Pensjonskjøret er i gang

Siden årtusenskiftet har det pågått et omfattende utredningsarbeid omkring framtidas pensjon i Norge. Mye er fortsatt uavklart, men en ting er sikkert: Det vil bli store endringer i hele pensjonssystemet. Dagens folketrygd, offentlige tjenestepensjoner og avtalefestet pensjon (AFP) vil alle på en eller annen måte bli berørt.

Uvel 40-åring
Folketrygden har bare så vidt fylt 40 år, men har det ikke så bra. Det er diagnosen stortingspolitikerne har stilt på dagens felles og obligatoriske pensjonsordning - Folketrygden - som ble innført i 1967.

Grunnen er at vi har blitt en befolkning med for mange pensjonister. Alt for mange av oss har også begynt nedtellingen til pensjonsalderen. Samtidig blir det stadig færre til å dekke den framtidige regningen.
Dagens pensjonssystem er ikke lenger «bærekraftig», og meldingen fra stortingspolitikerne er klar: De samlede utgifter til pensjonsutbetalinger skal ikke øke selv om levealderen stiger.

Hvordan vil stortingspolitikerne løse dette? Jo, alle bør vi utsette tidspunktet for å pensjonere oss. Det kan imidlertid vise seg å bli en vanskelig oppgave, skal vi tro en fersk undersøkelse foretatt for Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Her svarer nesten hver fjerde arbeidstaker at de ikke tror de har helse til å stå i sin nåværende stilling fram til normal pensjonsalder.

Jobb lenger
De dystre prognosene i forhold til de samlede utgifter til framtidas pensjoner var bakgrunnen for at Regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen i 2001. Utvalget fikk i mandat å utrede hovedmål og prinsipper for en reform av hele pensjonssystemet i Norge.

Sluttrapporten fra Pensjonskommisjonen ble lagt på bordet til Regjeringen Bondevik II i 2004, som senere samme år fremmet en stortingsmelding som samlet et bredt flertall i Stortinget. Hovedprinsippene i en ny pensjonsreform ble staket ut i en avtale som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. I avtalen ble det slått fast at «Alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og alle år må telle med.» Videre at «Den alminnelige pensjonsalderen må ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres til fortsatt arbeidsinnsats.»

Finansieringen av framtidas pensjoner skal altså skje ved å få flere i arbeid, og at den enkelte arbeidstaker står lenger i arbeid.

Pensjonsforlik
Det ble Regjeringen Stoltenberg II som fikk i oppdrag å utarbeide en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden.

- Det skal lønne seg å arbeide, gjentok statsminister Jens Stoltenberg da han la fram regjeringens forslag til ny pensjonsreform i en ny stortingsmelding høsten 2006. Et forslag som fikk støtte fra et samlet Storting minus Fremskrittspartiet. Det ble undertegnet et forlik om pensjonsreform som blant annet slår fast at:

• det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år.
• det skal være bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid.
• den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år fjernes.
• særaldersgrenser i privat og offentlig sektor må vurderes.

Kravet om å jobbe lenger eller få mindre pensjon per år signaliserer en kursendring i forhold til den tradisjonelle lære, som sier at pensjon er for de som ikke lenger kan arbeide, og ikke for de som fortsatt vil arbeide helt eller delvis.

Øker tempoet
Den nye pensjonsreformen er planlagt gjort gjeldende fra 2010 og skal være innført for alle landets innbyggere innen 2020.
Så er du 44 år eller yngre, vil pensjonen din bli regnet ut etter det nye pensjonssystemet. Det er klart etter at Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen på konferansen «Folketrygden 40 år» i november i fjor annonserte at det nye pensjonssystemet vil bli innført over ti år - ikke femten slik planen opprinnelig var.

Det betyr at 1953-årgangen blir det siste årskullet som får beregnet pensjonen sin 100 prosent etter gammel ordning, mens alle som er født i 1963 eller seinere vil få utbetalt pensjon etter helt ny ordning. For alle som er født mellom 1953 og 1963 blir det litt nytt og litt gammelt.

Hvordan dette konkret er tenkt gjennomført vil om kort tid bli fremmet av regjeringen som en del av lovforslaget til ny alderspensjon i folketrygden.

Veien videre
Når den nye folketrygdmodellen er på plass, vil regjeringen starte arbeidet med å tilpasse regelverket for dagens offentlige tjenestepensjonsordninger til den nye modellen. Det vil skje i forhandlinger med partene i offentlig sektor.

Regjeringen har også satt ned et «superutvalg» med eksperter og representanter for myndigheter og organisasjoner til å utrede en ny AFP-ordning. Også her er det overordnede mål at den nye modellen «må understøtte de mål som er satt for et nytt pensjonssystem blant annet slik at det lønner seg å stå i arbeid etter fylte 62 år». Utredningen er rett om hjørnet, og vil bli en viktig sak i hovedtariffoppgjøret til våren.

Det gjenstår fortsatt mange harde tak før den nye pensjonsreformen er på plass, men regjeringen holder fast på at den skal bli gjort gjeldende fra 2010.