Pasientnær forskning

Som følge av den demografiske utviklingen får vi dobbelt så mange eldre over 67 år innen 2050 sammenlignet med i dag. Med en samtidig nedgang i mennesker i arbeid er det viktig at helse- og omsorgstjenester blir så gode som mulig.

Flere overlever og lever med sykdom og skade. Den medisinske utviklingen gjør det mulig for mennesker som rammes av kreft å leve med sykdommen i flere år. Kirurgiske inngrep, som ble ansett for å være dramatiske for få år siden med stor fare for ikke å lykkes, er i dag enkle og ukompliserte. Like fullt vil mange mennesker trenge tjenester fra helse- og omsorgspersonell for å klare seg i hverdagen. Det trengs kunnskap og innsikt for å gi så gode tjenester som mulig. Videre trengs det kunnskap om kronikergrupper. Det er for få som forsker på kronisk syke, hvordan det er å leve med sykdom og hva som hjelper disse i hverdagen.

Datainnsamling

Det er avgjørende å sikre et godt datagrunnlag for å fremskaffe kunnskap om kvaliteten på helse og omsorgstjenestene, om organiseringen av tjenestene og om hvordan brukerne av tjenestene har det. Samtidig er det avgjørende at den tiden som brukes på registrering og rapportering vil resultere i noe mer og ha en funksjon. Norske myndigheter må sikre en kritisk og helhetlig vurdering av hvilke data som skal samles inn. Det er tidkrevende å kontinuerlig registrere opplysninger, og registrering av irrelevante opplysninger vil være sløsing med verdifull tid for helsepersonell. De som registrerer må vite at dataene er relevante og meningsfulle.

Undervisningshjemmetjenester

Gjennom eldreavtalen som ble inngått mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene høsten 2007, fikk KrF gjennomslag for å innføre undervisningshjemmetjenester etter modell fra undervisningssykehjemmene. Dette er viktig av flere grunner, blant annet vil det sikres arenaer der kunnskapsutvikling kan skje. Undervisningssykehjemmene skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. Undervisningssykehjemmene skal etablere samarbeidsavtaler med kommune/sykehjem, høyskole og universitet. Dette har skjedd blant annet med Nasjonalt kunnskapssenter for aldring og helse, FoUsenteret for omsorgsforskning på Gjøvik, samt andre forskningsmiljø rundt omkring i landet (St. prp.nr. 1 (2008-2009). Det er desto viktigere at det samme kan skje i hjemmetjenestene, når vi vet at det er et uttalt politisk mål at mottakere av helse- og omsorgstjenester skal bo hjemme så lenge som mulig. Når hjemmebaserte tjenester skal videreutvikles, må tiltakene være kunnskapsbaserte. Denne kunnskapen mangler på mange områder i dag.

Psykiske lidelser

Utover omsorgsforskning er det behov for kunnskap på en rekke områder, som innenfor psykisk helse. Det trengs kunnskap om psykiske lidelser, og hvordan det er å leve med det. I et forskningsprosjekt om bedring ved stemningslidelser som depresjon og bipolar lidelse, som inngår i Mood Net, et forskningsnettverk i Helse Vest, har brukere deltatt i utforming av problemstilling og premisser for forskningen. Ved å involvere brukere mener forskningslederen, ifølge Tidsskriftet Psykisk helse, at det kan komme frem nye spørsmål og nye svar. Dette er en lovende utvikling, som muligens kan bidra til et mer likeverdig forhold mellom behandlere og pasienter.

Omsorg ved livets slutt

Likeverd knytter en overgang til verdighet. Vi kan vanskelig forestille oss hvilke økonomiske og menneskelige ressurser som må til for å møte behovene i fremtidens eldreomsorg. I takt med at det blir stadig større knapphet om ressursene, og dertil muligheter for omsorgssvikt, vil det komme krav om å legalisere aktiv dødshjelp. En verdig eldreomsorg vil være det viktigste tiltaket for å demme opp for et slik krav. I tilknytning til Røde Kors sykehjem i Bergen er det et forskningsprosjekt som heter «En verdig alderdom - en livsgaranti» som nettopp favner dette. Å dekke grunnleggende behov, både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige, i alderdommen generelt, og i livets sluttfase spesielt, vil trenge kunnskap og kompetanse. Forskning er en nøkkel for å oppnå det. Vi må sikre at mennesker, uansett funksjonsnivå, må få muligheten til å leve slik de selv ønsker og at de beholder sin verdighet.

Politisk oppgave

Det er politisk viktig å styre ressursene dit vi mener det er behov for dem. Foreløpig har ikke den pasientnære forskningen den stilling den bør ha sammenlignet med den medisinske forskningen. Derfor må institusjoner som rår over midler til forskning prioritere disse annerledes. Samarbeidet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, universiteter og høyskoler må bli bedre. Det må bli større sikkerhet for at den utdannelsen man velger vil gi mulighet for å gjøre en karriere innen forskning.