Rike pårørende bremser utskrivning

Hvorfor har enkelte bydeler i Oslo utskrivningsklare pasienter liggende mens andre ikke har det? Dette spørsmålet ble grunnlaget for prosjektet "Pasientflyt", et samarbeid mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Prosjektet omfattet Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus, og det var i særlig grad problemer knyttet til Diakonhjemmet som fikk oppmerksomhet.

– Hvorfor ble bare 60 prosent av de utskrivningsklare pasientene ved Diakonhjemmet utskrevet innen 10 dager etter utskrivningsdatoen når tilsvarende tall for Lovisenberg var på 90 prosent? undret prosjektleder Knut Egger, som til daglig er bydelsdirektør i Oslo kommune.

  Overraskende fakta

Diakonhjemmet og Lovisenberg representerte to store sektorer – på henholdsvis 119 000 og 145 000 i 2008. Prosjektgruppen hadde flere hypoteser på hva som utgjorde den store forskjellen på liggetider.

– Diakonhjemmet hadde en betydelig større andel eldre pasienter. Derfor skulle en tro at det var denne forskjellen i pasientgruppen som var problemet, sier Egger.

Men dette var ikke tilfellet. Derimot var det andre ulikheter mellom bydelene som forbauset.

  Mer krevende pårørende

De bydelene som ligger på vestkanten i Oslo og sokner til Diakonhjemmet har de beste levekårene i Norges. Lovisenberg, som betjener indre del av Oslo Øst, har pasienter med dårligst levekår i landet. Dette ga utslag i at ressurssterke pårørende ved Diakonhjemmet hadde større krav og forventningene til bydelens tilbud enn pårørende i Oslo Øst. Prosjektgruppen konkluderte med at bedre levekår i vest førte til flere sykehusinnleggelser og økt behov for kommunale tjenester.

– Pårørende på vestkanten ble gitt for store muligheter til å påvirke bydelens tilbud. Samtidig kjente legene ved Diakonhjemmet for lite til hva bydelen kunne og burde tilby. Lang liggetid førte også til at pårørende og lege fikk for lang tid til å drøfte pasientens tilbud i kommunen. Og uten at kommunen var involvert, legger han til.

  Samhandling er nøkkelen

Med disse opplysningene for hånd kunne prosjektgruppen avmystifisere myten om at forskjeller i liggetid skyldes forskjeller i tildelte rammer og levekår. Samtidig kunne ikke tallmaterialet underbygge hypotesen om at de to sykehusene har forskjellig utskrivningspolitikk. Løsningen besto i å endre rutiner og få til bedre samhandling mellom aktørene.

Ved prosjektets slutt, i juni 2009, ble antall pasienter med liggetid over 10 dager ved Diakonhjemmet fra bydel Frogner, redusert fra 10 til 4. Bydel Ullern gikk fra 12 til 2 pasienter mens bydel Vestre Aker gikk ned fra 17 til 1 i et tidsrom på 13 uker.

– Lovisenberg inviterte bydelene til å fortelle om tjenestene sine. Da oppdaget de at tilbudet var fire ganger så stort som sykehusets, forteller Egger.