Vil ha full jobb – og tid til familien

Siden 1970-tallet har deltidsarbeid vært svært utbredt blant sykepleiere. Det har dessuten vært langt vanligere i denne yrkesgruppen enn blant andre norske kvinner med tilsvarende utdanningsnivå. 

Mye tyder på at sykepleieres interesse for deltidsarbeid er på retur. I årene framover kan vi vente en kraftig økning i etterspørselen etter sykepleiere. Dette er derfor en svært positiv utvikling.

Tre årskull sykepleiere

I en studie som nylig er publisert i «Søkelys på arbeidslivet» sammenligner jeg bruken av deltid i tre årskull sykepleiere. De avsluttet utdanningen i henholdsvis 1977, 1992 og 2003.

Resultatene viser at de aller fleste sykepleiere begynner yrkeskarrieren med heltidsarbeid. Overgangen fra heltid til deltid skjer gjerne i forbindelse med at kvinnene får omsorgsansvar for egne barn. Dette mønsteret finner vi for alle tre kullene. Jo flere barn, jo vanligere er det å arbeide deltid.

Det yngste årskullet av sykepleiere skiller seg likevel klart fra de to eldste, fordi de arbeider langt mindre deltid. Omfanget av deltidsarbeid er halvert fra 1992-kullet til 2003-kullet. Mens halvparten av kvinnelige sykepleiere utdannet i 1977 og 1992 arbeidet deltid seks år etter at de hadde fullført utdanningen, gjelder dette 25 prosent av sykepleiere utdannet i 2003.

Mer deltid enn i andre grupper

Sykepleiere har altså fulgt samme utvikling som andre norske kvinner. Flere arbeider heltid også etter at de blir mødre. Men denne studien viser at det fortsatt er store forskjeller i arbeidstidsmønsteret til sykepleiere og andre høyt utdannede kvinner. Innenfor andre høyskoleyrker arbeider rundt ti prosent av kvinnene deltid seks år etter fullført utdanning. Dette gjelder både de som arbeider i yrker med kvinnemajoritet og i yrker med en mer likelig fordeling av kvinner og menn.

Tradisjonelle sykepleiere?

En forklaring på at det jobbes mer deltid blant sykepleiere enn blant andre høyskoleutdannede kvinner kan være at sykepleiere er mer tradisjonelle i sine holdninger til arbeidstid. Resultatene tyder på at det er tilfelle. Sykepleieryrket rekrutterer flere deltidsorienterte kvinner enn andre høyskoleyrker. Selv i dag hvor det er relativt få unge sykepleiere som arbeider deltid, rapporterer et stort flertall at de er opptatt av å ha gode muligheter til deltidsarbeid. Riktignok avtar deltidsorienteringen noe utover i yrkesløpet, men fortsatt er det forskjeller mellom sykepleiere og andre høyskoleutdannede kvinner.

Svekket deltidskultur?

Det er vanlig å vise til at sykepleieryrket er preget av en deltidskultur og at denne påvirker kvinnenes holdning til arbeidstid. Deltidskulturen speiler tradisjonelle holdninger til kvinners yrkesdeltakelse og bygger på en forestilling om at den «gode mor» arbeider deltid for å ha mer tid til familien.

Resultatene i denne studien gir grunnlag for å spørre om deltidskulturen fortsatt er levende i sykepleieryrket. Hvordan skal vi forstå at flertallet av unge sykepleiere med egne barn arbeider heltid? Det gjelder også de som er positive til deltidsarbeid. En forklaring kan være at den økonomiske situasjonen til unge sykepleiere gir lite rom for å redusere arbeidstiden selv om de skulle ønske det. Vi kan heller ikke se bort fra at kvinnene ønsker å ha muligheten til å redusere arbeidstiden, men at de holder det åpent om de skal arbeide deltid når de får barn.

Stillingsstrukturen bremser

Mekanismene bak sykepleieres arbeidstidsutvikling er sammensatt. Sykepleieres positive holdning til deltidsarbeid kan ikke forklare etterslepet i bruk av deltid alene. Det er liten tvil om at stillingsstrukturen – fordelingen av heltids- og deltidsstillinger – spiller en viktig rolle. Dette gjelder særlig for utviklingen av heltid det siste tiåret.

For å endre arbeidstiden i retning av mer heltidsarbeid, er det en nødvendig forutsetning at flere sykepleiere ønsker å arbeide heltid. Men dette er ikke tilstrekkelig. Utøverne må også gis mulighet til å få heltidsstillinger. Dette har ikke alltid vært tilfelle for sykepleiere. Stillingsstrukturen har de siste årene hatt for få heltidsstillinger og lange deltidsstillinger i forhold til etterspørselen.

Mangelen på heltidsstillinger tilsier at stillingsstrukturen har fungert som en brems på heltidsarbeid.

Haster med flere heltidsstillinger

Dersom arbeidstidsmønsteret til 2003-kullet representerer en ny utvikling blant sykepleiere, vil omfanget heltidsarbeid øke kraftig i årene framover. Men da vil den stillingsstrukturen vi har i dag bli et problem. Det er for få heltidsstillinger. Studien «Deltidsarbeid på retur?» viser at det haster med å tilby heltidsstillinger og store deltidsstillinger til alle pleiere som ønsker det. Underskuddet av heltidsstillinger knyttes vanligvis til arbeidsgivernes behov for fleksibel arbeidskraft som kan dekke behovet for pleiere ved sykefravær og permisjoner. Men ifølge Skift- og turnusutvalget er det flere kompliserende momenter. Det kan være vanskelig å oppnå et tilstrekkelig antall heltidsstillinger uten samtidig å endre forholdet mellom arbeid i ukedager og helg for sykepleiere. Ved å løse denne utfordringen reduserer ikke bare undersysselsetting i en sektor med mangel på arbeidskraft, men også et framtidig underskudd på pleiepersonell.