– Psykiatriske sykepleiere må melde mer

Hvis Oppland er representativt for norske fylker, står det dårlig til med helsepersonells vilje eller evne til å melde sin bekymring til barnevernet. Helsetilsynet i Oppland har utført en kartlegging av fylkets 26 kommuner fra 2008 til og med 2010. De har sett på hvor mange bekymringsmeldinger som kommer fra hvilke deler av helsetjenesten til kommunenes barnevern. Så vidt de kjenner til, er dette første gangen det gjøres i Norge.

– Her er det mange nuller. Det er bekymringsfullt. Selv om det ikke finnes noen fasit på hvor mange meldinger barnevernet bør få inn i løpet av et år, er det antakelig en underrapportering, sier seniorrådgiver Tony Heyerdahl hos Fylkesmannen i Oppland.

Helsesøstrene flinkest

Helsestasjon og skolehelsetjeneste er den helsetjenesten som sender flest bekymringsmeldinger i Oppland. På de tre årene kom det totalt 290 bekymringsmeldinger herfra, til tross for at sju kommuner ikke har svart for denne helsetjenestens del. Sykehus/poliklinikk og andre deler av spesialisthelsetjenesten for barn kommer på andreplass, med totalt 209 meldinger. Så følger fastleger, sykehus/poliklinikk/andre deler av spesialisthelsetjenesten for voksne, annet helsepersonell i kommunen som psykiatriske sykepleiere, tannleger og til slutt legevakt, med 73 meldinger på tre år.

– Vi er særlig overrasket over at psykiatriske sykepleiere kommer så langt ned på lista. De varsler mindre enn leger til tross for at de kommer borti mange foreldre med omsorgsansvar. De bør reflektere mer rundt hva en psykisk syk forelder kan klare av omsorgsansvar, sier Heyerdahl.

Totalt varslet denne gruppen 135 ganger på tre år i Oppland fylke. Gran kommune utmerker seg ved å ha mange meldinger både fra psykiatriske sykepleiere og helsesøstre.

Liten andel fra helsepersonell

Lesja og Vestre Slidre svarte ikke på undersøkelsen og fem av kommunene svarte ikke på alle områdene. Dermed kan ikke Helsetilsynet si hvor stor andel av bekymringsmeldingene disse sju kommunene har fått til barnevernet, som er sendt fra helsepersonell.

To kommuner skårer lavt - i Gausdal og Gjøvik kommer mellom 0-15 prosent av meldingene fra helsepersonell. I disse kommunene kommer også svært lite fra psykiatriske sykepleiere.

I seks kommuner har helsepersonell en andel på mellom 15-30 prosent, fem kommuner har mellom 30-45 prosent, to kommuner har mellom 45-60 prosent og fire kommuner har over 60 prosent.

– Vi har ingen formening om hvor stor denne prosentandelen bør være fra helsepersonells side, men det maner til refleksjon når tallene er så små eller når det ikke er meldinger overhodet fra helsepersonell som har kontakt med mange barn og deres foreldre, sier Heyerdahl

Kommunene må ta grep

Helsetilsynet i Oppland vil nå tilbakeføre resultatene til kommunene, og så blir det opp til den enkelte kommune å gjøre noe med det.

– Vi overlater refleksjonsoppdraget til kommunene. Vi ber også om å få tydeliggjort opplæringsbehovet hos kommunene, sier Heyerdahl.

– Kan de lokale helsetilsynene hjelpe til med det?

– Vi har et rådgivningsoppdrag, så der bør vi kunne bidra ja, sier Heyerdahl.

– Hva tenker du er årsaken til de lave tallene fra helsepersonell?

– Det har vi tenkt mye på, men vi hører jo stadig at for eksempel leger gjerne viser til at det kan forstyrre den terapeutiske alliansen. Ellers krever det en profesjonell tenkning og tilnærming når du ser eller mistenker skade på en unge. Det krever absolutt sitt.

– Trening for eksempel?

– Ja, og en terapeutisk sikkerhet og metode.

– Bør dette mer inn i grunnutdanningen til sykepleierne?

– De bør i hvert fall ha en kunnskapsbasis om dette, sier Heyerdahl.

Tall og grafer fra undersøkelsen vil legges ut på nettsiden til Helsetilsynet i Oppland etter hvert.