Kvinner lever lenger, men ikke bedre

- Kan vi kalle samfunnet sunt når kvinner ikke får mulighet til å leve sunnere liv, spør Margaret Chan, leder i Verdens helseorganisasjon, og maner til handling.

Rapporten "Women and health: today´s evidence tomorrow´s agenda" viser at det særlig er i ungdom og alderdom at kvinner ikke får den helsehjelp de trenger.

Vil gi kvinner noe tilbake

Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, men disse ekstra årene er ikke alltid fylt av god helse. De ekstra kvinnelige leveårene gjør også at andelen kvinner blant eldre øker, noe som igjen stiller større krav til helsetjenester som ser kvinnehelsens særlige utfordringer.

Verden over er det kvinner som yter størstedelen av helsetjenestene. For eksempel gis 90 prosent av omsorgen til hiv- og aidssyke hjemme, og det nesten alltid av kvinner. Samtidig greier ikke samfunnet å dekke kvinnenes helsebehov. I mange land er det for eksempel en utfordring at seksuelt og reproduktivt helsearbeid bare retter seg mot gifte kvinner, og ignorerer dermed de unge og de ugifte kvinnene. Verdens helseorganisasjon sier det er på tide å gi kvinner noe tilbake.

Vil la jordmødre hjelpe

Eva Sommerseth, leder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund, mener kvinnehelse også er en utfordring for norsk helsevesen.

- Det er mange godt voksne kvinner, for eksempel på sykehjem, som ikke får god nok hjelp til plager som er spesielle for kvinner, sier hun.

Overgangsalder er et annet eksempel.

- Ofte gis bare østrogen, som man ikke vet langtidseffektene av, påpeker Sommerseth.

- Det fins andre måter å tilnærme seg plagene på. Akupunktur kan være ett alternativ.

Sommerseth mener jordmødre har en større rolle å spille innenfor kvinenhelse. Hvis de får mulighet.

- Vi er utdannet til å ta oss av kvinnen gjennom hele livssyklusen. Men kommunehelsetjenesten prioriterer ikke å ansette jordmødre. Kanskje er vi en potensiell utfordring for allmennlegene, selv om de har mye å gjøre, undrer hun.