansiennitet for deltidsansatte.

Videreutdanning og lønn

Har jeg rett på høyere lønn og tittel som spesialsykepleier når jeg er ferdig med videreutdanning?

Svar: - Det er ingen automatikk i at man får endret tittel og lønn ved gjennomført videreutdanning. Imidlertid må du undersøke om det finnes lokale bestemmelser som sier noe om kompetanse og lønn. Dette kan du eksempelvis finne i lønnspolitisk plan. Stilles det krav om videreutdanning for å få en stilling, må tittel og lønn samsvare med dette, sier Høiland.

Om du har fått stipend fra arbeidsgiver, er dette et signal på at kompetansen er ønskelig og nødvendig. I avtale om stipend og bindingstid, bør du får med at du skal ha tittel og lønn som spesialsykepleier ved fullført videreutdannelse.

- I kommunal sektor fremgår det av Riksmeklingsmannes møtebok at veiledende norm for størrelse på lønnstilleggene bør være minimum kr 20 000 for 1 års relevant videre-/ etterutdanning og /eller relevant vurdert realkompetanse.

For mye lønn

Arbeidsgiver sier jeg har fått utbetalt for mye lønn, og nå vil han trekke meg i lønn for dette. Hvilke rettigheter har jeg?

Svar: Arbeidsmiljøloven paragraf 14-15 setter klare grenser for arbeidsgivers rett til å foreta trekk i lønn og feriepenger, men inneholder enkelte uttak. Blant annet etter skriftlig avtale med arbeidstaker.

- En arbeidsgiver som har utbetalt for mye lønn, har heller ikke automatisk rett til å få beløpet tilbakebetalt. Har du fått for mye utbetalt og du ikke var klar over at det var feil, kan du påberope deg «god tro». Arbeidsgiver som ønsker å få tilbakebetalt for mye utbetalt lønn, må dermed inngå avtale med arbeidstaker om slik tilbakebetaling eller forfølge kravet gjennom de ordinære domstoler. Arbeidsgiver vil da ha bevisbyrden/ dokumentasjonsplikten for at arbeidstakeren som har mottatt for mye lønn, ikke har vært i aktsom god tro, sier Høiland.

Ut fra rettspraksis kan det legges til grunn at arbeidsgivers krav om tilbakebetaling som hovedregel bare vil få medhold der arbeidstaker ikke kan sies å ha vært i aktsom god tro med hensyn til riktigheten av utbetalingen.

Det legges også vekt på om mottakeren kan anses å ha blitt «beriket» av utbetalingen. I tilfeller med løpende lønnsutbetalinger vil man i mange tilfeller kunne hevde at slik berikelse ikke har funnet sted, siden pengene mest sannsynlig har blitt brukt fortløpende i de aktuelle utbetalingsmåneder.

- Det hender at arbeidsgiver holder tilbake lønn med den hensikt at du skal underskrive avtale om tilbakebetaling. Dette er ikke lov. Søk gjerne bistand hos tillitsvalgt/ hovedtillitsvalgt, oppfordrer Høiland.

Klinisk lønn

Jeg er godkjent klinisk spesialist i sykepleie. Hva kan jeg kreve i lønn?

Svar: Det er ikke sentralt fastsatt noen minstelønn for klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie.

- Enkelte helseforetak har i B-dels protokollen bestemmelser om at klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie kan ha mellom 6 000 - 25 000 kroner i tillegg til minstelønn. I Oslo kommune er det avtalt at de på visse vilkår skal ha minst to lønnsrammealternativer mer. Et tilsvarende krav bør også kunne stilles i kommunal sektor, sier Høiland.