Ledere må ta ansvar

Kravet om å få ned andelen ufaglærte i pleie- og omsorg kommer fra politikere og fagforbund. Offentlige dokumenter sier at andelen utgjør om lag en tredjedel av alle årsverk i sektoren.

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lisbeth Normann, mener det er vanskelig å si nøyaktig hvor stor del av årsverkene som utføres av ufaglærte.

– Ut ifra stikkprøver som er gjort, ser vi at det er store variasjoner. Det vi vet er at vi finner størst andel ufaglærte i store kommuner som Oslo og Bergen, og andelen går ikke ned. I Oslo har det vært tilfeller hvor sykehjem drives med 80 prosent ufaglærte på vakt, sier Normann.

Lovkrav

– Hvilket ansvar har sykepleielederne i kommunehelsetjenesten for å få ned andelen ufaglærte?

– De har et stort ansvar. I helsepersonelloven står det tydelig at ledere har et faglig personlig systemansvar. Det betyr at sykepleieledere er ansvarlige for at tjenestene utføres på forsvarlig måte og at det er kvalifisert personell på jobb på alle vakter.

– Hva med argumentet om at det er umulig å få tak i kvalifisert personell?

– Sykepleieledere må da rapportere det opp i systemet og sørge for at ledelsen høyere opp tar tak i problemene med å få tak i kvalifisert personell. Ansvaret for dette er både et politisk ansvar, et arbeidsgiveransvar og et virksomhetslederansvar. Selv om det kan være vanskelig å få tak i ønsket personell, ligger lovkravet like fast.

Normann mener at lønn og fagutvikling er to virkemidler som kan bedre denne situasjonen.

– Det er kommuner som får dette til, sier hun.

Lønn og fagutvikling

Anne Moi Bø er leder av NSFs Landsgruppe av Sykepleieledere (NSFLSL). Også hun mener problematikken varierer stort.

– Å gi enkle svar på hvordan man kan få ned tallet, er vanskelig. Som leder av NSFLSL, har jeg forstått at problematikken er ulik fra sted til sted. Det kan se ut som om situasjonen i østlandsområdet er annerledes enn her på Vestlandet hvor jeg jobber, sier hun.

Men det er to områder hun likevel mener er viktig uansett situasjon og som er helt i tråd med Lisbeth Normanns løsninger.

– Det ene er å få flere heltidsstillinger i sektoren, det andre er å tilby høyere lønn. Hv i s ikke dette kommer på plass, er det vanskelig å få søkere til ledige stillinger, sier hun.

Lederansvar

I kommunehelsetjenesten er det stort sett sykepleiere som er ledere på alle nivå. Hvilket ansvar har de for å sikre at de som er på jobb har fagutdanning?

– Regelverket sier at bemanningen skal ha en faglig dekning som er i samsvar med pasientenes behov. Det er et ledelsesansvar, sier Moi Bø.

– Er det slik i virkeligheten?

– Ja, det tror jeg. Det er mange dyktige sykepleieledere i kommuner rundt om som er svært opptatt av dette. Problemet er at vi ikke kan nekte å ta imot pasienter. Vi må ta inn så mange som kommuneadministrasjonen har bestemt. Mange steder er det få eller ingen søkere til ledige stillinger. I slike situasjoner har ledere i realiteten ikke noe valg. De må ta inn ufaglærte, sier hun.

– Er det et holdbart argument at det ikke er mulig å få kvalifiserte søkere?

– Det er i hvert fall slik virkeligheten er for mange. Selv om politikere kutter i budsjetter, endres ikke kravene til kvaliteten på tjenestene vi gir. Det er et misforhold mellom ressurser og oppgaver, sier hun.

Moi Bø er selv leder ved Mosheim sykehjem i Stavanger.

– Har du mange ufaglærte ansatt?

– Nei. Hos oss har vi kun ufaglærte ansatt i små stillingsbrøker for å fylle helgebehovet. Vi har også to ufaglærte som er fast ansatt ettersom de har jobbet hos oss i mange år. Ellers ansetter jeg bare sykepleiere i hele stillinger dersom de ønsker det. Men det kan være vanskelig å få søkere til stillinger.

Moi Bø sier at tallet som regjeringen opererer med om at hvert tredje årsverk er ufaglært sikkert stemmer noen steder, men ikke over alt.

– Det er i hvert fall langt fra slik på sykehjemmet jeg jobber ved. Jeg har heller ikke hørt om andre sykehjem i Stavangerområdet hvor andelen er så stor, sider hun.

Økonomi

Dersom regjeringen skal nå sine mål og få økt andelen fagutdannete, økes også utgiftene.

– Dersom man bare skulle hatt fagutdannete, ville det blitt mye dyrere?

– Ja, det ville blitt litt dyrere, men ikke så mye. Lønnsforskjellene er ikke store. Det er andre ting som koster. Jeg skulle mer enn gjerne ansatt bare fagutdannete i 100 prosent stillinger, og på den måten kuttet ut de små helgestillingene der det ofte er ansatt ufaglærte, men det går ikke. Da ville mitt lønnsbudsjett økt med 90 prosent. Politikerne er ikke med på det. Dersom dette hadde vært en realitet, ville beboerne fått bedre kvalitet på tjenestene og sykefraværet ville gått ned, sier hun.

Det som koster er nemlig helgeturnusen.

– Sykepleiere skal ikke jobbe oftere enn hver tredje helg. Dersom jeg skal få nok hoder å dele helgene på med bare heltidsansatte, ville lønnsbudsjettet blitt nesten doblet. Når politikerne i Stavanger nå i tillegg vil kutte i budsjettene, er det vanskelig å se at problemstillingen vil bli enklere, sier hun.

– Media forvrenger

Når hun ser enkelte medieoppslag, har hun vondt for å kjenne seg igjen.

– Medienes fokus er ofte ensidig negativt. Det gjør også noe med unge menneskers holdninger når de skal velge hvor de vil søke jobb. Hvem vil velge å jobbe i en sektor hvor det virker som om alt er forferdelig? Arbeid på sykehjem er både allsidig, faglig utviklende og spennende. Sykepleierne må ha høy faglig kompetanse for å ivareta et stort spekter av diagnoser hos beboerne og tiltak som iverksettes. Hos oss driver vi målrettet arbeid for å sikre den kompetansen vi trenger relatert til beboernes behov. Vi sørger for å ha spisskompetanse på blant annet slag og lårhalsbrudd, psykiatri, palliasjon og andre relevante områder. Dette gjør vi systematisk gjennom blant annet kompetanseplaner og medarbeidersamtaler. Mediene har et stort ansvar ettersom de påvirker det bildet folk har av sektoren, sier hun.

Arbeidsgiver

Helge Eide er områdedirektør i KS sin avdeling for interessepolitikk. Han mener det er viktig at ledere jobber systematisk for å rekruttere nye.

Han tror ikke kommunene «velger» bort fagutdannete når dette klart påvirker kvaliteten på tjenestene.

– Den helt vanlige problemstillingen er nok at kommunene ikke får tak i kvalifiserte søkere, selv om de forsøker. Uansett har arbeidsgiver et ansvar for at ansatte har den kompetansen som er nødvendig for at det skal kunne gis et faglig forsvarlig tilbud, slik loven krever.

Politiske mål

Det er et politisk mål å få ned den høye andelen ufaglærte. Blant annet gjennom kompetanseløftet og Omsorgsplan 2015. Regjeringen ønsker å

oppnå følgende fordeling:

• 1/3 med helse- og sosialfag på videregående nivå (helsefagarbeidere/ hjelpepleiere omsorgsarbeidere/aktivitører m.v.)
• 1/3 sykepleiere
• 1/3 med annen høyskole og universitetsutdanning (vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, ernæringsfysiologer, psykologer, leger m.v.)