Årets nyskapning: Tverrfaglig og trygg akuttberedskap

– Trygt

Unni Worum har vært sykepleier i 40 år og er fagleder i hjemmetjenesten i Bjarkøy.

Hun synes akuttberedskapen har blitt bedre etter at de gikk over til å trene oftere og tverrfaglig.

– Den største forskjellen er nok at det kjennes tryggere nå enn før. Vi får en drilling som ikke nødvendigvis ligger i grunnutdanningen. Før trente vi kanskje en gang i året, selv om vi også da var pålagt å stille når noe skjedde. Nå er vi mer forberedt og situasjonen blir tryggere, sier hun.

Fokkes legger til at den årlige opplæringen før 2000 var begrenset til gjenoppfrisking av basal hjerte- og lungeredning, og at sykepleierne på sykehjemmet tradisjonelt ble kontaktet ved akutte hendelser, ofte før AMK ble kontaktet.

– Men etter flere akuttmedisinske hendelser, opplevde vi at vår kunnskap kom til kort. Da kommunelegene kom tilbake fra et akuttmedisinsk kurs ved UNN, ble det bestemt at kunnskapen skulle videreføres til oss, sykepleierne på Bjarkøy, forteller Fokkes.

– Hvordan er det å trene sammen med så mange yrkesgrupper?

– Den brede fagkompetansen gjør at vi trekker veksler på hverandre. Gevinsten av å øve sammen er at vi får en felles plattform og blir kjent med hverandre. Det er også bra å være mange. Jeg vet hvordan det er å stå alene. I akuttsituasjoner trenger man ofte flere hender enn to. Vi må ta oss av pårørende også, sier Worum.

Formalisert

Hun er glad for at det hele nå er formalisert og at de har fått en opplæringspakke som ligger i bunnen. I Tidsskriftet for Den norske legeforening nr. 1 i år, skriver kommunelege Frank Hilpüsch og kolleger blant annet om Bjarkøy-modellen. De mener at en god akuttberedskap ikke kan baseres på frivillighet, men at det forutsetter regelmessig og systematisk trening, etablering av varslingsrutiner, kvalitetssikring og nødvendig avlønning.

– Vi har bakvakter alene. Det er en ekstra belastning, men vi får ekstra lønn for det. Vaktene er innarbeidet i turnusen, sier Worum.

– Når fikk dere sist bruk for akuttkunnskapen deres?

– Det er ikke så ofte jeg må ut. Det er kanskje åtte måneder siden nå. Alt er ikke like alvorlig. I løpet av et år oppstår det i gjennomsnitt én dramatisk situasjon. Men kompetansen jeg får er også til praktisk nytte reint sykepleierfaglig, sier Worum.

– Vi har mellom ti og 15 utrykninger per år. Sist jeg var ute, var faktisk i går, sier Fokkes.

Da ringte pårørende til sykehjemmet før de kontaktet legevakt eller 113. Det var en person som kastet opp og hadde talevansker. De mistenkte hjerneslag. Fokkes tok de primære undersøkelsene og kontaktet 113. Pasienten ble sendt til sykehus, men det ble ikke funnet noe, så pasienten ble sendt til sykehjem på Bjarkøy for observasjon.

– Det er nesten som en vane at pårørende ringer til sykehjemmet. Å vite at vi er der og kan hjelpe dem også i en akuttsituasjon, gir dem mye trygghet, sier Fokkes.

Oppdatert ambulansepersonell

Hilpüsch og kolleger har foretatt en spørreundersøkelse blant de 44 kommunene i Troms og Finnmark. De mottok svar fra 41. Det viste seg at bare en av fire kommuner trente akuttmedisinske prosedyrer sammen med ambulansepersonellet.

– Hva betyr det for dere å trene sammen med ambulansepersonellet?

– Det er bra fordi de er aktive i flere situasjoner enn oss, i og med at de er ansatt på UNN. Ambulansebåten server fire kommuner, både Bjarkøy, Tranøy, Dyrøy og Ibestad, dermed har de mer trening enn oss, sier Worum.

I slutten av januar var det et folkemøte hvor sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy kommune ble diskutert.

– Får dere fortsette med Bjarkøy-modellen etter at dere blir en del av Harstad kommune?

– Det håper jeg. Vi vil jo fortsatt være avhengige av båt, og denne måten å organisere seg på egner seg som en utkantsmodell for hele Harstad. Ja, egentlig for hele utkantsnorge, sier Unni Worum.

– Dette har helt sikkert gitt et bedre akuttmedisinsk tilbud til hele befolkningen som bor i distriktet. Nå utvikler vi en opplæringspakke basert på Bjarkøymodellen til interesserte kommuner, sier Cornelia Yvonne Fokkes.

Pakken skal inneholde et informasjonshefte og en dvd med viktige øvelser og nødvendige prosedyrer og teknikker.

Mer om Bjarkøymodellen: