Vil samle spesialiserte funksjoner

Regnestykket blir presentert i rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge» som McKinsey&Company har laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening.

Ifølge rapporten vil investeringer i sykehusbygg gi gevinster både når det gjelder kvalitet og ressurseffektivitet. Det avhenger imidlertid av hvor og hvordan investeringene blir benyttet, ifølge utredningen. Den gir selv svaret: Den positive kvalitetseffekten ved å samle spesialiserte funksjoner på færre steder er godt dokumentert og faglig anerkjent, både i Norge og internasjonalt. Videre vil samling av funksjoner gjøre det mulig å utnytte knappe ressurser og infrastruktur på en bedre måte.

Utredningen baserer seg på offentlig tilgjengelig data og dokumenter, og er kvalitetssikret gjennom supplerende intervjuer med nøkkelpersoner innenfor ulike deler av spesialisthelsetjenesten.

– Konklusjonene i utredningen står prosjektgruppen ansvarlig for, kommenterer forbundslederne i NSF og Dnlf.

Økt etterspørsel

Det er Sintef som har anslått behovet for økning av sengeplasser i spesialisthelsetjenesten til mer enn 30 prosent innen 2030, forutsatt dagens bruk av sykehus. Bakgrunnen er stor økning i andel eldre, endring i sykdomsbildet, teknologisk utvikling og økt forventning til hva spesialisthelsetjenesten kan tilby. Ifølge utredningen fra McKinsey&Company vil imidlertid behovet for sengeplasser kunne reduseres hvis man lykkes med en overgang til mer dagbehandling, bedre intern logistikk og samhandling med førstelinjetjenesten.

Økt investering i medisinsk-teknisk utstyr vil også redusere unødvendig tidsbruk og gi kortere liggetid.

Behov for vedlikehold

Det er i dag et stort vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen i norske sykehus, med det er uklart hvor stort det er. I 2007 kartla Multiconsult bygningsmassen og kom til at utbedringsbehovet var på totalt 55 milliarder kroner, og at det var nødvendig med 20–25 milliarder for å løfte dagens bygningsmasse til en akseptabel standard. McKinsey&Company mener det er et betydelig potensial for arealreduksjon i eksisterende bygningsmasse. Å ta ut 20 prosent av arealet vil for eksempel mer enn halvere det umiddelbare behovet for vedlikehold på 20–25 milliarder.

Viser til Danmark

I steder for å ta utgangspunkt i dagens bygningsmasse vil en mer rasjonell sykehusstruktur kunne gi både økonomiske og kvalitetsmessige gevinster. Det kan skje ved å samle spesialiserte funksjoner og en økt desentralisering av mindre spesialiserte funksjoner. Utredningens konklusjon er at en samling av akuttfunksjoner og spesialiserte funksjosykepleien ner vil gi betydelige stordriftsfordeler.

McKinsey&Company viser i denne sammenheng til Danmark hvor det har vært en forutsetning for nye investeringsplaner at flere funksjoner samles på færre steder. Begrunnelsen er sammenheng mellom volum og kvalitet av helsetjenestene, og at en samling av funksjoner vil bidra til en mer hensiktsmessig utnyttelse av knappe personalressurser, spesialisert kompetanse og utstyr.

”Gitt at Norge har en annen geografi enn Danmark må de skisserte verdiskapningsmulighetene veies opp mot særskilte utfordringer knyttet til geografi og avstander i Norge. I debatten vil det imidlertid være viktig å synliggjøre at større nærhet vil gå på bekostning av kvalitet, utnyttelse av knappe ressurser og kostnadseffektivitet”, heter det i utredningen.

Bedre pasientforløp

Investeringer i bygg handler i bunn og grunn om å intensivere og optimalisere behandlingen i det tidsrommet pasienten oppholder seg på sykehus, blir det påpekt i utredningen, som kommer med følgende anbefaling: For å legge til rette for et mer strømlinjeformet pasientforløp er fysiske rammer en forutsetning, for eksempel gjennom redusert behov for sengeplasser, men flere rom til akutt behandling. Samtidig er sykehus ofte organisert etter medisinsk spesialitet. En mer moderne sykehusstruktur kan muliggjøre en mer hensiktsmessig organisering av sykehusets ressurser inn mot behandlingsforløp.