Tverrfaglig og trygg akuttberedskap

Bjarkøy kommune består av flere øyer utenfor Harstad, og har 482 innbyggere. Kommunen har satt akuttberedskapen høyt med en stødig tverrfaglighet i bunn. Det er den eneste kommunen i Finnmark og Troms hvor alle kommunalt ansatte sykepleiere trenes til å gi primærbehandling av akutte brystsmerter og hjerteinfarkt, inkludert prehospital trombolytisk behandling.

To timer hver sjette uke

Siden 2000 har de seks sykepleierne trent akuttmedisinske prosedyrer sammen med helsesøsteren, legesekretæren og de to kommunelegene to timer hver sjette uke. Siden 2006 har også ambulansepersonell ansatt på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) vært med på øvelsene. Organiseringsmodellen er såpass original at den nylig ble omtalt i en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening under tittelen "Pleie- og omsorgspersonell i akuttmedisinske team" (F Hilpüsch og kolleger).

– Trygt

Unni Worum har vært sykepleier i 40 år og er fagleder i hjemmetjenesten i Bjarkøy. Hun synes akuttberedskapen har blitt bedre etter at de gikk over til å trene oftere og tverrfaglig.

– Den største forskjellen er nok at det kjennes tryggere nå enn før. Vi får en drilling som ikke nødvendigvis ligger i grunnutdanningen. Før trente vi kanskje en gang i året, selv om vi også da var pålagt å stille når noe skjedde. Nå er vi mer forberedt og situasjonen blir tryggere, sier hun.

– Hvordan er det å trene sammen med så mange yrkesgrupper?

– Den brede fagkompetansen gjør at vi trekker veksler på hverandre. Gevinsten av å øve sammen er at vi får en felles plattform og blir kjent med hverandre. Det er også bra å være mange. Jeg vet hvordan det er å stå alene. I akuttsituasjoner trenger man ofte flere hender enn to. Vi må ta oss av pårørende også.

Formalisert

Worum er glad for at det hele nå er formalisert og at de har fått en opplæringspakke som ligger i bunnen. I artikkelen til Hilpüsch og kolleger står det også at en god akuttberedskap ikke kan baseres på frivillighet, at det forutsetter regelmessig og systematisk trening, etablering av varslingsrutiner, kvalitetssikring og nødvendig avlønning.

– Vi har bakvakter alene. Det er en ekstra belastning, men vi får ekstra lønn for det. Vaktene er innarbeidet i turnusen.

– Får du tid til din vanlige jobb i hjemmesykepleien?

–Ja, så lenge vi er sykepleiere nok, går det bra. Den desentraliserte sykepleierutdanningen har gjort at kommunen har fått stabile sykepleiere i stillingene.

– Når fikk du sist bruk for akutt-kunnskapen din?

– Det er ikke så ofte jeg må ut. Det er kanskje åtte måneder siden nå. Alt er ikke like alvorlig. I løpet av et år oppstår det i gjennomsnitt én dramatisk situasjon. Men kompetansen jeg får er også til praktisk nytte reint sykepleierfaglig.

Oppdatert ambulansepersonell

Hilpüsch og kolleger har foretatt en spørreundersøkelse blant de 44 kommunene i Troms og Finnmark. De mottok svar fra 41. Det viste seg at bare en av fire kommuner trente akuttmedisinske prosedyrer sammen med ambulansepersonellet.

– Hva betyr det for dere å trene sammen med ambulansepersonellet?

– Det er bra fordi de er aktive i flere situasjoner enn oss, i og med at de er ansatt på UNN. Ambulansebåten server fire kommuner, både Bjarkøy, Tranøy, Dyrøy og Ibestad, dermed har de mer trening enn oss.

I slutten av januar skal det være et folkemøte hvor sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy kommune skal diskuteres.

– Får dere fortsette med Bjarkøy-modellen etter at dere blir en del av Harstad kommune?

– Det håper jeg. Vi vil jo fortsatt være avhengige av båt, og denne måten å organisere seg på egner seg som en utkantsmodell for hele Harstad. Ja, egentlig for hele utkantsnorge, sier Unni Worum.