Sårbar for svingninger

- Jo mer suksessrik sykelønnsordningen er, jo mer kostbar er den for staten, sier forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB), Roger Bjørnstad i sitt foredrag på Arbeidsdepartementets faglige seminar om sykefravær. 

Utgifter på løpende føtter 

Sykelønnsordningen i Norge er sårbar for store svingninger. En av årsakene forklarer Bjørnstad slik:

- Sykelønnsordningen finansieres etter "pay as we go"- prisnsippet.  Det betyr at vi betaler sykelønnsutgiftene løpende over statsbudjettet istedenfor å fondere utgiftene og betale etter hvert som utgiftene dukker opp. Derfor blir systemet sårbart for endringer i alderssammensetningen i befolkningen. Det er en stor utfordring, sier han.

Jo flere eldre og dess færre som er i arbeidslivet, jo vanskeligere blir det å skape balanse mellom utgifter og inntekter.

Nordmenn på jobb

Norge ligger på andreplass over yrkesdeltakelse sammenlignet med OECD land. Island lå i 2008 på førsteplass. Økonomer er usikre på om de beholder den plassen etter at finanskrisen rammet med full styrke.

- Hovedgrunnen til at Norge har verdens høyeste sysselsetting, skyldes at vi har en høyere andel kvinner og eldre i arbeidsstyrken, enn andre land. Hadde vi hatt samme snitt av kvinner og eldre i arbeidslivet som OECD-landene, ville vi hatt 400 000 færre arbeidstakere i Norge enn det vi har - Vi har altså 400 000 flere arbeidstakere på grunn av at vi har inkludert mange kvinner og eldre i arbeidslivet, sier Bjørnstad.

Tall fra SSB og NAV tyder på at sykelønnsordningen og andre velferdsgoder er en av årsakene til at Norge har så høy sysselsetting av kvinner og eldre sammenlignet med andre land.

Hvorfor så høyt...?

- Kan vi forklare utviklingen i sykefraværet? spør Bjørnstad og kommer selv med svaret:

- Dette er komplekst. Mange faktorer må med. Konjukturbevegelser har stor betydning for sykefraværet. Enhver analyse av sykefraværet på et gitt tidspunkt, er dømt til å preges av konjuktursituasjonen på det tidsspunktet, sier han.

Det finnes ingen konsensus blant forskere på hvilken årsak som gjør at når det er gode tider, så øker sykefraværet.

- En teori er at i gode tider er det lettere for folk som er mye syke å få jobb. En annen forklaring som har vært mer diskutert, er disiplineringseffekten. Det vil si at i dårlige tider er både syke og friske redde for å miste jobben, sier Bjørnstad.

Kjønn og sykdom

Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Men hvorfor er det slik?

- Det har ikke jeg forsket på, men jeg har plukket opp endel forskningsartikler og rapporter om tema. Det som er pekt på som en hovedforklaring, er sykdom og fravær rundt fødsel. Ett utvalg som har gått nøye inn i dette, fant at så mye som 50 prosent av kjønnsforskjellene i sykefraværet kan tilskrives graviditet og sykdommer i reproduksjonsorganer.

Må gå dypere

Statistikk viser at sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er svært høyt. Det er en kvinnedominert sektor. Bjørnstad er imidlertid kritisk til å se på kjønnsforskjeller innen en spesifikk sektor.

 - Menn og kvinner har veldig og forskjellige yrker i samme sektor. Når man da sammenligner sykefravær, er jeg litt usikker på hva man får ut av resultateter. Man må kanskje gå enda dypere, sier han.

Inntekt og helse

Av andre forklaringer på hvorfor kvinner har høyere sykefravær, nevner Bjørnstad at kvinner er dobbeltarbeidende, går oftere til lege, har oftere plager og sykdom det ikke finnes behandling for.

- I tillegg tjener kvinner mindre enn menn. Flere forskere har pekt på at det finnes en sammenheng mellom inntekt og helse. Siden 80 tallet har det også skjedd endringer i når kvinner går inn i arbeidsmarkedet. På 80 tallet kom mange kvinner ut i arbeidslivet etter at de hadde fått barn og stiftet familie. I dag er en stor andel kvinner ute i arbeidslivet før de får barn, sier han.

Økning i vannstanden

Økningen i antall eldre i årene fremover, gjør at forsørgerbyrden til hver enkelt arbeidstaker øker. Å opprettholde dagens velferdsordninger, blir derfor en utfordring.

- Det er egentlig ikke riktig å kalle dette en eldrebølge. Hvis vi skal beholde metaforene fra havet, er det mer riktig å kalle det "økning i vannstanden".

Les også: Tøft å være syk i Sverige