Tar ansvar for oppgaver ingen eier
- Sykepleiere har en tendens til å ta oppgaver både over og under sin plass i sykehushierakiet. Det slår forsker Nina Olsvold fast i sin doktoravhandling. Konsekvenser er stress og uklarhet om hva yrkesgruppen egentlig bidrar med.
Nina Olsvold er sosiolog og har skrevet en doktoravhandling om den sosiale organisering av ansvar i sykehus. Hun disputerte i november. Hun har undersøkt hvordan strukturelle og relasjonelle faktorer innvirker på hvordan ansvar organiseres og utøves. I fire måneder observerte hun fire sengeposter på tre forskjellige sykehus. I alt intervjuet hun 30 sykepleiere og 7 leger om hvilket ansvar de formelt følte at de hadde - og hva de faktisk tok ansvar for.
Oppstykket
Olsvolds funn viser at det er lite stabilitet og kontinuitet i
arbeidet med sykehuspasienten. Arbeidsdagen for de ansatte på
sykehuset er oppstykket. Ansvaret for pasienten er fordelt på mange
hender. Høy grad av arbeidsdeling og turnus- og vaktordninger
svekker personkontinuiteten rundt pasienten.
Leger og sykepleier er derfor gjensidig avhengige av hverandre
for å gjøre en god jobb med pasienten. Det kreves samarbeid og
fleksibilitet. For sykepleierne er det imidlertid et problem at
leger og sykepleiere agerer forskjellig. Mens leger i større
grad definerer sitt formelle ansvar innefor avgrensede
rammer, beskriver Olsvold sykepleiernes som "organisatorisk
uavgrenset".
- Sykepleierne føler at de er i sentrum av begivenhetene. De
føler i større grad enn legene at de har et ansvar for "at alt er i
orden" rundt dem, sa Olsvold da hun forsvarte sin doktoravhandling
på Ullevål sykehus.
Taus orden
Forskeren har forsøkt å komme bak den formelle formen for
ansvar som sykepleiere har på sykehus, for å finne ut hvilket
ansvar de
faktisk tar. På sengepostene hun observerte, var
det en taus orden mellom leger og sykepleiere.
- Det var lite åpen kommunikasjon. De hilste ofte ikke på
hverandre en gang. Legene var også lite komfortable med å
snakke om ansvarsforhold til sykepleierne, slår Olsvold fast.
Avhandlingen viser at sykepleiere tok ansvar for en rekke
uformelt delegerte og uspesifiserte oppgaver. Når verken leger
eller andre "eide" oppgavene, tok sykepleierne dem.
Forklaringen ligger ifølge Olsvold delvis i den hierarkiske
relasjonen mellom sykepleiere og leger. Når legen ikke eksplisitt
definerer en oppgave som "sin", iler sykepleieren til for å få den
gjort. Det gjør ikke saken bedre at sykepleiere ofte har problemer
med å artikulere hva de faktisk gjør. Da ender det ofte med at de
gjør "alt" som ellers ikke blir gjort.
Moralsk stress
Sykehusorganisasjonen er gjennomgående tjent med denne
situasjonen. Så lenge resultatene er bra, vil ledelsen ikke ivre
veldig for å avgrense sykepleiernes ansvar.
Nina Olsvold mener imidlertid at for mye ansvar til
sykepleieren også kan gå ut over både pasientsikkerhet og
effektivitet. Yrkesgruppen vil oppleve stor "moralsk stress":
Sykepleierne føler at de ikke har rammer til å utøve god sykepleie,
at de må tenke på utskriving hele tiden og følgelig føler
seg hensatt til et slags "produksjonssamlebånd". Men samtidig skal
de være viktigste person rund pasienten og ta seg av oppgaver som
legen ikke føler seg forpliktet til.
Underkjent
Til syvende og sist slår det hele også tilbake på sykepleierne.
Ved å ta seg i det stille av oppgaver som de formelt ikke har
ansvar for, vil deres rolle og bidrag i pasientbehandlingen og
sykehusdriften bli underkjent, mener Olsvold.
"Ansvar og yrkesrolle. Om den sosiale organiseringen av ansvar
i sykehus"
Doktoravhandling av Nina Olsvold ved Institutt for helse og
samfunn, UiO
0 Kommentarer