Helsefagelevene slutter

Mange elever i helse- og sosialfag faller fra i løpet av videregående skole, særlig mellom andre og tredje skoleår.

– Vi vet for lite om årsakene til frafallet, sier Egil Knudsen, leder for kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD).

Han mener en årsak kan være mangel på læreplasser. I stedet for å begynne i læra, går de videre på skole, på såkalt påbygning.

– Vi kjenner lite til årsakene til at mange velger vekk læreplass. Kunnskapsdepartementet er i gang med å undersøke hvor elevene som velger påbygning i stedet for læreplass ender opp, forteller han.

– Er det i det hele tatt mulig å nå målene om å minske andelen ufaglærte innen 2015?

– KD vil legge frem en stortingsmelding høsten 2011 om helse- og sosialfaglige utdanninger. I forbindelse med dette arbeidet vil departementet se nærmere på rekrutteringen og gjennomføringen av helsefagarbeiderfaget. Vi vil også se nærmere på overganger som bedrer karriereveiene. Arbeidet med å utforme en ny samfunnskontrakt for læreplasser er nå i gang. I forbindelse med dette arbeidet vil status for yrkesfagene og det offentliges forpliktelser til å tilby læreplasser drøftes, sier Knudsen.

KD henviser videre til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på spørsmål om Kompetanseløftet er en fiasko. Statssekretær Tone Toften i HOD svarer.

– Utviklingen i andel med høyere utdanning i omsorgstjenestene er positiv og i tråd med forventningene. Det tar fire år å bli helsefagarbeider. For flere av målene som er knyttet til utdanning er det derfor slik at vi ikke ser resultat av satsingene før etter noen år. Vi vet imidlertid at tilgangen på helsefagarbeidere er problematisk. Derfor er det satt i gang en rekke tiltak knyttet til rekruttering av helsefagarbeidere, både i ungdomskullene og overfor voksne, sier statssekretær Tone Toften.

– Er kompetanseløftet en fiasko?

– Nei. Ulike sider av Kompetanseløftet 2015 har vært evaluert av forskningsinstituttene NIFU og NIBR. NIBRs undersøkelser viser at kompetanseløftet treffer godt og at kommunene er fornøyde både med informasjon og innretning. NIBR finner imidlertid at kommunene søker om mer midler enn det som ligger i tilskuddsordningen per i dag. Kommunene søker om støtte til ansatte som tar grunn- og etter- og videreutdanning, sier hun.

– NIFU konkluderer med at den samlede årsverksinnsatsen i tjenestene har økt under kompetanseløftet, men at veksttakten er noe lav. Andelen som arbeider i større stillinger fortsetter å øke. Det er relativt store regionale og fylkesvise forskjeller i kompetanseprofil og -innsats. Det kan forklares ved strukturelle forhold og av utdannings- og arbeidstilbud i de enkelte fylker. NIFU peker også på den utfordringen som ligger i dagens voksenopplæringsmodell for helsefagarbeidere, sier Tone Toften, statssekretær i HOD.