Tusen tanker i hodet
Hjemmetjenesten i Ytre Lier hadde et sykefravær på 14 prosent i 2008.
Rognstadbråten er sykepleier og hovedtillitsvalgt.
På brukerkortet står det hva oppdraget går ut på. Morgenstell med toalettbesøk er beregnet til 30 minutter. Å gi medisiner til 10.
Hektisk lørdag
Sist lørdag ble det hektisk: Klokken 7.30 kom telefon om sykdom. Rognstadbråten ringte til 20 kolleger. Tre tok telefonen. Etter 55 minutter fikk hun napp og fikk leid inn en vikar på overtid.
Selv hadde hun en bruker som det er beregnet 20 minutter på. Men det ble 1 time og 20 minutter, og endte med innleggelse. Hun droppet likevel ingen av brukerne. Men det ble kjappe besøk.
- Da lot jeg være å spørre: «Hvordan har du det?».
Rognstadbråten prøver å være rolig selv om hun er forsinket. Sykefraværet er størst i helgene. En ansatt kan ha over 20 brukere på åtte timer. I tillegg to rapporter - og kjøring. Det kan bli seks mil i 30 - 40 soner, gjerne med en traktor foran seg på veien. Rognstadbråten har ennå ikke har fått fartsbot.
Avvik
Noen ganger synes hun at hjemmesykepleierne bør si: «Det oppdraget rakk jeg ikke.»
- Men vi får oss ikke til det. I stedet løper vi enda fortere. Og vi er altfor dårlig til å skrive avvik. Vi prioriterer rapport.
- Tenk om stresset forsvant helt da? Deilig?
- Nei, litt stress er bra! Og det er ingen fare for at det forsvinner. Det er nok av uløste oppgaver.
- Vi har Iplos. Og vi skal innføre PDA.
Det er Rognstadbråten som har ansvaret for opplæringen i det elektroniske arbeidsverktøyet.
- Siden i vår har vi sagt at i neste måned begynner vi. Men nå skal tavla ned.
Hun peker bort på veggen. Der henger lapper med uendelig mange navn og beskjeder. Blyant og viskelær skal erstattes med tasting og informasjon som kan lagres.
Ikke alle gleder seg til det, men det gjør Rognstadbråten.
- Jeg er veldig for alt som kan gjøres elektronisk og tror det er mye tid å spare på det.
Ringe til legen
Spart tid kan for eksempel brukes til et typisk stresspunkt: Ta kontakt med fastlegen og ringe om medisiner. Som betyr telefonkø.
- Dette har vi jo egentlig ikke tid til. Vi har kontakt med pårørende, på telefon og hjemme. De vil ofte snakke med oss. Jeg har aldri sagt til dem at jeg ikke har tid. Hun synes at har man først tatt på seg noe, er det ikke bare å gjøre det halvhjertet. Hun vil jo gjøre det ordentlig.
- Hvor kjenner du stresset?
- I hodet. Tusen tanker. Nakken og skuldrene blir anspent - det er jo så mye oppå der.
- Hva kan du selv gjøre?
- I første omgang være der jeg er der og da. Jeg får stadig tilbakemeldingen: «Du er ikke så stressa, du.» Men inni meg koker det.
Takhøyde
Når hun går hjem fra jobb med høye skuldre, tenker hun ofte: «Husket jeg det?» Eller hun har gitt en muntlig beskjed om en bruker.
- Men jeg vet jeg burde ha skrevet det. Jeg får ta det i morgen, tenker jeg da. Det er veldig typisk. Vi skal jo helst ikke skrive overtid. Hun setter pris på at det er god takhøyde på vaktrommet.
- Vi støtter hverandre. Vi skal jo holde ut i denne jobben.
0 Kommentarer