Whats s in it for me?

Et av mine sterkeste minner som leder i helsetjenesten var møtet med en vel 90 år gammel murer. Han var rullestolbruker, brukte snus, var mager, men hadde en senesterk kropp som bar minner om et liv med mye slit og hardt kroppsarbeid. Har var klar i toppen og hadde den utstråling som preger et menneske som aldri har latt seg tråkke på.

Han visste hva han ville. Hver gang han skulle snakke med meg, dro han frem fagforeningsboken.

Den var rød. Han hadde den i lommen på skjorten. Hver side var dekket med fagforeningsmerker som dokumenterte hans medlemskap. Han hadde betalt kontigenten til Murernes fagforening i alle år. Han hadde gjort sin plikt. Tjent land og folk gjennom hardt arbeid. Det visste han. Den røde, slitte boken, han hadde i sin skjortelomme var bevis for det. Han hadde gjort sin plikt. Han krevde sin rett.

Den gamle mannen bar i seg en stolthet som jeg ofte savner hos de som idag selger sin arbeidskraft. Han så ikke ned på seg selv fordi han ikke hadde utdannelse. Han verdsatte sitt eget liv og sitt eget virke. Han visste at murere hadde vært nødvendige for å bygge landet. Verdier skapes ikke av transaksjoner på børsen. Verdier skapes av arbeid. Penger er størknet svette. Jeg tror det var Arne Garborg som sa det en gang. Den gamle mureren kroppsligjorde budskapet på en god måte. For meg var han eksempel på en mentalitet som er et savn i dag. Han spurte aldri: what s in it for me? Det var ikke en egoistisk betraktning som gjorde han til ihuga fagforeningsmenneske. Det var en del av hans mentalitet. Han ville løfte opp gruppen av murere.Han var en del av et fellesskap. Å stå utenfor dette fellesskapet var aldri i hans tanke. Han visste når han skulle snakke med meg, at det lå en styrke i den røde boken han slo seg på kneet med. "Du Nygaard, hør her...osv.!" Bak han sto titusner av arbeidere som siden midten av 1900-tallet hadde kjempet for rettigheter - for fellesskapet og for individet.

Forskjellen på denne mureren og dagens arbeidstakere er mange. Vi lever i en annen tid. Pengenes mentalitet har erobret våre sinn. Vi har fått et mer individualistisk fokus - på godt og ondt. Vi lever i en velstandsboble der vi aldri vil bli fornøyde fordi det alltid vil være noe vi ikke har, som noen forteller oss av vi bør ha. Vi har internalisert markedets språk og verdier. Vi har gjort dem til våre egne. Jeg sier vi, fordi jeg ikke kan frasi meg at også jeg preges av dette. Dette er vår tids store manipulering. Den vi utsettes for hver dag. Havesyken finnes det ikke noe vaksine imot. Når vi spør hva får jeg ut av What s in it for me? synliggjør vi nettopp denne havesyken. Den havesyken som gir vekst til handelsnæringen som mer og mer selger oss produkter produsert i Kina. Da jeg selv var selger og hadde gjennomgått diverse salgskurs, lærte jeg at det viktigste var å få den potensielle kjøperen i kjøpemodus. En måte å gjøre dette på var å personliggjøre verdien av varen slik at vedkommende fikk en opplevelse av betydningen varen ville ha for han som person. Dette handlet om industriell markedsføring, ikke om private kjøp. I det private salgsmarkedet er personliggjøringen av salget enda viktigere. Selve kongeveien til å øke omsetningen. Selgerne selger ikke lenger produkter - de selger metaprodukter - verdier og livsstil. Vi er markedet. Markedet er oss.

"Når vi skal "selge inn" ideen om betydningen av å være fagorgansert, brukes også den individualistiske tilnærmingen. Hva får du som medlem ut av fagforeningskontigenten? Whats in it for you? Vi presenterer fordelene som medlemmet vil ha for seg selv og sin familie. Vi må overbevise om at det er en fornuftig måte å bruke pengene på. Sånn var det ikke for mureren som jeg innledet å fortelle om. Han hadde en mentalitet i seg om at fellesskap gir styrke. Dette er den solidariske vinklingen. Den vinklingen som har båret frem våde velferdsstat og arbeidernes rettigheter, hovedavtaler, tariffavtaler osv. Ingen skulle noen gang måtte fortelle han hva han ville få ut av sitt medlemsskap i murernes fagforening. Når han dro frem fagforeningsboken, fikk han meg til å lytte. Det ga han respekt. Han ble hørt. Det var en bieffekt av den kraft som lå i den røde boken. Aldri hadde han tenkt : hva får JEG ut av dette! Jeg savner denne mentaliteten idag!"