100 millioner på avveier
Minst 100 millioner kroner som Stortinget har bevilget til blant annet rus- og psykiatriprosjekter, har Helsedirektoratet brukt til ordinær drift, ifølge Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen refser både direktoratet og departementet for dårlig styring, og mener ledelsen må eller burde ha visst om regnskapsrotet.
Les også: |
Rus og psykisk helse var helsepolitiske satsingsområder i 2008, og Stortinget bevilget ekstra penger til disse gruppene.
Helsedirektoratet forvalter penger Stortinget bevilger til ulike formål. Direktoratet hadde i 2008 et budsjett på 9,5 milliarder kroner, hvorav 95 prosent av disse pengene skulle fordeles på 175 tilskuddsordninger.
Tilskuddene skulle gå til kommuner eller frivillige organisasjoner. Riksrevisjonen har nå kontrollert om alle pengene er brukt i tråd med Stortingets bevilgninger. Og det har de ikke, ifølge revisjonen.
100 millioner kroner av midler Stortinget har bevilget til tilskuddsordninger, har gått til intern drift av direktoratet.
- Vi ser ikke bort ifra at det kan dreie seg om et enda større beløp, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Jens Gunvaldsen.
- Hvor alvorlig er dette?
- 100 millioner kroner er mange penger - selv i et rikt land som Norge. Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at så mange penger er brukt til andre ting enn det Stortinget har bestemt, sier han.
- Stortinget har bevilget pengene fordi de skal gå til visse brukergrupper. Systemene skal da sørge for at det skjer. Det har både departementet og direktoratet ansvar for. Når det svikter, er det alvorlig, sier Gunvaldsen.
Departementet har i Stortingsproposisjon 1 og videre i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet feilbudsjettert mellom tilskudds- og driftsmidler.
Direktoratet har videre brukt minst 100 millioner kroner av tilskuddsmidlene til drift, ifølge Riksrevisjonen.
Undrende: Ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen
(foran) og avdelingsdirektør Knut Lien har funnet store
feil i budsjettene til Helsedirektoratet.
Rus og psykiatri
Budsjettmerknaden er den strengeste reaksjonsformen Riksrevisjonen kan komme med.
- Det er ganske få virksomheter hvert år som får merknad, sier Gunvaldsen.
Direktoratet er den eneste av Helse- og omsorgsdepartementets 11 virksomheter som får merknader i revisjonen. Helseforetakene er ikke med i Riksrevisjonens regnskapsrevisjon.
- Vet dere hvem som ikke har fått pengene de skulle hatt?
- Vi vet at midler er tatt fra tilskuddsordninger og ført som drift. Det vi kan si, er at mange av disse millionene skulle gått til prosjekter innen blant annet psykiatri og rus, sier han.
- Hvordan vet dere det?
- Fordi dette er de største budsjettpostene. Når vi gjør en revisjon og finner ting som ikke er i tråd med lover og regler, velger vi ofte ut de store budsjettpostene. Vi ser at det flere steder er ført driftsutgifter på poster som skulle gått uavkortet til en pasientgruppe, sier Gunvaldsen.
Ifølge ham bør Helsedirektoratet kunne svare mer detaljert på hvilke prosjekter som ikke har fått pengene de skulle hatt.
- Det er deres jobb å rydde opp i dette etter at vi har påpekt feilene, sier Gunvaldsen.
Reiser og konferanser
Driftsutgifter er et felles begrep som omfatter mange typer utgifter som brukes til å drive en virksomhet, for eksempel Helsedirektoratet.
Eksempler på driftsutgifter er ifølge Riksrevisjonen lønn, lokalleie, reiseutgifter, kurs og konferanser, konsulenttjenester, inventar og utstyr.
Stortinget vedtar årlige budsjettrammer som blant annet fastsetter størrelsen på Helsedirektoratets driftsutgifter. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider deretter et tildelingsbrev til direktoratet hvor de samlede økonomiske rammene for direktoratet inngår.
- Ført på feil post
Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen, benekter at det er pasientgrupper som ikke har fått de pengene de skal.
På gjentatte spørsmål fra Sykepleien, svarer helsedirektøren:
- Helsedirektoratet har ført utgifter på feil post når driftsmidler har blitt ført på tilskuddsposter. Ordinær drift kan forstås som midler til lønn og husleie. Det er det ikke snakk om her, ifølge helsedirektøren.
- For direktoratet føres evalueringer, kampanjer og konferanser som driftsmidler. Problemet er at budsjetter til disse tingene ofte er gitt på tilskuddspost og utgiftene blir dermed belastet tilskuddspost, hvilket ikke er i henhold til Statens kontoplan, ifølge Larsen.
- At utgiftene er ført på feil post i vårt regnskap, medfører imidlertid ikke at midlene er brukt til andre formål enn dem de var bevilget til. Midlene er derimot ført feil i regnskapet, med tanke på Statens kontoplan, og dette jobber direktoratet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet nå med å rette opp, sier Larsen til Sykepleien.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Helse- og omsorgsdepartementet ser alvorlig på at det er budsjettert feil mellom tilskudds og driftsmidler, og har nå satt i gang et arbeid med å gjennomgå regnskapsføringen mellom tilskudds- og driftsmidler i Helsedirektoratets regnskap.
Helseministeren avviser imidlertid å ha kjennskap til at noen grupper ikke har fått pengene de skal.
- Departementet er ikke kjent med at noen tilskuddsmottakere ikke har fått tilskudd fordi deler av bevilgningen har gått til statlig drift. Vi er orientert om at direktoratet i intervju med Sykepleien har uttalt at direktoratet ikke har fått tilbakemeldinger på feil i utbetalinger av tilskudd, sier helseministeren.
- Utgiftene relaterer seg til konsulenttjenester for evalueringer, informasjons- og kampanjetiltak, publikasjoner samt kurs-, konferanse- og opplæringskostnader knyttet til handlingsplaner og tilskuddsordninger. Dette er produkter og tjenester som også kommer tilskuddsmottakere og brukerne til gode. Det har ikke blitt ført lønnskostnader på tilskuddspostene, sier helseministeren.
Undrende til direktoratets tolkning
Ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen er forevist svarene fra Helsedirektoratet og Helsedepartementet.
- Jeg stiller meg undrende til Helsedirektoratets og departementets forståelse av saken, sier han.
- I Riksrevisjonens rapport heter det at 100 millioner kroner ikke er brukt i samsvar med Stortingets forutsetninger for bevilgningene, og at regnskapsføringen er i strid med bevilgningsreglementet. I sin innstilling har Kontroll- og konstitusjonskomiteen også forutsatt at tilskuddsmottakerne blir kompensert. Ut fra dette er det vanskelig å forstå hvordan direktoratet og departementet kan oppfatte at dette bare er et regnskapsteknisk problem, sier han.
Går gjennom budsjettene
Kontroll- og konstitusjonskomiteen krever at departementet sørger for at direktoratets feilbruk av tilskuddsmidler blir rettet opp.
- Har dette blitt gjort?
- Nei, sier Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet.
- De 100 millioner kronene har gått til legitime formål med hensyn til bevilgningene, på mange steder formål som Stortinget eksplisitt har beskrevet i sin budsjettbehandling, eller formål som Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å gjennomføre i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet.
- Tar dere denne kritikken alvorlig?
- All kritikk fra Riksrevisjonen er alvorlig, og tas alvorlig. Vi har sammen med Helse- og omsorgsdepartementet prøvd å rydde i dette. Det vi gjør er å gå gjennom disse budsjettpostene, så det vil vises mer nyansert hvilke deler av bevilgningen av en handlingsplan som bør være på en 60-post eller 70-post, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
Enkelt forklart er 60-poster penger som skal til kommunene, og 70-poster penger som skal til frivillige organisasjoner eller andre. Ordinær drift skal føres på 20-poster.
Ingen garantier
- Kan du garantere at pengene på Helsedirektoratets budsjett har gått til det Stortinget har bestemt?
- Det er alltid farlig å bruke ordet garantere for alt man gjør. Helsedirektoratet er en stor virksomhet. Vi har 175 tilskuddsordninger og forvalter over ti milliarder kroner. Noen komplett blanko på at alt er perfekt, vil jeg ikke avgi.
Han mener imidlertid at kritikken fra Riksrevisjonen på bruken av de 100 millioner kronene, ikke går på at pengene ikke er brukt til legitime formål.
- Har Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget misforstått, som ber dere om å rette opp i dette?
- Nei, vi holder på å rette opp.
- Hva skal dere rette opp?
- Det vi skal rette opp er først og fremst å vise hvilke poster disse utgiftene hører hjemme på.
- Men det Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om, er at direktoratets feilbruk av tilskuddsmidler blir rettet opp, slik at tilskuddsmottakerne blir kompensert. Mener du at det er en feilslutning fra Kontrollkomiteen på Stortinget at det er noen grupper som skal ha tilbakebetalt penger?
- Jeg tør ikke kommentere den kommentaren fra komiteen, det spørsmålet må du stille til departementet.
- Så det du sier, er at det ikke er noen tilskuddsmottakere som skal bli kompensert her?
- Ja, slik jeg oppfatter kritikken fra Riksrevisjonen, så tror jeg ikke at konsekvensene av det revisjonen peker på, er at noen frivillige eller kommuner har fått for lite penger, sier Larsen.
- Og du mener at Riksrevisjonen heller ikke mener det?
- Ja, det er slik jeg oppfatter Riksrevisjonens kritikk.
Har ikke ryddet opp
- Hva gjør dere nå med denne saken?
- Vi jobber nå med å gå gjennom disse postene og føringene. Vi har ikke avdekket at noen ikke har fått pengene de har krav på, vi oppfatter heller ikke at Riksrevisjonen mener det.
- Har dere rettet opp i budsjettene nå?
- Nei, vi har ikke rukket det. For 2009-budsjettet blir det det samme. I 2010 håper vi at vi klarer å gjøre noe med det, men helt bra blir det ikke før 2011. Da håper vi det er ordentlig ryddet i statsbudsjettet på dette.
- Kanskje skulle vi tatt kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet om dette tidligere, og sagt at dette kan fremstå som uryddig, og at det fremstår som rart at dette blir belastet på 60-post når det egentlig er en 20-post. Men det er en annen type kritikk enn at vi har misbrukt penger, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
- Må eller burde visst
Riksrevisjonen mener ledelsen i direktoratet og departementet må eller burde ha visst om budsjettrotet.
- Tyder revisjonen på at det er snakk om bevisst feilføring?
- Vi kan ikke si noe om dette har vært bevisst feilføring eller ikke, men feilene er av en slik karakter at ledelsen i direktoratet må ha visst - eller burde ha visst om dette, sier ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen.
- Tyder denne saken på dårlig ledelse?
- Det dreier seg i alle fall om dårlig styring, sier han.
- Tyder revisjonen på at helseministeren eller helsedirektøren har vært klar over at 100 millioner av tilskuddsmidlene er brukt til drift?
- Visste de det ikke, er det også et tegn på dårlig styring. Vet de det, burde de forhindret det, sier Gunvaldsen.
- Forholder oss ikke til Stortinget
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sier han først fikk vite om budsjettfeilene da Riksrevisjonen gjorde ham klar over det.
- Riksrevisjonen mener dette tyder på dårlig styring i direktoratetog departementet?
- Det høres alvorlig ut, og jeg har ikke behov for å skyve fra meg ansvar. Men den veldig sterke kritikken som går på at noen ikke har fått de pengene de skal ha, mener jeg Riksrevisjonen ikke har rettet. Vi rydder i dette. Det er ikke slik at frivillige organisasjoner ikke har fått det de skal, sier han.
På gjentatt spørsmål om det er en feilslutning av Kontrollkomiteen som krever at tilskuddsmottakerne må få kompensasjon, svarer helsedirektør Bjørn-Inge Larsen at han ikke vil mene noen ting om det, og:
- Vi forholder oss ikke til Stortinget, vi forholder oss til Helse- og omsorgsdepartementet.
Store beløp
Gunvaldsen kan ikke huske andre revisjoner hvor så store beløp er blitt feilført som driftskostnader. Riksrevisjonen ber i sin merknad departementet og direktoratet om å rydde opp i regnskapsføringen.
- Det må bli tydelig hva som er drift, og hva som er utgifter som skal gå direkte til brukergruppene. Det må bli krystallklart at pengene Stortinget bevilger skal gå uavkortet til brukergruppene. Det er uheldig når dette blandes sammen.
- Slipper ikke saken
Hvilke konsekvenser regnskapsrotet skal få, er det Stortinget som bestemmer.
- I tillegg vil vi følge dette opp. Vi slipper ikke saken før alt er i orden, sier Gunvaldsen.
Mest lest
0 Kommentarer